Sove i samme seng som barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg er en alenemor til ei jente på 7 mnd.

Frem til nå har hun fått sove i min seng.

Det jeg lurer på er om det kan være "usunt" for henne å sove i min seng så lenge.

Jeg vet om alle de fysiske "reglene". Jeg verken røyker eller drikker, og hun har en hel halvdel av sengen alene.

En del venner av meg har begynt å mase om at jeg bør legge henne i egen seng før det er for sent.

Noen som har en mening om dette?

[Gjest Gjest]

Jeg sov i sengen til mamma og pappa nesten hver natt til jeg var ganske stor - hadde begynt på skolen og alt. Selv om jeg ble lagt i min egen seng, gikk jeg i søvne inn til dem og la meg der i stedet. Jeg sov mye bedre der, og var rett og slett bare mye mye tryggere. Det var først når jeg ble så stor at en av dem måtte legge seg i min seng for at det skulle bli plass at jeg sluttet. Da var jeg vel 9-10 år gammel tenker jeg.

Mamma og pappa lot meg gjøre det - i ettertid har de sagt at tiden barna er små og trenger foreldrene er så kort, at de bare syntes det var koselig.

I dag er jeg 22 og har sovet veldig godt i min egen seng i 12 år. Det er aldri for sent!

[Klips]

Jeg synes du skal gjøre som du føler for, jeg.

Det blir sikkert litt vanskeligere å flytte henne ut av sengen din senere, men er det grunn nok til å gjøre det nå hvis du trives med å ha henne der?

Selv sover jeg ikke godt med unger i senga, men jeg synes det er litt synd, for det ER en veldig kort periode av livet de er så små at de vil oppi der.

[Gjest HB]

Så lenge dere ikke forstyrrer hveranres søvn, er det jo ikke noe problem at dere deler seng. Spesielt ikke når dere har god plass oppi der. Det eneste problemet jeg ser er fare for at hun ramler ut av sengen eller stikker av mens du sover når hun blir større. I så måte er en sprinkelseng veldig grei.

Hilsen Lille meg

[Furstina]

Vår son får bara sova i vår säng när han är sjuk.

Jag kan sover inte bra med honom mellan oss,

Min man sover ännu sämre med ett par barnfötter i ryggen

Och vi får mindre "vuxenmys" med en liten i sängen.

Sonen sov på samma sovrum tills han var 1 år, nu är det en dörr från hans rum in till vårt så vi är nära om han behöver. Visst kommer han upp i vår säng om han vaknar med en mardröm men han flyttas snart tillbaka.

Jag tycker det är bättre för oss alla om han lär sig att finna trygghet i sin egen säng, och veta att vi är nära.

[Gjest Bodillen]

Tror nok jeg ville begynt å trene henne på å ligge i egen seng nå. Du kan jo starte med en seng inne hos deg, og så flytte den inn på eget rom etter hvert?

Du er alene nå, men hva om du finner en å dele hverdagene med...? Det kan bli et stort problem å flytte vesla ut av senga for å gjøre plass til en mann når hun er så stor at hun forstår mer.

[Gjest gjesta]

Synes det er skrevet mye klokt over! Det er jo og blir en personlig greie det her. For meg synes det kanskje som du bør rede ut en del spørsmål på egenhånd. Hvorfor har du for eksempel i utgangspunktet valgt å la barnet sove i din seng. Hvilke argumenter har du vektlagt for deg selv i denne sammenheng, og i de månedene som har gått? Hva er viktig for deg på lengre sikt?

Jeg var selv et barn som foreldrene mine slet med å bli kvitt på nattestid. Selv om det var jeg som valgte og faktisk jobbet hardt for å få lov til å sove i sengen deres, husker jeg at jeg var veldig lykkelig den dagen jeg fant ut at jeg ikke lenger "ønsket" å sove i sengen deres. At vi nærmest bare var falt inn i et mønster, et slags spill.. Jeg var sååå stolt av meg selv den dagn! I ettertid har jeg flere ganger tenkt over dette, og undret meg over at foreldrene mine ikke gjorde ting annerledes den gangen. At de ikke satte mer grenser. Noe jeg med ettertanke synes de burde ha gjort! Men dette er en annen historie! Barnet ditt er jo enn så lenge bare 7 mnd.

Men som det ble nevnt her, så kan det være svært så vanskelig å venne barn av med slik form for atferd, dersom du drøier det hele for lenge. Kanskje spesielt fordi det er bare dere to.. Synes det hørtes svært fornuftig ut med den stegvise tilpassningen noen nevnte her.

[Tøyseklumpen]

Jeg synes du skal gjøre som du føler for, jeg.

Det blir sikkert litt vanskeligere å flytte henne ut av sengen din senere, men er det grunn nok til å gjøre det nå hvis du trives med å ha henne der?

←

Så enig, så enig

Endret 5. mai 2006 av Tøyseklumpen

[Gjest *-*Pinky*-*]

Vårt første barn sov alltid i sengen sammen med oss.. Det resulterte i at hun ikke ville legge seg i egen seng.. Det siste 1 1/2 året har vi slitt mye med å få henne til å ligge i egen seng..

Hun klarer fortsatt ikke å sovne alene. Sambo må ligge på gulvet vedsiden av henne for at hun skal sovne.

Hun våkner 1-2ganger om nettene. Å da kommer hun oppi vår seng..

Jeg angrer veldig på at hun fikk sove i samme seng som oss..

Vårt siste barn har kun sovet i samme seng som oss 2ganger pga sykdom. Ellers ligger hun i sin egen seng.. Å hun klarer å sovne selv også.. Hun er litt over 6mnd å eldste er snart 3år..

Så jeg vil IKKE anbefale å sove i samme seng!

Endret 5. mai 2006 av *-*Pinky*-*

[Gjest Gjest]

Jeg er en alenemor til ei jente på 7 mnd.

Frem til nå har hun fått sove i min seng.

Det jeg lurer på er om det kan være "usunt" for henne å sove i min seng så lenge.

Jeg vet om alle de fysiske "reglene". Jeg verken røyker eller drikker, og hun har en hel halvdel av sengen alene.

En del venner av meg har begynt å mase om at jeg bør legge henne i egen seng før det er for sent.

Noen som har en mening om dette?

←

Etter å ha sett eksempel på dette flere plasser, så gjør du det vanskelig å avvenne henne med dette. Vet flere som har slitt med dette i åresvis. Det er ikke bare å legge barnet i sin seng. barn skal sove i sin egen seng.

Er foreldre som har slitt med dette og kan ikke ha barnet hos andre pga det VIL sove i mammas seng. helst skal mor legge seg sammen med barnet til det sovner.

Sltt før det blir forsent.