Klarer jeg å bryte? Og med hvem?

[Gjest Gjest]

Har noen tanker, og ønsker råd eller erfaringer fra andre.

Jeg har samboer som jeg har vært sammen med i seks år. Men nå har jeg fått et forhold til en annen. Dette hemmelige kjæresteforholdet har vart i to måneder, og ingen av oss vil slutte å treffe hverandre. Vi har det kjempebra sammen, og begge blir bare mer og mer forelsket. Han har samboer, og de har små barn.

Jeg har aldri før vært utro, og utroskap er noe jeg ikke godtar eller ser noen som helt unnskyldninger eller forklaring for. Hvis samboeren min hadde holdt på slik som jeg, hadde jeg ikke skjønt hvorfor han var sammen med meg når han egentlig ville ha en annen. Av og til lurer jeg på hvilken person jeg egentlig er når jeg kan ha et forhold til en annen, treffe han nesten hver dag og ikke angre på det heller.

Likevel har jeg det helt fint sammen med sambo, men følelsene for han har vært borte lenge, og jeg føler at han elsker meg og er mye mer glad i meg enn jeg i han. Jeg tenner ikke på han, vi har nesten aldri sex lenger, mens jeg har verdens beste sex med den andre, bedre enn jeg noen gang har hatt med sambo. Jeg savner ikke sambo når vi er borte fra hverandre 1- 4 dager, det føles likegyldig for meg. Men vi er verdens beste venner, og han er verdens morsomste. Han vet at jeg tviler på følelsene mine, vi snakket nylig om dette. Men han ville at vi skulle fortsette å prøve, for han var så glad i meg og ville ikke leve uten meg...

Jeg vet ikke om den andre er min livs store kjærlighet heller, og jeg har hørt rykter om at han, hvertfall inntil for et år siden, ble begeistret for "alle", og at "de ikke fikk ha pupper eller rompe i fred på fester". Jeg vet ikke om jeg skal tro på dette, og et tilfelle av ryktene vet jeg med 100% sikkerhet ikke er sant. Kanskje han "bare" var storsjarmør før (selv mot hun han bor med!)? Jeg var jo selv litt guttemagnet og flørtet som bare det før jeg møtte samboeren. Men dette er noe jeg ser bort fra, fordi vi har det fantastisk sammen og det er så mange ting ved han som jeg elsker og setter pris på.

For å konkludere, så blinker alle varselklokkene hos meg og sier "gjør det slutt med sambo!!" Jeg vet at det er galt å føre han bak lyset, å lyve for ham hver gang han spør om det er noen andre, om jeg ikke er glad i ham, om jeg virkelig vil forsøke videre og om det kanskje vil hjelpe sex- livet hvis jeg slutter på p- pillen. Jeg kan jo ikke være sammen med han når jeg tenker på en annen hele tiden!!?

Men så klarer jeg bare ikke å gjøre det slutt, se det triste ansiktet hans og tårene, og si at alt vi har hatt gjennom seks år bare kastes bort. For meg er det seks år med både sorg og glede, for det er sider ved han jeg ikke vet om jeg vil leve med resten av livet. Det at alt må planlegges, at vi aldri kan gjøre noe på impuls eller tenke at "det ordner seg alltid". At vannkokere, ovner og lys alltid må sjekkes, for ellers kan vi komme til å brenne inne....!!!? Han prøver å bedre seg med denne sjekkingen, men det har han sagt i seks år og det er bare små endringer som har skjedd.

Med han andre føler jeg en ting som jeg aldri har følt før, og det er at jeg vil ha barn sammen med han. Har ikke tenkt tanken slik med sambo engang. Han andre vil jeg introdusere for familien, vite at vi har en framtid sammen, og gjøre alt nå!! Han er åpen for å forlate samboeren sin, det er bare barna som holder ham igjen, men han sier at han har tenkt på hvordan det vil bli å bare se dem annenhver uke. Samtidig er jeg redd for at de to kommer til å finne gnisten igjen, men han har sagt at det ville vært så mye bedre å vært sammen med bare barna når han ikke trengte å bekymre seg for så mye annet i tillegg. Jeg forstod det slik at han ville være sammen med meg uten å måtte lyve for noen, og samtidig kunne ha det artig med ungene når han er med dem. Igår nevnte vi det at han har barn, og at dersom han flyttet ut fra samboeren kunne jeg og han få barn... Bare en setning vi sa om dette.

Det var lange tanker.... Noen tanker fra andre?

[Rio]

Det at alt må planlegges, at vi aldri kan gjøre noe på impuls eller tenke at "det ordner seg alltid". At vannkokere, ovner og lys alltid må sjekkes, for ellers kan vi komme til å brenne inne....!!!? Han prøver å bedre seg med denne sjekkingen, men det har han sagt i seks år og det er bare små endringer som har skjedd.

Luksusproblem. Forsvant følelsene dine da du møtte denne nye?

[Gjest Piper]

Jeg tviler på at din nye "kjæreste" kommer til å gå fra samboeren sin, for de fleste blir liksom holdt igjen på grunn av barna. Vel, barna lider mer med å ha to foreldre som aldri burde vært sammen, men det er jo ikke dermed sagt at de to ikke burde vært sammen. Det kan jo være han er en av de som liker litt spenning utenfor forholdet, og som da sier det han tror elskerinnen vil høre. Statistikken sier at menn sjelden velger elskerinnen fremfor konen, men du tror helt sikkert at han du har møtt er en av de som gjør dette.

Din samboer fortjener å vite sannheten om deg, for han fortjener å få gjøre sitt valg han også. Du må da også vite at det er DU som er årsaken til hans smerte, for det er du som har påført han den. Du gjorde et valg da du var utro, da syns jeg din samboer fortjener å gjøre et valg i forhold til deg.

Om du da ikke er såpass voksen at du bryter med samboeren din, men velger å ikke fortelle han hele sannheten. Si at du ikke har de rette følelsene for å fortsette forholdet, og at du vil ut av det. Han vil bli såret da også, men ikke på langt nær så mye som han blir om du forteller han vha du har gjort.

Må også si at jeg er sjokkert over hvor egoistiske vi mennesker har blitt, der utroskap bare blir mer og mer vanlig. Hvem har brukt for fiender, når man har slike kjærester.

[iselin]

Gjør deg ferdig med ditt samboforhold...

Du sier du ikke orker å gjøre det slutt,og ikke orker snørr å tårer........

Du skuffer ,og gjør han enda mer lei seg med å gå bak ryggen hans...

Hadde du visst hvor nedverdigene det er å få vite at at den du er sammen med går bak ryggen din,tror jeg ikke du hadde vært utro.

Ofte virkere det som det er den som er utro som har det vanskelig...ovs

Hva med den som blir ført bak lyset.?

Det beste er vel å være ærlig med en gang.

[Gjest Gjesta]

Slipp samboeren din fri. Du er ikke bra for han, han fortjener bedre.

Utroskap er noe svineri. Innse det, og ta konsekvensene av dine handlinger.

Sannsynligvis blir du sittende alene.

[mallina]

Forventer du at vi skal syns synd i deg? At det er du som har et vanskelig valg?

Fortell samboeren din sannheten du.

Ikke dra det lenger ut.

Hva så om du er forelska i han andre, det bør være samboeren din som burde komme først.

Han er den som fortjener å slippe fri fra deg.

Og jeg tror heller ikke at du har et valg, slutter du å møte den andre, så må du jo leve med at du har vært utro, kan du det?

Du fortjener ikke å ha en samboer som er glad i deg. Du har skapt denne røra, da bør du også kunne fikse det.

[Gjest lilletroll]

Sannsynligvis blir du sittende alene.

←

Kanskje det er nettopp dèt hun er redd for (og innerst inne vet kommer til å skje) og at det er nettopp derfor hun ikke vil gjøre ting slutt med samboeren...

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke redd for å bli alene, jeg vet at det kan skje, og selvfølgelig vil jeg ikke være alene i lang tid framover, men hvem vil vel det? Jeg må jo regne med at jeg kan bli sittende alene. Det blir sikkert godt en stund, men ensomt etterhvert.

Og i forhold til samboeren min, hvis jeg skal bryte, bør jeg da fortelle at jeg har vært utro, eller bare si at følelsene ikke er der? Jeg tror ikke han vil "gi slipp" så lett hvis jeg ikke begrunner det på den måten... Og ja, jeg vet ikke om jeg kan klare å fortsette å leve med han som om allting er bra, når jeg vet om utroskapen min...

Og han jeg er utro med, selvsagt vet jeg ikke om han mener alt han sier... :cry:

Og jeg mener ikke at det er meg det er synd på. Selvfølgelig er det samboeren min (for ikke å snakke om elskerens), som jeg har løyet for i to måneder og heller ikke har tenkt å avbryte utroskapen.

Jeg vil egentlig ut av forholdet fordi jeg er utro, men likevel vet jeg ikke om jeg bare kan kaste seks år i vasken...

[Gjest lilletroll]

Og i forhold til samboeren min, hvis jeg skal bryte, bør jeg da fortelle at jeg har vært utro?

←

NEI!! Hvorfor såre ham mer enn nødvendig??

[hecuba]

Stakkars deg... Det er så synd på deg atte..

[Gjest Piper]

Jeg vil egentlig ut av forholdet fordi jeg er utro, men likevel vet jeg ikke om jeg bare kan kaste seks år i vasken...

←

Forholdet kastet du i vasken, den dagen du valgte å være utro.

[Karro]

For meg høres det ut som om du ikke lenger har følelser for samboeren din, men for forholdet til samboeren din. Du er ikke den første som er "foreska i forelskelsen" (for å bruke andre ord).

Du kan ikke la være å gjøre det slutt med samboeren din bare fordi du ikke orker å se at han blir lei seg. For slik du beskriver forholdet deres, så vil det før eller senere ta slutt, og jo lenger man venter jo verre blir det - for begge.

Og når det gjelder elskeren din, så høres han ut som en av de som har seg både her og der. Du er neppe eneste elskerinnen hans - selv om han kanskje sier det. Og selvfølgelig sier han at han skal gå fra samboeren til fordel for deg, men det kommer aldri til å skje. Du ser jo selv hvor vanskelig du har for å komme deg ut av ditt eget forhold, og elskeren din har i tillegg barn å tenke på.

Behandle samboeren din med respekt og vær åpen med ham når du gjør det slutt. For det bør du virkelig gjøre - han fortjener bedre enn deg!

Og kom deg ut av forholdet til elskeren din også! Han har et liv, og det inkluderer ikke deg!

[Gjest Gjesta]

NEI!! Hvorfor såre ham mer enn nødvendig??

←

JO, sannheten vil som regel alltid komme for en dag uansett. Han fortjener ærlighet.

SÅ blir det sikert lettere for han å komme over bruddet også.

[iselin]

Du vil ikke kaste vekk seks år?Jeg vil si at det har du jo allerede gjordt......

Vær ærlig med samboen din,ikke pin han over lengre ..

[Gjest Gjest]

Men er det noen som har vært i situasjonen selv? Og skal jeg virkelig ikke regne med elskeren framover? Jeg vet jo at elskerinna aldri blir valgt, men det finnes da folk som har blitt sammen selv om begge to hadde forhold da de traff hverandre?

Og til Hecuba, jeg skrev faktisk at det ikke er meningen at man skal synes synd på meg, for det er det ikke. Og ja, jeg vet du er ironisk. Det som trengs er hjelp, erfaringer eller råd! Nå som jeg nå en gang har vært så idiot og havne i situasjonen. Kan forresten nevne at jeg har vært begeistret og betatt av elskeren i et år før det skjedde noe mellom oss. Ikke at det har noe å si.

[Gjest gjesta]

Eg skal ikkje vere den som dømme deg fordi du e utro..

men om du har gått til det skrittet å være utro mot samboeren din, og vore det over lengre tid, så kan det vel ikkje stemme mellom dokke??

rett og slett..

For e han den rette for deg, og du virkelig hadde elska han, så hadde du vel ikkje vore utro??

og det e rimelig dumt å bli i forholdet når du ikkje ELSKA han. .uansett om du har vore utro eller ikkje..

Det e ivertfall mi mening..

[iselin]

Det er sikkert de som er lykkelige med elskeren sin.(Min x er eller ser i hvertfall lykkelig ut med sin elsker(som han gikk bak ryggen min med) )Men om du regne med han,hm det er vanskelig å si..Hvorfor går ikke han fra sin kone.?

Men som du sikker snart har hørt nok mange ganger.....Snakk med samboen din....Stå til rette for det du har gjort.....

[Gjest Gjesta]

Men er det noen som har vært i situasjonen selv? Og skal jeg virkelig ikke regne med elskeren framover? Jeg vet jo at elskerinna aldri blir valgt, men det finnes da folk som har blitt sammen selv om begge to hadde forhold da de traff hverandre?

Jeg har vært samboeren din.

Det er direkte slemt å oppføre seg slik du nå gjør.

Skjerp deg.

[Gjest Gjest]

Forventer du at vi skal syns synd i deg? At det er du som har et vanskelig valg?

←

Stakkars deg... Det er så synd på deg atte..

←

Så vidt jeg kan se har ikke trådstarter bedt om medfølelse eller at noen skal forsvare hennes handlinger. Jeg har ingen problemer med å forstå at hun synes dette er en vanskelig situasjon, og de som sier noe annet vet ikke hva de snakker om.

Det beste vi andre kan gjøre er å gi saklige råd - som f.eks at hun bør fortelle samboeren om det hele fordi det bør være opp til han om han vil ha henne i fortsettelsen.

Det gjør ingen nytte å komme med fordømmende bemerkninger. Trådstarter vet utmerket godt at det er hun selv som er skyld i at hun har havnet i denne situasjonen. Det betyr ikke at hun ikke kan be om råd uten å bli stemplet som et grusomt menneske.

[Gjest regine]

Siste gjest: betimelig og veldig bra innlegg!!

Ser at det alltid er de samme brukerne som kaster seg over og rakker ned på den som ber om råd i sånne situasjoner, regner med det er de feilfrie som gjør det.

Til trådstarter: Jeg har ikke vært i din situasjon, men det høres ikke ut som om samboerforholdet ditt er liv laga - uansett elsker eller ikke..... Sånn sett er det vel han du skal bryte med, så får du ta resten etterhvert. Og jada - det ER leit når sambo blir lei seg fordi DU gjør det slutt, men akkurat den biten må du takle. Du vil da vel ikke være i et forhold av medlidenhet og fordi det er så vanskelig å gjøre det slutt??

Det er noe med rekkefølgen på tingene her, dvs. først avslutte samboerskap, så se hva som skjer med elskern. Og en annen ting- kanskje du burde lese noen av "stemors"trådene her inne - en del superbitre damer der og som overhode ikke takler det å være stemor. Kan jo gi deg litt perspektiv på ting og tang det og. I tillegg så må du regne med at dersom elskern faktisk går fra kona, og uavhengig av om hun finner ut at det er pga utroskap, så vil det med barnefordeling etc. være VANSKELIG og skape problemer og antakelig en del bitterhet.

Uansett - det er fakitks viktig at DU tar ansvar for ditt liv.......