Venninne-vennskap

[Gjest ...en i flokken...]

Jeg lurer på om det er vanlig at det finnes en "leder" i gjengen, selv etter at vi har blitt godt voksne ? Er det vanlig å fremdeles innta den plassen vi hadde da vi var yngre ? Venninner er så mangt. På godt og vondt...

Er vennskap å alltid følge trofast i hælene og støtte/hjelpe/oppmuntre, uansett hvor galt det bærer av sted ?

Saken er at:

Jeg føler meg mer og mer som ei vind-høne for tiden. Å alltid skulle støtte ei venninnes turbulente og underlige krumspring, er utmattende og slitsomt.

Denne personen sier f. eks. èn ting og trenger støtte på det. Trenger veldig mye oppmerksomhet i det hele tatt. Trenger et tett og nært venninneforhold. Trenger å forvisse seg blant "hoffet sitt" at det hun sier og gjør er det rette.

Når jeg, støtter henne på dette og er enig i det som gjøres/sies, er alt vel og bra.

Så snur dama 180 grader, og jeg er den siste som får vite det.

Hun forteller alle at NÅ skal de ikke lenger støtte på den gamle saken, men nå er det en helt NY ting som gjelder... Og hun er flink til å overtale.

Jeg sitter med bakgrunnsinfo over mange år og vet at det hun en gang sa, er sant fremdeles. Og jeg står fast på min mening. Det tolereres ikke av henne og jeg skyves ut i kulden. Og "hoffet" gjør som dronningen befaler...

Dette er som tatt rett ut av skoledagene mine. Venninner og baksnakking. Nesegrus beundring for hun som "er noe"... Smisking og uvennskap... Er det virkelig sånn det fungerer ennå ? Blant voksne mennesker ?

Jeg er ikke interessert i å være noens skjødehund ! Trent til å adlyde.

Jeg er himmelfallen og skuffet...

[Nabodama]

Sånn er det ikke i min vennegjeng.

Tror nok det er veninnen din som har en måte å være på som er litt spesiell. Mulig hun innerst inne er usikker, og takler det på denne måten, med stadige krav om støtte hva hun enn mener eller foretar seg.

Ikke et sunt venneforhold etter min mening, og heller ikke vanlig i voksen alder, ettersom jeg har erfart.

Videre blir jeg litt overrasket over at dere som er hennes venninner lar henne drive på sånn. Det er godt mulig at de andre også reagerer på dette, eller er de lik henne sånn sett?

Hvis dere har vokst opp sammen, er det vel trolig at dette handlingsmønsteret i vennegjengen henger igjen fra tidligere. Har dere vært litt ute i verden, hatt venner på kryss og tvers, ville dere kanskje ikke funnet dere i en så lite voksen måte å være på.

[Cata]

Sånn er det ikke blant mine venner heller. Vi kan krangle så busta fyker av og til, men da er det oppvask mellom de to som er blitt uenige. De andre sitter pent på gjerdet og venter til stormen har lagt seg. Men det er mulig et slikt mønster trådstarter beskriver lettere kan finnes i gjenger med barndomsvenner. Selv har har jeg bare venner jeg har "funnet" i voksen alder, så da blir det muligens annerledes.

[Gjest Gjest]

Det er det som er så rart: ble kjent med henne og "gjengen" hennes for ca 10 år siden. Et par av damene kjente jeg litt fra før. Og de andre...vel,- jeg tror ikke at de ville sagt det om de mente som meg, for hun er en lederskikkelse, snill, omgjengelig, festlig, en person som mange kjenner litt og vil ha del i, har en finger med i alt som skjer, er litt sånn "fjær i hatten" å si at en kjenner henne...

Det har faktisk skjedd at jeg har snakket med ei av damene og vi mente det samme om en spesiell ting. SÅ kom denne "lederen" og hadde et helt annet syn, og fordundre meg: da ble de spake og inntok en underdanig holdning. Neste gang vi snakket om emnet, mente de det samme som henne. Jeg trodde ikke mine egne ører...

Jeg har reagert, stille og for meg selv i mange år, på "ting" som har skjedd. Sett at det finnes et skjult mønster her. At hun dirigerer ting som skal skje og bestemmer veldig mye. Hun har veldig mye makt, egentlig. Jeg har vel bare latt det passere og tenkt at det ikke er noe å lage bråk for. Prøvd å si til meg selv at det ikke er min sak å ta tak i ting som ikke direkte angår meg. Folk er voksne og lever sitt eget liv.

Jeg må rett og slett revurdere det hele.

Har det vært av vennskap eller av gammel vane, det at jeg har vært så mye sammen med henne (og hele familien hennes) som jeg har ?

Jeg kjenner at jeg er lei av "å innordne" meg.

Samarbeid er fint, men jeg har ikke behov for å "bli styrt" av noen, jeg...

Jeg lever mitt eget liv og er i stand til å gjøre meg opp mine egne meninger. Og å stå for dem.

Kjenner at frihetstrangen min roper på løsrivelse.

Og et sunt vennskap med noen som ikke har en så stor trang til å bestemme i andre menneskers liv.

[Cata]

Ja, når et vennskap begynner å bli mer belastning enn berikelse, så er det nok på tide å vurdere om det er verdt å fortsette.

[Gjest Bjørnsdatter]

Ja, når et vennskap begynner å bli mer belastning enn berikelse, så er det nok på tide å vurdere om det er verdt å fortsette.

←

Helt enig.

Har forøvrig omtrent lignende inntrykk av "gjeng-vennskap" som har vart siden skoledagene. Man blir liksom ikke kvitt den dynamikken som var der fra starten av, uansett hvor mange år som går. Jeg har ikke kontakt med noen fra skolen på grunn av det. Man faller automatisk tilbake til de rollene man hadde den gangen.

[Gjest Embla s]

Man kan jo snu litt rundt på det. Det er ikke sikkert at denne "lederen" oppfatter seg selv som leder i det hele tatt! Hun går kanskje bare rundt og sier det hun mener, mens "hoffet" (som du kaller det) orienterer seg etter henne uten at det er noe hun "har bedt om". (skjønt de fleste syns vel det er fint med støtte for meningene sine?!).

Slik jeg ser det er det ikke henne det er noe i veien med, men alle de sompå en måte holder henne for narr ved å kun orientere seg etter hennes pipe. Poenget med venninner er jo å ha noen å bryne seg mot i blant, noen som kan gi en andre perspektiver på ting, noen som kan utvide horisonten og gi ordentlige tilbakemeldinger.

[Belit]

Sånn har ikke vi det iallefall. Her er det vennskap på likefot, hvor vi legger vekt på å ha det hyggelig og morsomt når vi treffes, holde kontakten på epost og mobil så ofte som vi får til, og gi rom og forståelse for at familieliv og jobb ikke tillater like hyppige oppdateringer som før i tiden.

Jeg synes ikke du behøver å finne deg i en sånn kontrollerende og manipulerende venninne. Du er jo ikke en innleid selskapsdame men et individ med selvstendig verdi og interesser. Men du trenger jo ikke å gjøre noe stort nummer av dette heller. Finn deg nye venninner og slutt sakte men sikkert å henge sammen med disse nikkedukkene og primadonnaen.