Kvinnelige hersketeknikker

[:-) anna]

Jeg har akkurat lest en bok der en av de kvinnelige hovedpersonene konsekvent brukte små knep for å holde venninnene sine der hun ville ha de.

Det fikk meg til å tenke på kvinnelige hersketeknikker, som jo definitivt finnes.

Man ser det jo blant småjenter. tre er en for mye og to rotter seg gjerne sammen mot den ene.

Men hvordan ser man de samme mekanismene blant voksne kvinner?

Jeg tror kvinner bruker de mot andre kvinner i større grad enn mot andre menn.

Vi bruker de bevisst eller ubevisst for å få andre til å føle seg små, slik at vi får et psykisk overtak.

Ytterpunktet er jo direkte eller indirekte negative kommentarer om utseendet til en annen kvinne. Men det kan også være små usynlige ting som utfrysing, baksnakking eller at man aldri viser interesse for noe en annen forteller.

Det kan til og med være "jeg er mer vellykket enn deg-kommentarer" om hus, klær, jobb, barn. Gjerne kamuflert som gode råd.

Hva tenker dere?

Bruker vi slike knep?

Har dere opplevd det selv?

[Gjest Bjørnsdatter]

Selvfølgelig bruker alle slike knep. Det kalles kommunikasjon Det meste er nok ubevisst, men de som har et mer bevisst forhold til hvordan de uttrykker seg (ikke minst har et reflektert forhold til seg selv, hvordan man selv blir oppfattet av andre, og sine sterke og svake sider), bruker dem med fullt overlegg, for å si det sånn.

Det er ingen av oss som bare sier ting uten å farge det med sin oppfatning på en eller annen måte. Tonefall, ordvalg, sammenheng det blir sagt i, hvem det blir sagt til osv osv. Noe er såkalte hersketeknikker, brukt for å få andre til å føle seg underdanige. Men ordet "hersketeknikk" har blitt så til de grader misbrukt siden det ble et begrep, at man kan knapt nok si seg uenig i noe uten at det blir stemplet som en hersketeknikk.

Men hvis jeg sier til deg: "Men lille venn, hvis du tenker deg om litt, så skjønner du dette av deg selv". Det er hersketeknikk Og de fleste blir rasende når de får en sånn en slengt i trynet

[Gjest Gjest]

Så rart da. Jeg har akkurat laget innlegg om dette et annet sted her inne. Godt å få luftet møllkulene ut av dette temaet, syns jeg. Venninne-vennskap er til tider noe meget tett, nært og altomfattende noe. Det ideelle ekteskap, bare at det er uten sex. Kjempehyggelig. Og vanskelig. Kvinne er kvinne verst...?

Følger med i denne tråden også, jeg.

[Gjest Gjest]

Noen, kanskje mange kvinner, bruker hersketeknikker slik som de som står listet lenger oppe i tråden. Selv utstår jeg ikke personer som er nedlatende og må heve seg selv på bekostning av andre.

Da skygger jeg banen. Små syrlige kommentarer blir lagt merke til, men jeg gir aldri tilbake med samme mynt. Pleier stort sett å holde kjeft mens jeg tenker "kjærring!!!" Og så unngår jeg personen fremover.

Noen kan vel si at jeg også bruker en slags hersketeknikk ved å avvise andre, dvs ikke blikk kontakt, ingen reakjon eller interesse for det vedkommende forteller etc, men jeg gjør det ikke fordi jeg vil psyke ned personen, kun for å distansere meg fra henne.

Kvinner kan være rimelig stygge mot hverandre.

[Gjest Gjest]

Det er sant som det blir sakt

En god kvinne er bedre en en god mann

Mens en ond kvinne er ondere en en ond mann.

[:-) anna]

Jeg tror kvinnelige hersketeknikker er mer skjulte og indirekte enn de mannlige.

I stedet for å komme med spydighetene og nedvurderingene direkte til den det gjelder gjør vi det etterpå. Når vedkommende har forlatt rommet.

Det er for eksempel typisk kvinnelig å drive med "negativt lobbyarbeid", av typen "Vet du hva xx presterte å si til meg i går", og på den måten spre et negativt bilde av en person. Er gruppen liten nok blir det etterhvert opplest å vedtatt at vedkommende som det snakkes om ER på en eller annen måte.

Usj, kvinner kan være fæle mot hverandre noen ganger.

[Gjest Embla s]

Åja, det tror jeg er utbredt!

For eksempel de som sier til venninna som jobber mye "får du ikke dårlig samvittighet for barna da" i en søt og spørrende/uskyldig tone. Poenget er jo å gi ett stikk eller fortelle venninnen at hun burde hatt dårlig samvittiget, ikke egentlig oppriktig interesse.

Også andre "spørsmål" der poenget egentlig er å avdekke negative ting for å jekke ned venninnen, eks tror jeg dette brukes mye ved sjalusi/missunnelse.

I mange venninneforhold tror jeg ordtaket "Ikke noe er som andres lykke... bortsett fra andres ulykke" gjelder. En slags søken etter likevekt, og er det ikke likevekt rakkes det ned på det som skaper ubalanse.

Også har man de klassiske: interne spøker der de som ikke er involvert blir stående på utsiden og føle seg litt usikre og dumme, ulike subtile måter å flytte fokus til mindre bra ting, blikk og "mønstring opp og ned", osv. Spennende tema egentlig!