bryllupsangst

[anetted]

Jeg og samboeren min har vært sammen i syv år, og har to fantastiske barn sammen. Vi har selvfølgelig snakket om å gifte oss, men problemet vårt er at vi har to helt forskjellige syn på hvordan det skal foregå.

Han vil ha full pakke, med hvit brud, stort selskap, taler, sanger og dans. Han gifter seg nesten like mye for moren sin som for oss

Jeg vil aldri ha ett slikt selskap, da lar jeg heller være. Kjenner det knyter seg når jeg tenker på at jeg må være "prinsesse" for en dag. Gavene trenger vi jo ikke, har det meste av det vi tenger. Jeg hater å danse, liker ikke å tale, eller bli talt for for den saks skyld. Faren min hadde aldri turt følge meg opp midtgangen, og det er ok for meg. Dessuten vil jeg ikke gifte meg i kirken, syntes ikke det passer seg for oss.

En tur til Roma og sjømannskirken der, eller hos en dommerfullmektig derimot hadde vært midt i blinken for meg. Ferie med bryllup......

Noen som har det som meg eller? Er jeg sær som ikke vil feire stort?

Jeg gifter meg bare for meg og han, ingen andre

[Andrea]

føler det på nøyaktig samme måte.

[anetted]

føler det på nøyaktig samme måte.

←

Godt å høre at det ikke bare er meg, trodde nesten alle jenter drømte om stort bryllup jeg

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg følte det akkurat på samme måte, og heldigvis gjorde også Bjørnemannen det. Så vi endte opp med et opplegg som var BARE vårt. Kjempefint og akkurat sånn vi ville ha det!

Jeg synes kanskje dere skal prøve å prate litt mer om det, og til dere blir enige om et kompromiss, så synes jeg dere skal legge planene på is. Det er vel ikke noe som haster, heller

[Andrea]

de er vel kanskje i flertall.

Tja..vi er forskjellige

[Gjest lillelou]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

[Susan Sto Helit]

Jeg har nok mer samme oppfatning av bryllup som din kjære, men har ingen problemer med å forstå ditt synspunkt!

Jeg vet at hele min familie, både foreldre og besteforeldre, ville blitt veldig skuffet dersom vi gjorde som min kjære gjerne kunne gjort, nemlig reist til utlandet og giftet oss der.

Alikevel var det ikke det som var utslagsgivende for oss. Jeg følte at dersom jeg først skulle gifte meg, ønsket jeg å markere dette skikkelig som et overgangsrite, med venner og familie tilstede.

Vi satte oss ned og snakket om hva vi forventet av et bryllup, og hva vi ønsket oss.

Resultatet vårt var at dette betydde mye for meg, og lite for min kjære. Dermed ble vi enige om at det riktige for oss var et "mellomstort" her hjemme, med taler og hele pakka.

Siden dette tydeligvis betyr mer for deg, synes jeg dere skal snakke sammen og finne ut hva vet et bryllup hver av dere føler er viktig.

Kanskje finnes et kompromiss? Et lite borgerlig bryllup i en hage et sted, og en middag på en koselig restaurant med nærmeste familie etterpå kanskje? Du trenger ikke prinsessekjole til det.

Det viktigste er jo uansett at dere finner en løsning dere begge er komfortable med!

[Gjest Tuppelure]

Hei, Trådstarter!

Et bryllup skal først og fremst være en flott dag for PARET som gifter seg.

Det betyr at det er DERE som må definere hva som vil oppleves som flott og riktig for DERE. Du og samboeren din kan sikkert snakke dere frem til en løsning der dere "møtes på halvveien"?

Min samboer ville heller ikke ha et digert bryllup, med alt som kan krype og gå av slekt og venner. Jo mer jeg tenkte på det, jo mindre viktig kjente jeg at det var for meg også. Hallo, det skal være bryllup, ikke slektstreff!

I utgangspunktet kunne jeg også godt tenke meg å bare stikke til utlandet sammen med sambo`n og gifte meg på en ambassade i en eller annen romantisk storby i Europa, men vi fant til slutt ut at vi ville gjøre en mellomting.

Så når vi gifter oss neste sommer blir det en enkel vielse hos Byfogden, etterfulgt av en skikkelig festmiddag på et lekkert hotell, med kun nærmeste familie og forlovere til stede. Jeg skal ha skjønn brudekjole og bukett, og jeg tror at det vil bli helt fantastisk!

[marsy]

vi har valgt en mellomting.

vi reiser til utlandet - men tar med nærmeste familie, forlovere, og de av våre nærmeste venner som har lyst til å bli med.

da får vi det beste fra to verdener

[Floja Felíz]

Skjønner at det er vanskelig når dere har to så ulike oppfatninger, men dere må jo velge noe som føles riktig for dere begge. Det skal jo ikke være noen tvangsfeiring heller.

Det må jo ikke være enten eller heller da; hvis dere går gjennom noen mellomting-alternativer sammen finner dere nok noe som appellerer til dere begge.

Lykke til!!

[Gjest gjest1]

Jeg føler det på samme måte, og vi skal ikke ha noe bryllup når vi gifter oss. Forloveden min synes det viktigste er at han blir gift med meg og er ikke så opptatt av bryllup.

Kanskje dere kan få til en mellomting? Med middag med bare dere og de aller nærmeste?

[-Tone-]

Vi hadde også forskjellige ønsker om hvordan vi skal gjøre det. Så vi møttes på halvveien. Jeg ville ha et lite bryllup- men ha brudekjole. Bare de aller nærmeste. Han ville ha et stort med mange folk og fri bar. Fordi han føler han MÅ ha det, siden det er slik "alle" gjør det i den trønderbygda han er fra...

Vi ender opp med å invitere våre besteforeldre, foreldre, søsken med familier, våre faddere og forlovere. Og vi skal gjøre det samtidig som vi døper lillegutt som vi venter i sommer. Passelig stort syns jeg- hvis alle kommer blir det 40 stk, 8 av disse er barn. Og jeg skal IKKE danse brudevals...

Deretter skal vi ved en senere anledning ha vennefest, uformelt med gryterett til mat og snacks og fri bar utpå kvelden. Det blir mer som en fest. Og nei- vi har ikke vennefest for å få gaver (om noen tror det) men fordi sambo absolutt vil at vi skal invitere, fordi han føler vi er "grådige" dersom vi ikke inviterer de tilbake siden vi er invitert til deres store bryllup. (Og vi er IKKE rik, jeg er student og vi betaler alt selv).

Kanskje dere klarer å møtes på halvveien? Lykke til iallfall!!