Må en reagere med en gang?

[Gjest Gjest]

La oss si at du har fått bank av pappaen din. Tilsett følgende ingredienser: det har gått en stund. Du trenger familie. Du setter pris på de gangene dere har det ålreit sammen. Dere har et nært forhold, men det gnager deg og føles nedverdigende at du har fått bank.

Er det slik i sånne situasjoner at en må bestemme seg for hvordan en vil reagere der og da? Leger tiden alle sår? Hva når fattern kjøper dyre gaver (men ikke sier unnskyld).

Blir det ikke litt kunstig når du har hatt et intervall imellom episodene hvor alt har vært ok, og så plutselig velger du å kutte ut?

[Gjest Gjest]

Et generelt spm, forresten.

[Leanne]

Det du beskriver ligner faktisk livet mitt..

Og nei jeg synes ikke det blir kunstig når man plutselig velger å kutte ut. Da jeg var yngre var jeg mer avhenig av å ha et forhold til foreldrene mine både økonomisk og sosialt. Nå har jeg ikke lenger de samme behovene.

Jeg har fortsatt god kontakt med min mor, som desverre fremdeles er gift med min far.. så han ser jeg også innimellom... Men når vi er på besøk går det ikke mange timene før vi reiser igjen, orker ikke være i samme rom som min far lengre en høyst nødvendig...