Hvilke dyr er det greit å skyte?

[Gjest Gjest]

Inspirert av en stengt tråd her inne hvor noen sinna mente det ikke er greit å skyte katter, lurer jeg på hva slags holdninger folk har til avlivning av ulike dyr.

Jeg skjønner selvfølgelig at noen mener det er galt å drepe dyr i det hele tatt, og det har jeg respekt for, og om de mener at den eneste måten man kan avlive dyr på er sånn som de gjør det hos dyrlegen, og dermed er i mot jakt og er vegetarianere, skjønner jeg det også fullt ut. Men jeg vet også at noen har mildt sagt sprikende og dårlig begrunnede holdninger til slikt.

Er det greit å skyte hest, ku og gris, men galt å skyte katter? Galt å skyte alle tamme dyr, men greit med elgen, eller galt med elgen og greit med ku?

Sånn som jeg tenker er avliving med skytevåpen, selvsagt utført av en som kan det, IKKE hvem som helst, en like god metode som sprøyte hos dyrlegen (og i mange tilfelle kan det være bedre enn å frakte dyret milevis til et sted det ikke føler seg trygt, om man kan avlive "selv"i nærheten av hjemmet). Jeg har jobbet et sted det var mange dyr, og før i tida var det alltid skytevåpen slike steder så man kunne nødslakte om et dyr ble uventet sykt eller skadet, for at det ikke skulle lide for lenge om ikke dyrlegen kunne komme med en gang. Det er også vanlig å avlive store dyr som hester o.l med rifle fortsatt.

Jeg tenker vel at vi i vårt samfunn gjerne har et litt snålt syn på dyr. De fleste av oss lever nokså greit i behagelig avstand fra produksjonsdyra, og har kjæledyr vi er mer glad i enn onkler og tanter. Ikke at det er så rart, eller at jeg ikke skjønner det. Jeg har selv en katt jeg er utrolig glad i, som kommuniserer på mange ulike måter og i grunn viser at han er et intelligent dyr. Han er fortsatt et dyr. Livskvaliteten hans måles (måler jeg..) fra øyeblikk til øyeblikk, for han lever i NÅtida og har ikke noe begrep om hva han skal gjøre i morgen. Eller at det finnes i morgen og i går. Derfor ser jeg det heller ikke som viktigere enn alt annet å forlenge livet hans den dagen jeg må velge, selv om jeg nok kommer til å gjøre mitt beste for å få han frisk også. Jeg vil bare at han skal ha det godt mens han lever, uavhengig av tid.

Kjæledyr i Norge i dag kan få mye bedre behandling enn veldig mange mennesker i verden, og det er jo greit nok det, for de som har råd til det. Jeg påberoper meg retten til å ha kjæledyr selv om jeg ikke har tenkt å benytte meg av alle MULIGE behandlingsmetoder i ethvert tilfelle. For ikke så mange år siden var det nok helt normalt å avlive et kjæledyr/bruksdyr om det ble sykt, og man tok det nok ofte med seg bak låven og gjorde det selv. Brutalt? Hva da? Blod? Stygt? Estetikk? Er det det viktigste? Et lite tankekors synes jeg er at man kanskje blir enda mer bevisst på forholdet og ansvaret ovenfor dyret om man lærer seg hvordan man nødslakter selv i krisetilfeller.

Ikke at jeg håper jeg kommer til å avlive min egen katt med egne hender noen gang.

Hm. Nå har jeg prøvd å være litt nyansert her, og det resulterte (atter en gang) i et veldig langt innlegg som ingen gidder å lese. Jeg regner med at mange er uenige med meg - det er jo så mange syn på dyrehold. Jeg mener ellers absolutt ikke at det er noen menneskerett å ha dyr, og skulle gjerne sett mye strengere regler for dyrehold, men da basert på dyrets behov og ikke bare økonomi eller om man kan stelle hunden/katten sin som en baby. Det er ikke en baby, det er et DYR.

[Gjest vega i.i.]

Jeg synes det er bedre å skyte ett dyr, uansett hvilket, istedet for å dra til dyrlegen. Men det er forutsatt at den som skyter har lisens.

Jeg synes også det er bedre å avlive et dyr, framfor å en rekke operasjoner som kanskje fører til bedring.

Så lenge man behandler dyret bra mens det lever, og sørger for en human avlivning når den dagen kommer, synes jeg den ansvarlige - eieren - har gjort sitt.

Jeg foretrekker å få bikkja skutt, framfor veterinærbesøk. Han er livredd og det er ikke rart, det stinker jo død fra fryserommet, så han er dypt fornærmet etter hvert veterinærbesøk.

Men jeg vet ikke hvor mange penger jeg ville gitt for å spare hans liv om jeg måtte. Over titusen hadde jeg ikke overkommet. Han er forsikret, men jeg har ikke lest alt med liten skrift.

Hvis jeg ikke får en jeger til å skyte han når hans tid kommer, vil jeg ha veterinærn hjem til meg, selv om det koster ekstra.

Jeg har avlivet dyr før, så jeg synes ikke det er gøy, men enten et hjemme-besøk av en veterinær eller en jeger.

[Gjest Gjest]

Sånn som jeg har oppfattet lovverket kan det sammenfattes ganske kort: sånne dyr som det er naturlig å jakte på (eks hare, elg, rype) kan du gå ut og skyte selv. Alle dyr som skal brukes til mat skal avlives med veterinær tilstede, også når de slaktes på slakteri. Kjæledyr skal avlives av veterinær eller under oppsyn av en. All nødslakt skal gjøres på en måte som gir dyret minst mulig lidelse.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt greit å skyte dyr selv. Det har jeg gjort mange ganger, og det kommer jeg til å fortsette med. Dyr er for meg en bruksting, ikke et familiemedlem. Jeg har gård hvor jeg slakter selv, og hunder som brukes til gjeting. Kattene bor i fjøset hvor deres oppgave er å holde musebestanden nede.

Dyr har rett på et bra liv, men når det er over så er det over.

[Gjest Gjest]

Sånn som jeg har oppfattet lovverket kan det sammenfattes ganske kort: sånne dyr som det er naturlig å jakte på (eks hare, elg, rype) kan du gå ut og skyte selv. Alle dyr som skal brukes til mat skal avlives med veterinær tilstede, også når de slaktes på slakteri. Kjæledyr skal avlives av veterinær eller under oppsyn av en. All nødslakt skal gjøres på en måte som gir dyret minst mulig lidelse.

←

Du kan skyte hunder, katter, vilt mm. selv dersom du har lisens(altså jegerprøven). Slakteridyr avlives med strøm eller slaktepistol.(og overhodet ikke med noen veterinær tilstede. Her er det samlebåndsprinsippet som gjelder)

[Gjest Gjest]

Ser på lovdata at det faktisk er greit å avlive hunder og katter med strøm(dersom du har en anordning godkjent av mattilsynet). Det hadde jeg ikke trodd. Blir sånn type pelsdyrfarmavliving det.

[Gjest Gjest]

Du kan skyte hunder, katter, vilt mm. selv dersom du har lisens(altså jegerprøven). Slakteridyr avlives med strøm eller slaktepistol.(og overhodet ikke med noen veterinær tilstede. Her er det samlebåndsprinsippet som gjelder)

←

Da slakter slakteriet over veien her på en mer 'forsiktig' måte enn reglene krever. Jeg kjenner nemlig de to veterinærene fra Mattilsynet som bruker å være der, og de er der hver gang det slaktes.

[Gjest Gjest]

Da slakter slakteriet over veien her på en mer 'forsiktig' måte enn reglene krever. Jeg kjenner nemlig de to veterinærene fra Mattilsynet som bruker å være der, og de er der hver gang det slaktes.

←

Det er jo bra da. Jeg har jobbet på slakteri i slaktesesongen de siste 5 åra og der er aldri veterinær tilstede under ordinær slakting.

[Gjest Gjest]

Det er jo bra da. Jeg har jobbet på slakteri i slaktesesongen de siste 5 åra og der er aldri veterinær tilstede under ordinær slakting.

←

Hm. Jeg blir mer og mer glad for det lille uavhengige slakteriet vi har her, så jeg slipper å handle fra de store kjedeslakteriene, for jeg for mer og mer inntrykk av at 'mitt' slakteri er mye mer til å stole på enn de store aktørene

Unnskyld at vi kupper tråden din, trådstarter, dette er jo litt off topic

[Gjest Gjest]

Sånn som jeg tenker er avliving med skytevåpen, selvsagt utført av en som kan det, IKKE hvem som helst, en like god metode som sprøyte hos dyrlegen (og i mange tilfelle kan det være bedre enn å frakte dyret milevis til et sted det ikke føler seg trygt, om man kan avlive "selv"i nærheten av hjemmet). Jeg har jobbet et sted det var mange dyr, og før i tida var det alltid skytevåpen slike steder så man kunne nødslakte om et dyr ble uventet sykt eller skadet, for at det ikke skulle lide for lenge om ikke dyrlegen kunne komme med en gang. Det er også vanlig å avlive store dyr som hester o.l med rifle fortsatt.

Jeg er katteelsker og ser ikke noe galt i å avlive en syk katt med skytevåpen. Som du sier er dette beste måten mange steder der det er langt til veterinær, og man slipper å stresse katten unødig ved å reise langt. Men: det forutsetter selvsagt at den som skyter er klar over hva han gjør og klarer å avlive katten på første forsøk.

Men jeg bor i byen, og for meg ville det vært helt uaktuelt å dra langt avgårde for å spare penger for å få avlivet katten av en skytter. Det ville stresset katten unødig. Når den tid kommer vil jeg altså velge å dra til dyrlegekontoret som ligger 10 min gangavstand fra meg og få satt en sprøyte.

Dyrevernloven (dvs den utledete forskriften) sier at både avliving utført av veterinær med giftsprøyte og avliving med skytevåpen utført av kyndig skytter er tillatt. Faktisk er prosessen raskere gjennomført ved å fyre av et skudd. Men jeg ville jo aldri klart å utføre en slik handling selv

Jeg tenker vel at vi i vårt samfunn gjerne har et litt snålt syn på dyr.  De fleste av oss lever nokså greit i behagelig avstand fra produksjonsdyra, og har kjæledyr vi er mer glad i enn onkler og tanter. Ikke at det er så rart, eller at jeg ikke skjønner det. Jeg har selv en katt jeg er utrolig glad i, som kommuniserer på mange ulike måter og i grunn viser at han er et intelligent dyr. Han er fortsatt et dyr.

ja, jeg er enig at vi i det moderne samfunnet har et merkelig syn på produksjonsdyr. Mange som nesten ikek vet hvor melka kommer fra. Men for å kunne spise kjøtt må man jo kunne distansere seg fra følelsene til disse produksjonsdyra, og se på dem som en kilde til mat. Deres funksjon er å gi oss mat. Kjæledyra derimot anskaffer vi oss for å ha selskap og kos. Det er da bare naturlig de dyra som er oss nærmest også betyr mest for oss? De blir en del av hverdagen, og jeg vil jo merke hver eneste dag den dagen katten min er borte: ingen katt som ville kommet opp i senga mi, ingen katt som kom og slikket meg i ansiktet osv. Vi mennesker ser mye ulykke og tragedie her i verden. Men det er alltid det som skjer oss nærmest som berører oss mest. la meg ta et annet eks: I nyhetene hører man om tusenvis av mennesker som er drept av krig/naturkatastrofer. Jeg synes slikt er trist å høre om. Som regel ttar jeg ikke til tårene av slikt (sel om det selvsagt har skjedd). Men den dagen et nært familiemedlem dør vil jeg bli helt knust. hvis min far dør, vil jeg hele tiden bli minnet om at han ikke finnes mer, siden jeg veldig ofte snakker med ham på telefon. det som er nært oss går mer innpå oss. På samme måten vil man merke et savn etter et kjæledyr som har hatt stor tilstedeværelse i sin eiers liv.

Vi hadde en katt som pratet så mye. han skulel fortelle om alt mulig: hvis han skulle opp trappa måtte han si fra om det, når han kom inn fortalte han om alt han hadde opplevd. Han var en skikkelig sofagris og elsket å ligge i fanget. Så fant vi han påkjørt, han ble ikke mer enn et par år gammel. I ukene som gikk ble det så forferdelig stille i huset. Vi gikk hele tiden og lyttet etter pratinga hans, men vi hørte han jo aldri

I min familie har det å få seg kjæledyr vært som å få et nytt familiemedlem. Det høres kanskje merkelig ut for noen. Men kjæledyr har flere nyttige funksjoner. Som barn lærte vi evne til medfølelse og empati gjennom å ta vare på katten. Katten hos oss var dessuten et samlingspunkt og en buffer i en familie med mye problemer. Det var mye bråk, men vi kunne enes om at katten skulle ha det bra. For meg idag er kattene mine kjøledyr jeg kan gi min uforbeholdne kjærlighet, og jeg kan skjemme dem bort så mye jeg vil (det kan man jo ikke gjøre med barn..). Jeg får selskap av kattene mine, og klarer å stresse ned i hverdagen min når jeg kan komme hjem til de alltid glade kattene. Det er dessuten vist at katteeiere senker hjerterytmen og slapper av når de smeiker katten. Det er altså snakk om en helsegevint ved å ha katt.

Livskvaliteten hans måles (måler jeg..) fra øyeblikk til øyeblikk, for han lever i NÅtida og har ikke noe begrep om hva han skal gjøre i morgen. Eller at det finnes i morgen og i går. Derfor ser jeg det heller ikke som viktigere enn alt annet å forlenge livet hans den dagen jeg må velge, selv om jeg nok kommer til å gjøre mitt beste for å få han frisk også. Jeg vil bare at han skal ha det godt mens han lever, uavhengig av tid.

Denne henger jeg ikke helt med på tror jeg? Ja, jeg er helt enig at katter ikke er planleggende dyr på den måten at de tenker framover i tid. Men dette er da ikke noe argument for at de ikke skal ha glede av å leve i mange år? De opplever gleden her og nå, og den skal vi hjelpe dem å opprettholde. Hvert liv er helt unikt, derfor er det ikke bare å avlive katten for å skaffe seg en ny. Slik jeg tolker deg er det ikke noe galt i en slik bruk og kast av katter, siden de ikke kan tenke framover Og jeg har sett skadete syr som har fått behandling og som i etterkant har vist det som for meg er en sjelden takknemlighet for livet de har fått. Vi tok inn en hjemløs katt som var skadet. Han gikk gjennom en operasjon, og likte selvsagt ikke å bli behandlet slik av veterinær. Men da han kom seg var han en av de mest kjælne kattenevi noen gang har hatt. Jeg følte faktisk at jeg så takknemligheten i øynene hans, selv om han altså hadde hatt en veldig tøff start på livet. Vi følte det var verdt å la katten gå gjennom operasjonen: katten elsket livet og vi hadde mye glede av ham. Vi kunne selvsagt bare avlivet ham siden han ikke har evne til å tenke framover som du sier, men han ønsket jo å leve.

For meg virker det som du har et veldig deterministisk syn på dyrenes liv? Må livet ha en plan, et mål og mening (feks forplantningen som et mål)? jeg tror altså at katter føler livsglede og ønsker å kjempe seg gjennom hardere tider, selv om de ikke planlegger framover. Jeg har vært med å behandle en annen hjemløs katt, og den kjempet seg tilbake på beina. Jeg er villig til å utsette kattene mine for behandling som kan gi kortvarig smerte, så lenge katten blir frisk.

Kjæledyr i Norge i dag kan få mye bedre behandling enn veldig mange mennesker i verden, og det er jo greit nok det, for de som har råd til det. Jeg påberoper meg retten til å ha kjæledyr selv om jeg ikke har tenkt å benytte meg av alle MULIGE behandlingsmetoder i ethvert tilfelle. For ikke så mange år siden var det nok helt normalt å avlive et kjæledyr/bruksdyr om det ble sykt, og man tok det nok ofte med seg bak låven og gjorde det selv. Brutalt? Hva da? Blod? Stygt? Estetikk? Er det det viktigste? Et lite tankekors synes jeg er at man kanskje blir enda mer bevisst på forholdet og ansvaret ovenfor dyret om man lærer seg hvordan man nødslakter selv i krisetilfeller.

Ikke at jeg håper jeg kommer til å avlive min egen katt med egne hender noen gang.

Hm. Nå har jeg prøvd å være litt nyansert her, og det resulterte (atter en gang) i et veldig langt innlegg som ingen gidder å lese. Jeg regner med at mange er uenige med meg - det er jo så mange syn på dyrehold. Jeg mener ellers absolutt ikke at det er noen menneskerett å ha dyr, og skulle gjerne sett mye strengere regler for dyrehold, men da basert på dyrets behov og ikke bare økonomi eller om man kan stelle hunden/katten sin som en baby. Det er ikke en baby, det er et DYR.

←

Å påstå at katter i Norge har det bedre enn mennesker er vel kanskje litt drøyt? Hvis menneskebarn hadde blit behandlet på samme måte som kattunger ville nok noen reagert: de blir dumpa i platposer i søppelbøtter, forlatt på hytta når ferien er over. Altfor få katter blir vaksinert mot livsfarlige sykdommer eller får ormekur. Katter blir hengt opp i ståltråd i trærne, folk skyter på katter for moro skyld. Og hvis en katt blir påkjørt er det faktisk de færreste som stopper opp (selv om dette er i strid med norsk lov. man skal nemlig alltid sjekke hvordan det har gått med dyret og er pliktig å hjelpe et sykt dyr).

Jeg ser at du har prøvd å være nyansert og prøver å stille spørsmål ved mer etablerte oppfatninger vi har i samfunnet. Men du må nesten bare godta at i vårt samfunn er kjæredyr mer verdsatt enn produksjonsdyr. dette fordi deres funksjon er å være nær oss. I andre land spiser de hunder, mens i andre kulturer synes de det er forkastelig å spiser gris eller kyr. Det er riktig at man i sør-europa har et annet forhold til løskatter. Men det avgjørende å huske på når det gjelder katter i vårt land, er at kattene ble ført hit av mennesker, og ikke hører hjemme i den norske faunaen. Det kan ødelegge den økologisk balansen å innføre dyr på den måten. Derfor er det vårt ansvar at det ikke er løskatter i dette landet. Desverre har vi ikke klart det, faktisk er det så mange som 15000 løskatter bare i Oslo. Disse kattene har det ikke bra, de sliter seg gjennom harde vintre og sykdommer.

Jeg mener at hvis man først har tatt på seg ansvaret for et dyr bør man gjøre det man kan for å gi det nødvendig medisinsk hjelp. Hvis man ikke har råd til det, bør man ikke få seg katt.

Og så skjønner jeg ikke hva som er galt ved at jeg behandler kattene mine som familiemeldemmer? Jeg og familien min har fått kommentarer fra familie på landet som ikke mener vi skal behandle kattene våre når de blir syke. Men jeg blir veldig skremt av å treffe foreldre som anskaffer katt som en impuls for å tilferdsstille barnas ønsker. Eller de anskaffer katt, for deretter kvitte seg med katten. dette er bruk og kast av dyr som barn ikke bør læres opp i.

Dett ble nok ganske langt dette og, men du orker vel å lese mine svar også

[Abr@xas]

Jeg syns forsåvidt at det er greit å skyte dyr, forutsatt at de som gjør det vet hva h*n holder på med, slik at dette foregår raskt og smertefritt for dyret.

Det er ikke akseptabelt å bomme for eksempel.

Da jeg var liten, så avlivet faren min kaniner ved å skyte de - det foregikk raskt og smertefritt og var helt uproblematisk.

Men, jeg ville personlig ikke vært istand til å skyte katten min hvis jeg måtte avlive han.

Da ville jeg gått til dyrlegen med han, rett og slett fordi jeg ikke ville klart å se på at min lille pus stod der som en målskive og ventet på døden.

Det har med følelser å gjøre, men generelt syns jeg ikke det er mindre humant å skyte dyret enn å gi det en sprøyte hos dyrlegen.

[Gjest lurven]

mygg

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke spm- fins det noen dyr det IKKE er greit å skyte?

[Gjest Gjest]

OK, kanskje Pandabjørner.

[Gjest *Snart medlem*]

Spørsmålet i overskriften er meningsløst for meg. Skulle det liksom være ok å skyte noen dyr og ikke andre? Hvilke kriterier skulle til for å bestemme hvilke som kunne skytes og hvilke som kunne avlives på andre måter?

Jeg synes det er ett fett hvilken metode man bruker i forbindelse med avliving, så lenge det skjer på en så smertefri som mulig måte, og at dyret dermed ikke lider. Om avlivingen skjer ved innsovningssprøyte eller et skudd tror jeg ikke er så vesentlig i denne sammenhengen, så lenge den som foretar avlivingen vet hva han/hun driver med.

[Gjest camillo]

Jeg synes det er ett fett hvilken metode man bruker i forbindelse med avliving, så lenge det skjer på en så smertefri som mulig måte, og at dyret dermed ikke lider. Om avlivingen skjer ved innsovningssprøyte eller et skudd tror jeg ikke er så vesentlig i denne sammenhengen, så lenge den som foretar avlivingen vet hva han/hun driver med.

←

Enig.

[Gjest Ninakanin]

Ja, det er mange jegere som for eksempel skyter hunden sin på sin siste jakttur.

Tror heller det er bymenneskene sitt distanserte forhold til dyr som matauk og den utbredte kjæledyrkulturen som gjør at det føles galt rent etisk å skyte dyr.

Dyr har gått ifra nyttesak til familiemedlem for de fleste.. Man skyter liksom ikke familien sin!

Så det er nok bare noe psykisk etisk problem for oss mennesker. Dyret selv merker jo ikke forskjell sånn sett, om avlivningen utføres korrekt.