Venner

[Gin Tonic]

Hei!

Vet ikke om jeg er på riktig sted men mod. får bare flytte meg hvis jeg er på bærtur!

Har tenkt en del på venner og vennskap i det siste og nå lurer jeg litt på hvordan andre ser på vennskap.

Selv har jeg en liten håndfull nære venner, de kjenner meg ut og inn og er av den typen som stiller opp for meg uansett hva som skjer. I tillegg har jeg en haug med bekjente som jeg har sporadisk kontakt med.

Hva er deres erfaringer, har dere hatt de samme vennene i alle år, eller bytter dere dem ut etterhvert. Og hva skal til for at dere ser på en person som en venn?

Hvor mange venner er nok venner?

Flere enn meg som tenker på sånne ting?

Ginny

[Gjest Malina]

Jeg kjenner mange folk, men føler ikke at jeg har mange venner! Jeg har ulike typer venner- noen jeg henger med på byen, noen jeg er sammen med på jobb/skole, noen jeg shopper sammen med og desverre har jeg ingen (akkurat nå) som er en beste venninne jeg "kan gjøre alt sammen med", som jeg kan fortelle alt til, og stoler 110% på...

Jeg har nok "byttet ut" en del venner, ja Særlig i de senere årene etter jeg flyttet bort fra hjembygda, har jeg forandret meg en del, og føler at mange av dem jeg var mest sammen med for bare noen år siden, ikke lenger er venninnene mine- at vi plutselig har lite felles.

For tiden føler jeg at jeg har for lite nære venner- savner da spesielt en god venninne...for meg kommer det ikke ann på ett tall, som er nok venner, men det at jeg har noen å kunne være sammen med, og dele ting med....

Som sagt så har jeg mange bekjente, men ser ikke på alle som venner. En venn er for meg en jeg har regelmessig kontakt med, en jeg kjenner litt mer en "bare i overflaten", en jeg stoler på og som jeg vet vil meg vel.

[Jasmin]

Jeg har mange venner, men få bor akkurat her jeg bor nå...

Men min beste venninne bor heeeldigvis her!!

Kommer fra en bygd hvor jeg vokste opp sammen med en hel vennegjeng, og de vennene tror jeg faktisk jeg ALLTID kommer til å ha...

Rart...men, det er alltid det samme når jeg møter dem igjen (som en familie)

Jeg har og ulike vennegjenger fra ulike skoler jeg har gått på...men, synes det er kjempevanskelig å holde kontakt med alle...

Neste år flytter flere av mine venninner hit!! Åååå...som jeg gleder meg!!

[Ciara]

Jeg har fem nære venner, og en del som jeg møter sjeldnere. En stund lurte jeg på om dette var for få, men i hverdagen ser jeg at jeg ikke har tid til å pleie flere vennskap enn dette. Disse fem møter jeg veldig ofte, så det hadde blitt vanskelig å få tid til flere. Jeg velger også å tro at kvalitet er bedre enn kvalitet i dette tilfellet

[Gjest gjest1]

Jeg har noen "løse" venner (det hørtes galt ut, men jeg mener bare jeg treffer de skjeldent og ser for meg vi glir unna hverandre), noen nære venner som er der når jeg trenger det, og en som alltid er der uansett. Jeg syns det er best med få nære venner, jeg. Da blir det ikke så overfladisk.

Husker på ungdomskolen var det status å ha mange venner, da satt de og ramset opp alle. "Jeg tror jeg har 200 venner jeg, inkludert fettere og kusiner å såååån" "Hvor mange har du i telefonboka di? lolz"

[Jerika]

Jeg har ei bestevenninne og ei veldig nær venninne. Her mange bekjentskaper rundtomkring da... men det viktigste er at en har noen få nære venner.

[Gjest Skya]

Jeg har flyttet endel i forbindelse med skole og jobb de siste årene, og har derfor venner over hele landet. Men har ikke like god kontakt med alle nå. Men det kommer nok av at alle har sitt eget liv. Noen snakker jeg kun med et par ganger i året, men jeg velger likevel og kalle de for venner. For det er folk som jeg deler interesse med, kjenner veldig godt og trives sammen med.

Jeg føler jeg har mange gode venner, som jeg har regelmessig kontakt med. Disse befinner seg her jeg bor nå og i hjembygda mi. Det er vell noen som skiller seg ut, men jeg vil ikke si at jeg har en bestevenninne. Av nære venner så vil jeg si at jeg har ca. 10 stk, dette er folk jeg kjenner godt og stoler på.

En ting kan jeg iallefall si: venner er viktig!

[Gjest Gjest]

Hei!

Vet ikke om jeg er på riktig sted men mod. får bare flytte meg hvis jeg er på bærtur!

Har tenkt en del på venner og vennskap i det siste og nå lurer jeg litt på hvordan andre ser på vennskap.

Selv har jeg en liten håndfull nære venner, de kjenner meg ut og inn og er av den typen som stiller opp for meg uansett hva som skjer. I tillegg har jeg en haug med bekjente som jeg har sporadisk kontakt med.

Hva er deres erfaringer, har dere hatt de samme vennene i alle år, eller bytter dere dem ut etterhvert. Og hva skal til for at dere ser på en person som en venn?

Hvor mange venner er nok venner?

Flere enn meg som tenker på sånne ting?

Ginny

←

Jeg har ingen venner jeg.. Ikke lett å ha sosial angst

[*melis*]

Jeg har mest "løse" venner for tiden. Mange av disse har jeg sett på som nære venner tidligere, men ettersom folk flytter bort og får seg nye venner og et eget liv, så "degraderes" vennskapet sakte men sikkert etterhvert som vi mister kontakten og utvikler oss i forskjellige retninger. Det er jo litt trist, men slik er livet.

Jeg er også av de som har byttet venner en del ganger i løpet av livet. På ungdomsskolen hadde jeg feks en fast gjeng på rundt 10 stk, men så forandret vi oss alle veldig mye de årene og i dag har jeg knapt kontakt med noen av dem, bortsett fra en som er en god kompis.

Kan vel egentlig ikke si at jeg har noen jeg forteller absolutt alt til og stoler 100% på for tiden, men jeg har likevel 2-3 som jeg regner som nære venner. Disse er venner som jeg kan være meg selv med og som jeg møter jevnli selv om vi ikke bor i samme by. I tillegg har jeg en del venner fra videregående som jeg ikke kan si at jeg kjenner ut og inn, men som jeg likevel regner som venner siden vi holder kontakten og finner på ting sammen når vi er hjemme samtidig.

Til sammen (både nære og løse venner) vil jeg si at jeg har ca 10-12 venner for tiden som jeg kan finne på ting sammen med, i tillegg til en del bekjente. Jeg mener også at kvalitet definitivt er bedre enn kvanititet i dette tilfellet, men jeg er ikke av den oppfatning at man skal kunne fortelle hverandre absolutt ALT før man kan regne seg som venner. Noen ganger holder det at man bare føler at man har noe felles og at man møtes og finner på ting sammen, men uten at man nødvendigvis deler alt. Men jeg tror det er viktig å ha i alle fall èn skikkelig god venn som man kan stole på og snakke med om det meste.

Endret 7. mai 2006 av *melis*