prøver å dra IGJEN

[thessa]

Jeg har skrevet om akkurat dette tidligere.

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 4 år, og bodd sammen i 2 av de.

En ting vil jeg si før jeg begynner å legge ut om alle problemer, og det er at jeg elsker samboeren min over alt på jord.

Det begynte vel for et drøyt år siden. Vi har alltid bodd i nærheten av hverandre og kommer fra samme sted.

Vi fant tonen helt fra barndommen av. Aner ikke hvordan det ble oss i utgangspunktet, men sånn ble det nå bare.

Vi flyttet til en større by for et år og jeg fikk meg ålreit jobb som jeg trivdes godt på. Hadde påde fulltidsjobb og ekstra jobb for å klare alt. Det var en befrielse å få flyttet vekk fra venner og familie egentlig.

Vi fant jo forsåvidt ut etter hvert at det ikke var noe blivende sted å bo så vi bestemte oss etter et år å flytte hjem igjen men fortsatt en halvtimes kjøring fra venner og familie.

Jeg er et veldig sosialt vesen men mange og høye antenner. Jeg har alltid hatt mange baller i luften på en gang og jeg er ikke noe innemennske generelt sett.

Samboer var helt lik meg og så plutselig skjedde det noe som gjorde at han ble den kjedeligste, mugne, grinebiteren som alltid satt inne på pc m/ øreklokker så han ikke hørte hvis det var noen forstyrrelser rundt han.

Han var aldri mere med ut. Ikke en gang på bursdagsfestene mine etc. Han snakket ikke med vennene sine lenger. Når man spør om det har skjedd noe så får du som svar at det ikke er noen ting (helt lik sure kjerringer)

Han tar aldri klesvasken, støvsuging, vasking, matlaging etc, det er min jobb;)

Han betaler husleie, og jeg betaler maten som utgjør ca det samme. Det er alltid en økonomisk krangel hengende i lufta fordi han tjener mer penger enn meg og jeg da i tillegg bruker det jeg har til overs på å kose meg med venner eller familie.

Han hjelper bare aldri til og det har vært snakk om dette sååååå forbanna mange ganger og han sier han skal skjerpe seg ( det varer i max 3 dager og så er det tilbake på gamle veier igjen)

Jeg har tidligere skrevet et litt mer nøyaktig innlegg på dette i fjor og fikk mange flotte tips derfra. Jeg pakket bagen og skal til å dra, men da er brått gutten jeg ble sammen med tilbake, men tårer i øynene og full av anger. Så jeg flyttet aldri den dagen (jeg er svak for grining ) men nå angrer jeg som en hund igjen.

Det var greit kanskje en hel måned tror jeg (ikke med sosiale antenner men å snakke med meg og ikke bare sitte foran pcen. ) jeg var faktisk fornøyd og vi hadde det bra en periode.

Men for ganske lang tid så er man tilbake på gamle veier igjen. Jeg klarer ikke å leve med et menneske som er så sært som han, men jeg elsker han jo.

Han viser meg ingen interesse. Det som også plager meg mye er når jeg møtte han så var jeg undervektig. Nå har jeg endelig klart å komme meg opp i en kiloklasse jeg kan leve med og være stolt av, men nå har jeg da brått blitt feit.

Jeg prøver å si til han at str. 36 i klær ikke er stor men han er så ekkel å "drar meg i håndtaka" som ikke er der en gang.. Ikke antydning:)

Noen som har noen fine tips til meg denne gangen også?

Orker ikke mer jeg nå.

[Gjest Gjest]

Beste rådet jeg kan gi er at du gjør det hard og går. Vet veldig godt hvordan det er å bøye av for anger og tårer. Problemet er at du har tydeligvis erfart at han kommer ikke til å skjerpe seg. Når han ikke en gang holder en uke før han er tilbake i det gamle sporet ser jeg ikke så mye håp. Jeg skal selvsagt være forsiktig med å være for konkluderende ettersom jeg ikke kjenner verken deg eller han, men det høres ikke ut som et forhold som er basert på gjensidig respekt og samarbeid.

Lykke til uansett!

[Gjest Gjest1]

Det som slår meg er om han kan være deprimert eller noe sånt? Hva var det som gjorde at han plutselig ikke ville være med og være sosial?

[thessa]

det var grunnet noen av hans venner som prøvde seg på litt mer enn bare sigaretter, og det liker han ikke da hans far har vært litt på kjøret før i tiden. han snakker enda ikke med de. tror ikke han kan være depremert, da han koser seg fælt hvis det kun er hans venner der som ikke har rørt noe stoff.

[Gjest Bøllefrøet]

Det som slår meg er om han kan være deprimert eller noe sånt? Hva var det som gjorde at han plutselig ikke ville være med og være sosial?

←

Det tenkte jeg også..

Ikke bare fordi han lar vær å være sammen med venner, men også fordi han distanserer seg fra deg og bare sitter foran pc'en.

[thessa]

Jeg er 99%sikker på at det ikke er depresjoer.

Dette har jeg hatt mye tidligere med tanke på første innlegg men revmatisme etc etc.

Selvfølgelig kan alle reagere forskjellig men er sikker på at det ikke er det.

[mallina]

Så du vet at han har det bra med seg selv..

Veldig merkelig siden han oppfører seg slik.

Og vær stolt av vekten din du

Str 36 er ikke noe stort nei, og han har ingen grunn til å kalle deg feit!!

Har du prøvd å snakke med ham? altså om hva han føler og tenker, hvorfor han ikke går ut osv.

Hvis du ikke får respons og han ikke vil snakke så si at da drar du (hvis det er det du vil da)

Ønsker deg lykke til

[Jasmin]

Det høres jo egentlig ut som om han har det vanskelig på en eller annen måte...ettersom han forandra seg, tenker jeg...

Jeg var deprimert et par år...og da hendte det ofte at jeg stooorkoste meg med mine venninner likevel! ...en trenger ikke å være lei seg konstant for å være deprimert...

Jeg er VELDIG glad for at kjæresten min ikke valgte å gå den gangen...! (selv om jeg var ei sur kjerring!)

...for all del...jeg mener ikke at du skal bli for en hver pris...men, kanskje han kan bli den samme igjen en gang?

Har du snakka med ham om alt dette? Fortalt ham at du vurderer å dra?

[thessa]

Ja jeg skjønner synspunktene deres og synes det er interessant å finne ut av:)

Han sier nesten ingen ting til meg lenger. Ikke har vi sex lenger heller og det er nesten det værste: )

Men uansett, forrige gang jeg var på vei ut av forholdet sa han ikke noe spesielt som gjør at jeg skal ta et hint på at noe er galt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hva hvis han da har problemer på noe vis. Hva er lurt å gjøre? tydelig at jeg ikke kan hjelpe han..

[Kosejenta]

Kom deg ut av forholdet!!!Virker som du ødlegger deg selv. Som nevnt tidligere,hvis han ikke holder en uke før han er tilbake i det gamle sporet, tror jeg neppe han vil i det hele tatt. Han må jo tydelig være fornøyd med forholdet slik ting er.....men det er jo ikke du, og han ser det ikke en gang....

Lykke til.

[Jasmin]

Viktigste av alt: PRAT med han!!

Om han ikke vil...? Tving ham!! (om nødvendig..bruk makt! )

[Gjest Gjest]

Det er slike menn som bør falle utenfor normale forhold, og sendes tilbake til den evige singeltilværelsen. Men det vil alltid være noen stupide kvinnfolk som klamrer seg til slike også.

[Gjest Skya]

Jeg ville anbefalt deg å ta en lang og skikkelig prat med han. Og fortalt ham om hva som er i ferd med å skje. Kanskje dere kunne fått profesjonell hjelp sammen?

For det er tydelig at du ikke kan bli i forholdet slik det er nå.