Reise alene

[Gjest utlogget nå]

Jeg har to barn på 5 og 10, og et mildt sagt anstrengt forhold til faren deres (han er tiltalt for drapstrusler mot meg). Faren har nå ikke hatt samvær siden januar, og det er ikke fordi jeg nekter.

Han har spurt om å få dem to uker i sommerferien, det synes jeg i utgangspunktet er ok.

Men så kommer problemet: Han kommer på det tidspunktet til å befinne seg 30 mil unna oss, og han vil at barna skal ta bussen sammen med halvbroren på 15 for å besøke ham der.

Jeg har sjekket bussruten, reisen tar ca. 6 timer inkludert en ganske lang stopp der alle må ut av bussen.

Femåringen blir bilsyk.

Jeg sliter. Selvfølgelig vil jeg at barna skal treffe faren sin. Jeg stoler på broren deres og ansvarsfølelsen hans.

Men er det ok å sette en femåring på bussen sammen med en bror hun ikke har sett på et halvt år, for å reise avgårde i seks timer for å besøke en far hun ikke har sett på fem måneder?

Jeg har lyst til å forlange at faren kommer hit og henter dem, og tar bussen tilbake sammen med dem (han kjører ikke bil). Da risikerer jeg at han sier at da blir hele samværet avlyst.

Pga truslene ønsker jeg ikke å kjøre barna selv. Jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal være nødt til det heller, når jeg har alt arbeidet resten av året (egentlig bor faren rett i nærheten av oss, men samvær... nei takk).

Jeg har bestemt meg for å gå i tenkeboksen i helgen, men håper på noen innspill her.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du burde la barnet ditt reise på bussen med halvbroren sin. Har du noen andre voksne som kan kjøre de / ta bussen med de? Siden du selv ikke vil trefhe han? Eller - har du noen voksne du kan ta med deg når du kjører med barna til faren?

Er enig med deg i at han burde hente de selv, men personer som kommer med drapstrusler skal man kanskje ikke forvente ser hva som er "rimelig arbeidsfordeling"?

[Gjest Piper]

Jeg forstår ikke hvordan du kan la han ha de i to uker, når de ikke har sett han på 5 måneder. Jeg bare forstår det ikke. Jeg kan heller ikek helt forstå hvorfor du har nektet han samvær i denne tiden, for nå å synes det er helt greit at han ahr de i 2 uker? Forstår det rett og slett ikke.

Skal de nå til faren, ville jeg ha latt de treffe broren noen ganger før de reiste, for å se hvordan det går med de sammen. Det er jo en ganske lang tur, og selv 15 åring kan bli utålmodige. Jeg ville ikke ahtt noen problemer med å la de reise, om jeg visste at 15 åring kunne ta seg av de.

En 15 åring klarer jo fint å være barnevakt hjemme, så hva gale kan hende på bussen.

Men jeg stusser som sagt over at du lar han ha de i to uker i sommer, uten at de har sett hverandre på 5 måneder. Men det er jo opp til deg, men jeg ville ikke valgt en slik løsning.

[liv]

Hun skriver at hun IKKE har nektet far samvær men at far ikke har villet.

Når det gjelder denne bussturen så ville jeg kanskje gjort noe sammen med denne 15 åringen først så de får bli litt kjent igjen.

[rugrat]

Jeg kan heller ikek helt forstå hvorfor du har nektet han samvær i denne tiden, for nå å synes det er helt greit at han ahr de i 2 uker? Forstår det rett og slett ikke.

←

Hun skriver jo at hun ikke har nektet faren samvær...

Jeg hadde nok slitt med å sende avgårde en 5-åring på en så lang tur. Men det er meg. Og jeg skjønner igrunnen heller ikke at han skal få ha de i to uker i sommer når han ikke har brydd seg katta om de på flere måneder.

[Gjest gjesta]

Hadde jeg aldri gjort. Hadde aldri latt en far som truet meg på livet fått ha ungene i det hele tatt da.

[Gjest Gjesta]

Ikke pokker. Enig med siste taler her. Uten tvil.

[Gjest Piper]

Hun skriver jo at hun ikke har nektet faren samvær...

Jeg hadde nok slitt med å sende avgårde en 5-åring på en så lang tur. Men det er meg. Og jeg skjønner igrunnen heller ikke at han skal få ha de i to uker i sommer når han ikke har brydd seg katta om de på flere måneder.

←

ok, må lære meg å lese bedre, for jeg leste at hun hadde nektet han Beklager

[Gjest Gjest1]

Hadde jeg aldri gjort. Hadde aldri latt en far som truet meg på livet fått ha ungene i det hele tatt da.

←

Helt enig. Hadde aldri gjort det.

[Gjest Gjesta]

Hadde jeg aldri gjort. Hadde aldri latt en far som truet meg på livet fått ha ungene i det hele tatt da.

←

Enig!

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg vet finnes det mulighet hos aleneforeldreforeningen til å få hjelp med henting og bringing av barn der foreldre ikke er på talefot. Hør med dem. Forøvrig ville jeg ikke akkurat sendt dem avgårde så lenge... Kanskje en helg først, for å se hvordan de opplever det. Og så en uke etterhvert.

[Gjest Bjørnsdatter]

Hadde jeg aldri gjort. Hadde aldri latt en far som truet meg på livet fått ha ungene i det hele tatt da.

←

Helt enig. Han er jo ikke stabil (tydeligvis), og ustabile folk kommer ikke i nærheten av mitt barn, i hvert fall.

[Gjest Gjest]

Må si meg enig med de andre her; jeg hadde ikke sendt ungene avgårde alene over lenger tid til en mann som a) har truet deg på livet, b) ikke har brydd seg om barna de siste mnd. Men... det er jo postivit at barna får treffe far. Ta kontakt med f.eks. barnevernet og la en nøytral person være med for å treffe far. Et treff, som etter min mening bør begrense seg til 1 dag til å begynne med, så kan man jo utvide etter hvert som han og barna blir bedre kjente.

[jordbær]

Jeg synes det er et for stort ansvar å legge på en 15-åring. Seks timer på en buss, alene med to barn.. Da ville jeg heller kjørt barna dit.

Skal du la barna være alene med faren, bør du stole såpass på han, at du tør å møte han face2face.

[Lealaus]

Det jeg ikke helt skjønner her, er at det er OK om han kommer kjørende og henter dem, noe som nødvendigvis ville føre til et face 2 face møte(?), mens det ikke er OK for TS å kjøre dem dit pga. truslene? De er like reelle, uansett geografisk plassering.

En busstopp er forresten nøyaktig en halv time. :-)

[Gjest Bodillen]

Hvorfor kommer faren til å befinne seg 30 mil unna i den tiden han ønsker samværet? Ettersom jeg forstår TS, bor han egentlig i nærheten? Skal han ha dem med på en slags ferietur?

Barn er jo forskjellige - èn 5-åring kunne sikkert taklet denne bussturen på 6 timer, en annen ikke... Jeg vet jeg f.eks aldri ville utsatt min datter for det da hun var 5.

Siden det er så lenge siden de har sett faren, synes jeg det virker lenge med 14 dager i første omgang. Kan dere ikke diskutere om han kan ha dem litt i forkant, sånn at de blir vant til å være sammen med ham igjen?

Jeg synes ikke, som andre her, at truslene mot mor skal ha noe å si i forhold til samvær med barna. Det er ikke dem han har truet, og barna har rett til samvær med faren sin. Dessuten vet vi ingenting om hverken mor eller far eller bakgrunnen for samlivsbruddet og truslene. Men jeg er enig i at hun bør kunne være i stand til å møte far ansikt til ansikt hvis hun er villig til å sende ungene til ham i to uker...

[Gjest Embla s]

Enig med Bodillen i det meste hun skriver!

Skjønner ikke helt - hvis han vanligvis bor rett i nærheten - hvorfor må det være mens han er 30 mil unna at de skal sees? Syns det virker helt rått å sende en femåring avgårde på en buss 30 mil for å tilbringe to uker med en far h*n ikke har sett på aldri så lenge. Og ærlig talt, hvis de nå først skal tilbringe disse ukene der så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke kan frakte dem framfor å sette femåringen på seks timers busstur.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvorfor kommer faren til å befinne seg 30 mil unna i den tiden han ønsker samværet? Ettersom jeg forstår TS, bor han egentlig i nærheten? Skal han ha dem med på en slags ferietur?

Barn er jo forskjellige - èn 5-åring kunne sikkert taklet denne bussturen på 6 timer, en annen ikke... Jeg vet jeg f.eks aldri ville utsatt min datter for det da hun var 5.

Siden det er så lenge siden de har sett faren, synes jeg det virker lenge med 14 dager i første omgang. Kan dere ikke diskutere om han kan ha dem litt i forkant, sånn at de blir vant til å være sammen med ham igjen?

Jeg synes ikke, som andre her, at truslene mot mor skal ha noe å si i forhold til samvær med barna. Det er ikke dem han har truet, og barna har rett til samvær med faren sin. Dessuten vet vi ingenting om hverken mor eller far eller bakgrunnen for samlivsbruddet og truslene. Men jeg er enig i at hun bør kunne være i stand til å møte far ansikt til ansikt hvis hun er villig til å sende ungene til ham i to uker...

←

Her var det mye å svare på i mange innlegg, men jeg tror Bodillen summerer opp det meste.

Faren bor offisielt i nærheten, uoffisielt flyttet han for ca to måneder siden. Derfor kan han heller ikke ha dem i forkant.

Når det gjelder den som spurte hvorfor det var ok å treffe ham hvis han kommer hit for å hente - det er det ikke, men her har jeg venner og familie som kan hjelpe til med overleveringen. Han truer meg nemlig kun når vi er på tomannshånd, har jeg vitner kommer det hele til å gå greit.

Jeg prøver å skille mellom forholdet mellom eksen og meg, og barnas forhold til faren. De har rett til å kjenne ham.

Blir det til at jeg lar dem dra, må det være en forutsetning at broren kommer på besøk hit en gang i forveien. Det lar seg nok ordne. Han er en fornuftig gutt, og jeg stoler på ham.

Det jeg er redd for, er at den yngste skal synes hele situasjonen er kjempeskummel. Hun er blitt sviktet av faren, og er naturlig nok nå ekstremt knyttet til meg. Og så skal jeg sette henne på en fremmed buss, for å kjøre seks timer alene med brødrene?

Jeg er fortsatt i tenkeboksen.

Og jeg trodde aldri jeg skulle ha sagt dette - men hvor er Far til 2? Jeg lurer på hva slags tanker han gjør seg, for han representerer gjerne "den andre siden".

[Gjest Bodillen]

Hm. Ingen lett situasjon for deg. Klart ungene må få treffe faren, men denne reisen er jo et problem, da. Har faren selv uttrykt noen bekymring i forhold til den yngste og denne bussturen?

[Gjest Gjest]

Hm. Ingen lett situasjon for deg. Klart ungene må få treffe faren, men denne reisen er jo et problem, da. Har faren selv uttrykt noen bekymring i forhold til den yngste og denne bussturen?

←

Tvert imot. Jeg sa at jeg synes han skal komme og hente dem; han mener det går helt fint at de reiser med broren.