liv laga?

[Sarke]

Vet det er skrevet mye om utroskap her på forumet, men....

Kjæresten min pulte en annen natt til lørdag. Eller eks-kjæresten som han nå er. Jeg gjorde det slutt med ham på flekken. Han hadde blitt frista på et nachspiel jeg ikke deltok på. Han sier det ikke er pga forholdet vårt. Han ønsker fortsatt å være sammen m meg (vi har snart vært sammen i 4 år). Men jeg gjorde som jeg hadde lovet meg selv hvis dette kom til å skje igjen. Dette er andre gang. Han gjorde det samme helt i begynnelsen av forholdet vårt også. Noe jeg da ikke fikk vite før etter et år. Heldigvis fortalte han det med en gang nå.

Vi bor ikke sammen, har ikke felles barn og våre familier kjenner ikke hverandre. Problemet jeg har er at jeg ikke klarer å overbevise meg selv at det bør være slutt. Jeg elsker ham som person, men ikke handlingene hans. I tillegg har han et hektisk liv hvor jeg noen ganger føler at jeg så vidt får plass. Spørsmålet er; er dette liv laga? Når vet man at det er tydelig at man må gå hver sin vei?

[tobo]

Etter 4 år er det ikke rart det føles feil uten han.

Men tror du har gjort det rette. Du sparer deg for årevis med bekymringer for om dette kan skje igjen.

Dessuten beholder du stoltheten din. Jeg har mistet min flere ganger, og det føles ikke bra. Man blir veldig usjarmerende av å være mistenksom.

Lykke til hva enn du bestemmer deg for.

[Gjest Lovegeckos]

Stakkars deg

Jeg som sitter på utsiden ser jo at du selvsagt har gjort det riktige ved å dumpe dritten, men jeg skjønner jo at det er lett for meg å si som sitter på utsiden uten følelser for mannen...

Jeg håper du klarer å være sterk, han fortjener deg ikke, og har han gjort det to ganger gjør han det nok igjen på ett eller annet tidspunkt i framtida. Og hva er vel ett forhold uten tillit? Det er jo selve ryggraden i ett forhold, uten det er forholdet hemmet.

Det er masse fisk i havet, kom deg ut på fisketur.

Lykke til.

[Aeriana]

Du gjorde helt rett i å dumpe han. Han fortjener ikke din kjærlighet. Hvis du fortsetter i forholdet kommer du til å få problemer senere. Tilliten kommer aldri til å bli den samme, og forholdet kommer i all sannsynlighet ikke til å vare. Spar deg hodebryet og la han vandre videre. Jeg ble også bedratt en gang, tok han tilbake to ganger og slet veldig i ettertid. Det er ikke verdt det! Tro meg.

[Sarke]

Takk for fine innspill. Det er godt å lese at flere støtter meg i beslutningen. Jeg tror også det handler om å være sterk. Ikke bli tråkka på og beholde stoltheten. Men hva om jeg elsker ham? Den første mannen av fem seriøse forhold. Kanskje bare føles det sånn nå, at jeg ikke kan leve uten ham....

[Jasmin]

Ettersom dere har hatt 4 år sammen er det jo klart at det føles rart...som nevnt tidligere også...

Tror du må vise eks-kjæresten din at dette er alvor! ...du KAN ikke være sammen med en som bare "tilfeldigvis kom til å pule en dame på fest"...det går bare ikke!

Kanskje han forandrer seg...? Hvem vet? Men, det bør han isåfall gjøre mens dere IKKE er sammen...så kanskje dere kan prøve igjen senere engang...?

Han må iallefall forstå alvoret i konsekvensene av å være utro!!

Lykke til! Håper du klarer å glemme han litt iallefall...

Kos deg med gode venninner i fin-været, heller!

[Gjest Gjesta]

Etter fire år trengs det mer enn noen timer på å venne seg til en ny situasjon. Jeg syns du har vært flink som har gjort slik du hadde lovet deg selv. En mann som er utro er ikke noe å spare på, uansett hva for andre gode kvaliteter han måtte ha. Klem til deg

[tobo]

Nei! og pøh! til at du ikke kan leve uten han.

Kan du ikke leve uten noen, vil ikke det være sunt å være sammen noen heller. Man må klare seg selv og egen tilværelse for å være trygg i forhod, er min påstand. Du risikerer å bli selvutslettende dersom du går tilbake etter en slik hendelse og med en holdning om at du ikke "kan" leve uten han.

Enig i dette om at du trenger lenger tid enn noen timer.

Men det er skrekkelig kjipt. Men hold ut. Det blir bedre - helt sikkert!

Du må bare innse:

1. Du kan leve uten.

2. Du har et valg - list opp fordeler og ulemper. Ta valg. (Husk du skal leve med ulempene også - du klarer ikke forandre han.)

3. Dersom du dumper han. Lag og list opp mestringsstrategier. Hva skal du fylle tiden og tomrommet med. Eks. Trening, venninner, hobbyer osv.

4. Avsett tid til å snakke om kjærlighetssorgen. Eks. ikke mer enn .... time/minutter om dagen. Finn venninne,psykolog eller hva som helst som er villig til å høre på deg. Snakk i den tiden - aldri ellers.

5. Ikke snakk for mye med eksen.

smikk smakk smækk - kjærlighetsorgen er kurert. Kanskje.

[Sarke]

Det tar nok noen dager ja, og ikke bare noen timer før jeg egentlig vet hva som er best. Hodet sier kom over ham, hjertet sier bli. Jeg har sendt ham en lang mail hvro jeg lister opp alle mine spørsmål og at hvis vi skal kunne ha et forhold må vi gå til parterapi. Tror problemet ligger i at vi ikke har funnet vår måte å gjøre kjærlighetsforholdet på. Det har gått treigt i det siste og stoppet i utviklingen.

Samtidig er jeg enig i at en person med så lav grense for å gjøre det utenkelige og utilgivelige bør man ikke kaste bort mye tid på. Nå er det hodet mitt som snakker

[Sarke]

og jeg skal jammen bruke dagen i solen med mine venner!!!!!

[Aeriana]

Det syns jeg du skal gjøre

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig med de andre her, du fortjener bedre enn dette. Jeg har blitt tråkka på,overkjørt og mista selvrespekten så mange ganger i ærfaringer med gutter at jeg kunne skrevet en hel bok om det. Om han er villig til å jobbe med det, kjempeflott. Men vil du virkelig la tvilen om at han kan komme til å være utro en 3. gang hengende over deg resten av livet? Spesielt når han tydeligvis er så enkel å friste.

Og hva om det er barn inn i bilde neste gang det eventuelt skjer?

Jeg vet ikke med deg, men jeg ville hvertfall ikke levd i et slik forhold. Finn deg heller en som vet å sette pris på deg og som gir deg den respekten du bør få.Ikke en som hopper i seng med andre fordi han ble så frista.

Og det å være singel er faktisk ikke så ille

[Gjest -eline-]

Det tar gjerne litt lengere tid til aa venne seg til at man er alene. Jeg var den som slo opp med min x etter 4,5 aar, og jeg syntes de foerste ukene var tomme og faele (og det til tross for at det var _jeg_ som tok avgjoerelsen uten at det var noe utroskap ell. involvert)... men man kommer over det.

Tror absolutt du har tatt den rette avgjoerelsen, en gang utro kan vaere et feiltrinn, to ganger... tar du han tilbake er det stor sjangse for at du ikke vil ha tillit til han i det hele tatt, og hva slags forhold er det? Nei, gaa fra han med hevet hode og ikke se deg tilbake.

[Gjest Gjest]

Skjønner at det kan være vanskelig å føle at det er rett å gå fra han når du er så glad i han som jeg får inntrykk av. Men samtidig er det ikke rett å risikere å bli enda mer glad i han, kanskje stifte familie, for så å utsette seg for bekymringer for mange år fremover. For jeg tror ikke dette er liv laga, dessverre.

Hvis det er så "enkelt" for han å gå så langt etter å bli fristet på et nachspiel, og siden dette heller ikke er første gang, tror jeg nok at det kan skje igjen også.

Skulle det blitt noe mer mellom dere, mener jeg at du må være litt "uoppnåelig" en stund, til han skjønner hvor mye han har ødelagt og hva han mister. Og hvis det er viktig for han, gjør han det han kan for å få deg tilbake. Og forhåpentligvis behandler deg bedre neste gang. Da må du også gi klart uttrykk for at dette er siste sjanse, skjer det igjen er det over for godt...

Men jeg tror nok ikke JEG hadde orket likevel. Du fortjener noe bedre.

[iselin]

Hei Sarke!

Skjønner at du har det vanskelig!

Men tenk på deg selv i denne sitvasjonen!

Jeg har alltid sakt at en gang utro ville jeg prøvd å reparere forholdet,men 2 nei!

Klart det er vanneskelig å løsrive seg,4 år er jo lenge.

Kanskje du i underbevisstheten er redd for å bli aleine??

Og at det er den bøygen du må over.?

Jeg ble aleine etter 18 år med samme(er34år).Og det som skremte meg mest var at jeg følte meg aleine...

Men vær sterk,Det er du som kan være rett i ryggen.Vis kjæresten din at dette greier du.Kan hende han tenker at du tok han tilbake sist,og vil gjøre det nå og.Bruk vennene dine,få snakket ut.Man trenger ofte det når man går igjenom noe sånt..Trenger noen råd og gode ord.

Du fortjener en du kan stole 100% på!!!!!

LYKKE TIL

[Gjest Gjest]

Nei! og pøh! til at du ikke kan leve uten han.

Kan du ikke leve uten noen, vil ikke det være sunt å være sammen noen heller. Man må klare seg selv og egen tilværelse for å være trygg i forhod, er min påstand. Du risikerer å bli selvutslettende dersom du går tilbake etter en slik hendelse og med en holdning om at du ikke "kan" leve uten han.

Enig i dette om at du trenger lenger tid enn noen timer.

Men det er skrekkelig kjipt. Men hold ut. Det blir bedre - helt sikkert!

Du må bare innse:

1. Du kan leve uten.

2. Du har et valg - list opp fordeler og ulemper. Ta valg. (Husk du skal leve med ulempene også - du klarer ikke forandre han.)

3. Dersom du dumper han. Lag og list opp mestringsstrategier. Hva skal du fylle tiden og tomrommet med. Eks. Trening, venninner, hobbyer osv.

4. Avsett tid til å snakke om kjærlighetssorgen. Eks. ikke mer enn .... time/minutter om dagen. Finn venninne,psykolog eller hva som helst som er villig til å høre på deg. Snakk i den tiden - aldri ellers.

5. Ikke snakk for mye med eksen.

smikk smakk smækk - kjærlighetsorgen er kurert. Kanskje.

←

Ville bare applaudere dette rådet. Skjelden jeg leser så konkrete og gode råd her inne. Det å sette av x antall tid til å snakke om kjerlighetssorgen, og resten av tiden tvinge seg selv til å snakke om andre ting er veldig lurt. PÅ denne måten kan man tenke mindre på det, og ikke bruke mye av tiden sammen med andre, som man kan bruke på andre og mer opmundtrende ting. Og det å huske at dette var et valg, og at alt i livet er valg. Klart du kan leve uten han(selv om jeg vet det føles veldig tomt nå) for du kan velge alt her i livet, og her har du gjort et kjempe valg om at du fortjener respekt. Et slik valg er det som gjør at du blir lykkelig i det lange løp.