"Ikke vær så gravid da"

[Gjest Svibel]

Hei :evil:

Jeg er så lei av at alle går rundt meg å sier at "Du merker vel hormonene nå?", "Ikke vær så gravid da" etc. Jeg har ikke endret atferd siden jeg ble gravid, men venner syns det er moro å skylde på hormoner og graviditet når jeg ikke vil delta på aktiviteter som jeg heller ikke deltok på tidligere pga manglende interesse for dem.

De kjenner meg utrolig godt, men likevel må de bare kommentere det ekstra nå. Faktisk trot jeg at flere av de er misunnelige og sjalu på meg og mannen min, for vi er den første i venneflokken som venter barn.

Måtte bare få det ut, det er ikke rart at hormontendenser kan dukke opp når slike kommentarer kommer ustanselig

Men vi er lykkelig gravide, Svibel

[Jen]

Høres ut som misunnelse ja. Drit i det, bare kos deg (og det skjønner jeg du gjør).

Jeg hadde motsatt problem. Jeg ble ganske psyko av hormonene, og det ga seg mest utslag i at jeg ble hissig og aggressiv. Prøvde å forklare det for mannen min, men han trodde ikke på det. Han ble like sur og fornærmet hver gang jeg brente av, selv om jeg i rolige stunder sa at han måtte ikke høre på meg når jeg hisset meg opp. Slik var det helt til han leste i et blad at dette var ganske vanlig om man var gravid. DA godtok han det. Gjett om jeg ble sinna da han gledesstrålende kom hjem og sa at "Nå skjønnte han alt!". Kunne han ikke bare tatt mitt ord for det da?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det handler ikke alltid om misunnelse, selv om dette er det argumentet kvinner tviholder på når det gjelder saker som dette.

Faktum er at i jobbsammenheng så er det slitsomt med gravide kolleger som bruker sin tilstand som unnskyldning for ikke å utføre selv de enkleste ting. Jeg måtte en gang rapportere en av våre sektetærer til personalsjefen og gi henne en reprimande. Hun var bare 4 mnd. på vei men klaget og klaget, og hver gang hun skulle inn til meg med ett papir el lign. så måtte jeg høre alt om hvor mye hun hadde kastet opp sist natt, hvor vondt det gjorde i ryggen etc. Jeg ble drittlei etter kort tid og hun ble sykemeldt dagen etter at hun hadde snakket med personalsjefen, det ble nok "for mye for henne" å få beskjed om å skjerpe seg litt.

Hun kom heller ikke tilbake til kontoret, og skal jeg være helt ærlig så er jeg glad for å slippe den ineffektive masekråka.

Gravide kvinner må gjerne klage litt, men ikke til alle og enhver hele tiden- og de burde absolutt kontrollere sin oppførsel- ikke alt skyldes hormoner og andre diffuse "plager".

Milla

[Jen]

Poenget til Svibel var vel at hun har ikke forandret seg, folk rundt henne har bare begynt å skylde alle hennes meninger på hormonene. Sikkert mye for å provosere henne til å gjøre det de har lyst til. Forstår godt at det er utrolig irriterende å bli "umyndiggjort" på denne måten.

Ellers må jeg bare legge til at mine hormonplager i graviditeten var langt fra diffuse. Jeg hadde omtrent null kontroll på det. Nå er jeg ganske overfølsom for hormoner, og tåler ikke p-piller en gang. Med det mener jeg ikke at jeg blir sur eller slikt av det, men blir faktisk så syk at jeg omtrent dør, så jeg kan ikke ta det. Hormoner er sterke saker.

[Gjest Zalomine]

Milla, jeg skjønner at du ble lei av å høre på klagene, men mener du seriøst at en som er 4 måender på vei ikke har noen grunn til å være sliten av graviditeten? Dersom man kaster opp hele natta, ikke sover noe særlig, har hormoner som hopper alle veier i kroppen, og generelt er KJEMPESLITEN, så kan man være det selv om man bare er 4 måender på vei. Antakelig TRENGTE hun den sykemeldingen, og fikk den fordi hun trengte den, ikke fordi hun gikk beskjed om å skjerpe seg. Man innså vel heller at hun rett og slett ikke klarte å utføre jobben, det er meget mulig at slike situajsoner oppstår tidelig i en graviditet. Uten at det er fordi hun ikke gidder, eller at hunble sykemeldt fordi hun ikke takla å få beskjed om å skjerpe seg!

Uten at jeg kjenner situajsonen vil jeg si at slik du fremlegger den, så er du like ufølsom i denne situajsonen som du fremstår i alle andre situasjoner dom har med graviditet og barn å gjøre. Hold deg heller unna å svare.

Til hun som startet tråden: ikke bry deg om dem, det er meget mulig at de er sjalu ja. Eller at de bare er uvitende. Kos deg med den lille i magen du

[Gjest Minnie Emmerdale]

Milla, jeg skjønner at du ble lei av å høre på klagene, men mener du seriøst at en som er 4 måender på vei ikke har noen grunn til å være sliten av graviditeten?

Det som virkelig gjorde meg irritert var at hun ikke selv innså at hun ikke klarte å utføre jobben sin. Hun kunne heller ikke ta imot besøkende på en skikkelig måte.

Når man er gravid så må man selv vite når man skal kaste inn håndkledet, andre skal ikke måtte gjøre det for deg.

Når det gjelder dette med hormoner så er det nesten en "sykdom" blant gravide og alltid legge skylden på hormonene. Det er ikke måte på hva oss ikke-gravide må finne oss i fra alle de hormonelle flodhestene*.

Kvinner klager på at de blir diskriminerte i arbeidslivet når de går gravide, vel, det er jammen ikke rart når mange av dere oppfører dere så grasat som dere gjør. Når man er på jobb så legger man igjen hormonene sine hjemme.

Milla

*denne flatterende beskivelsen kom fra en ytterst høygravid kollega som måtte be om unnskyldning til halve kontorfellesskapet etter ett "hormonelt angrep".

[Gjest Zalomine]

[. Når man er på jobb så legger man igjen hormonene sine hjemme.

Det der viser etter min mening hvor lite peiling du har på det du snakker om....

Jeg er glad jeg ikke er gravid nå, og seriøst, med slike som deg omkring vurderer jeg nesten å holde meg vekke fra KG når jeg en gang blir det, for HADDE jeg vært gravid hadde tårene spruttet nå!

Nei, dette kaster jeg ikke vekk tid på, jeg koser meg heller med tv-kveld.

Til alle gravide: Det finnes noen av oss ikke-gravide (som heller aldri har vært det) som har forståelse for hormoner og deres virkning i en kropp. Kos dere med den voksende magen

[Ingy]

Milla, du er ikke sann!

Er du et virkelig menneske eller en fiksjon? Er du en virkelig kvinne synes jeg det er rart om du aldri har opplevd at du sjøl eller andre kvinner som står deg nær har blitt mer eller mindre styrt av ufrivillige hormonsvingninger. Eller kanskje du har opplevd det, men bare mangler empati og ikke forstått?

Ingy *går hoderystende til seng, lykkelig for at jeg ikke møter mennesker som Milla i mitt daglige virkelige liv...*

[Gjest Hilde]

Ikke rart at jenta ble sykemeldt - dette er det dummeste jeg har lest. Dersom personalsjefen virkelig gav henne en reprimande, så sier det mer om ham enn om henne.

Hva slags makt og stilling har du, Milla på jobben som kan diktere en personalsjef på denne måten ?

Så vidt jeg husker, Milla, så jobber du i Telenor - har de virkelig ikke kommet lenger i det selskapet ??? Dette vitner jo om tilstander på 50-tallet ...

[Queen_of_Darkness]

ikke snakk slik til milla! hun har rett til å si det hun mener!

[Gjest Anonymous]

Som alle andre har rett til å si hva de mener. Dette er et diskusjonsforum!

[Lilletøtta]

Artig å lese hvordan folk som ikke har peiling på dette i det hele tatt uttaler seg..

Jeg må bare le.jeg

av all den uvitenhet.

Har dere noengang blitt flau på andres vegne? :oops: :oops:

jeg blir det avogtil....

[Mills]

Til Svibel, har det på samme måte og ja det er irriterende, når en er akkurat den samme som før er det irriterne å få kommentarer på at du har forandret deg, en annen ting som er irriterende er at hver gang du tar en peanøtt blir det kommentert.

Å ja du er gravid ja, spiser nå...

For helvete jeg har vært matvrak hele mitt liv sa jeg sist gang jeg fikk den kommentaren. Kanskje litt hissig men .. okei det var jeg også FØR jeg ble gravid.

Til Milla .. hmm er du mann?

Ærlig talt, alle mennesker opplever ikke sykdom, smerte, glede, graviditet, dødsfall, latter på samme måte som deg??

merkelig ..

[Gjest Minnie Emmerdale]

Når vi snakker om min kollega så var det rett og slett intensiv masing, flere ganger daglig. Jeg har stor tålmodighet med det fleste typer mennesker men i en arbeidssituasjon som dette var så vil jeg si at jeg foretrakk minst mulig forstyrrelser. Jeg er meget konsentrert når jeg jobber- det vet alle mine kolleger. Men min gravide kollega respekterte ikke dette.

På kontoret vet alle at "Milla skal ikke forstyrres men mindre det er strengt nødvendig"- når jeg jobber hjemmefra som nå er det selvsagt annerledes.

Milla

[Gjest Anonymous]

Svibel: Tror ikke du er alene jeg Jeg har trappet litt ned etter råd fra både jobb og lege. Jeg har nå litt kortere lunte enn vanlig og folk har det vel egentlig mer moro med å si at det er hormoner enn å ta seg nær av det.

Drit i hva folk sier - du føler ikke at du har endret deg selv og det er jo det viktigste.

Ta vare på deg selv, det er det du skal gjøre nå uansett hva folk måtte si og mene

[Furstina]

Jag tror att det måste vara jobbigt för alla parter på många sätt.

När en kvinna på mitt jobb var gravid förra våren blev till och med jag irriterad på en del kommentarer och de ständiga frågorna hon fick. Hon måste ha blivit störd i sitt arbete dessa ständiga kommentarer. (även om de var välmenade).

Det är en annan sak när gravida (eller vanliga "sjuka") ständigt måste kommentera sina krämpor, spyattacker, ryggont etc. Då är det lätt att ledsna på klagandet och sluta bry sig.

Vi kommer långt med måttlighet i det mesta och förståelse för att medmänniskor kan ha det tufft emellanåt. Det behöver inte bara vara graviditeter utan kan vara pengakriser, sjukdom i familjen, kris med vänner eller förhållande.... inget mår bra av att tystas ner helt men man behöver inte påpeka det hela tiden för alla i sin omgivning...

[Gjest Anonymous]

Forstår godt hva du mener milla, jeg er gravid selv, og selv om jeg har slitt med mye kvalme, vondt i ryggen, trøtthet, andpusten het o g svimmelhet nå på slutten, klager jeg da ikke vettet av folk, unntatt typen min, for han må tåle å høre litt

Men prøver å holde meg for god til å klage til andre på jobb, blir jeg for syk til å være der, sykemelder jeg meg heller... jeg har bare vært borte fra jobb i 2 dager pga. av graviditeten, og det var de dagene jeg var som kvalmest, jeg var redd og slett redd for å kaste opp uten å finne et toalett i nærheten av der jeg gikk!

En ting jeg reagerte på Milla, du sa at hormonene legger man igjen hjemme.. man kan ikke legge fra seg graviditetshormoner, de er ukontrollerbare, og det kan være veldig slitsomt å være gravid, bare vent og se! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Det er viktig å huske på at ikke alle seiler gjennom et svangerskap uten problemer. Jeg er nå veldig heldig at det eneste jeg har egentlig er trettheten. Jeg har ikke så mye å klage over heller. For mange er det en psykisk og fysiks påkjenning å være gravid, man kan være glad et øyeblikk, urolig det neste. Enkelte har det mer slitsomt enn andre og har kanskje mer behov for å uttrykke hvordan de har det i denne tiden.

[Gjest Anonymous]

litt_utenom_tema,men...

jeg_må_bare_si_at_jeg_er_ufattelig_lei_av_at_folk_tror_at_man_er

misunnelig_det_øyeblikket_man_har_en_kritisk_kommentar_til_noen

som_er_gravid...

det_er_jo_helt_meningsløst

selv_har_jeg_valgt_å_ikke_få_barn...

og_jeg_er_følgelig_ikke_misunnelig..

--dere_ser_logikke,ikke_sant?

[Klips]

Skjønner hva du mener, Svibel, det er som å bli beskyldt for å være premenstruell bare fordi du har en annen mening enn sjefen, ikke sant?

Selv har jeg ikke merket stort til disse hormonene, er litt lei av å høre om dem hele tiden, man SKAL liksom bli helt hysterisk som gravid. Akkurat som man SKAL være morgenkvalm, enda det er jo ikke så mye over 50% som får det heller.

(Egentlig er jeg jo heldig som slipper unna alle plagene da.)

Har egentlig litt motsatt erfaring av Milla, jeg. Synes det virker som de fleste gravide stritter imot å bli "sykeliggjort" så lenge som mulig, og helst vil jobbe som vanlig uten å klage eller bli tatt spesielt hensyn til.

Men det er kanskje ikke de gravide man legger mest merke til på jobben