Minnie27 Skrevet 3. mai 2006 #1 Skrevet 3. mai 2006 Katta mi har ligget i ro i 2 dager med 1 øye som ikke ville bli bra, antagligvis pga slåssing med en annen katt. Var til dyrlegen med henne i ettermiddag hvor dyrlegen konstaterte at øyet va ganske ødelagt og at hun måtte sy hvis katta skulle redde synet. Hun poengterte at dette ikke ville garantere at katten min ville blir frisk. kostander + Operasjonen vil koste 3700, samt vil medisiner og oppfølging komme utenfor. Jeg har det altfor jævlig. Vi er blakke som kirkerotter og har ikke sjans i havet til å betale dette. Og skulle vi klart å skrape opp disse tusenlappene så vil det være en stor sjanse for at kostnadene vil bli større etterhvert. Mannen syns det er leit, men sier at vi ikke har noe alternativ. Jeg sliter. Jeg vet at det "riktige" er å la henne gå, men har vansker med å forsone meg med det... Noen som har vært i samme situasjon?
Minnie27 Skrevet 3. mai 2006 Forfatter #2 Skrevet 3. mai 2006 Mulig noen som blir provosert over at det er penger som styrer det. Tro meg, jeg har det fælt.
Ciara Skrevet 3. mai 2006 #4 Skrevet 3. mai 2006 Huffameg, noe slikt er enhver dyreeiers skrekk Selv har vi forsikring, men det er jo ikke et alternativ for dere nå. Håper dere har noen som kan låne dere pengene, hvis ikke har dere jo ikke noe valg.
Minnie27 Skrevet 3. mai 2006 Forfatter #5 Skrevet 3. mai 2006 Jo.. Det kan hende at vi får. Men det er masse penger (for meg iallefall). Og de må jo betales tilbake. Dilemma.
Ciara Skrevet 3. mai 2006 #6 Skrevet 3. mai 2006 Nå snakker jeg bare for meg selv, men dersom jeg hadde fått låne penger hadde jeg prioritert katten. Det må da ordne seg å betale pengene tilbake på et vis. Selv hadde jeg gladelig lånt bort penger til en i din situasjon uten å kreve pengene tilbake på laaaang tid i hvert fall!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #7 Skrevet 3. mai 2006 Ja, det kan koste mye å behandle katten hois veterinær. Hvis du har en trang økonomi som ikke tåler store utgifter på en gang, så bør du forsikre katten. Da vil du få en fat utgift hvert år, men forsikringen vil dekke det meste utover dette (-egenandel). Siden du ikke har forsikret katten er dette nå for sent. Men er du klar over hvor mye det faktisk koster å avlive katten hos veterinær? det koster faktisk nesten 2000 kr, og det er jo ikke langt fra den regninga du nå har motatt. Og hvis du har planer om å avlive katten på egenhånd er faktisk dette forbudt i følge norsk lov, såframt du ikke har et brukelig skytevåpen. Eneste måten for vanlige folk å avlive katter er altså enten hos veterinær eller å skyte katten (det er nevnt en tredje mulighet i loven, men den er ikek aktuell i ditt tilfelle). Og å bare sette ut katten i nærmeste skogholt er helt uansvarlig, og det samme som å gi katten en langsom, smertefull død. Narkomane og andre vanskeligstilte får jo ekstra støtte av sosialkontoret når de har hund. Dette gis ikke når det gjelder katt. Norsk huskattforening og Oslo sanitetsforening hadde et prøveprosjekt ang støtte til katteeiere med dårlig økonomi, nettopp fo å rette opp denne skjevheten når det gjelder hvilket dyr man skal kunne ha råd til å ha. Jeg vet ikke hvordan det gikk med dette prøveprosjektet, men du kan jo lese mer om det her. Ta også kontakt med norsk huskattforening for å få råd i den situasjonen du nå er i. Og så må du jo tenke deg godt om om du ikke klarer å få tak i penger på andre måter. Veldig ofte kan veterinærer gi regninga på avbetaling, nettopp fordi det er mange som opplever å komme i en slik situasjon. Hva gjør dere feks hvis kjøleskapet går istykker, lever dere uten kjøleskap da, eller klarer dere å skrape sammen penger. Jeg har nemlig inntrykk av at de fleste klarer å skrape sammen penger i når man trenger rørlegger eller elektriker hvis noe går i stykker i leiligheten. Men mange velger ofte det de tror er enkleste utvei, nemlig avliving. Men det finnes mange løsninger for å få tak i penger: forbrukslån, kredittkort, refinansiering av eksisterende lån (selv om dette er en dyr måte å få tak i penger), betalingsutsettelse på regninger/avdrag, forskudd lønn/feriepenger. Eller hva med å endre skattekortet, så du betaler mindre skatt i år, men betaler tilbake som restskatt til neste år! Hvis du får bedre økonomi til neste år, er jo dette faktisk et rentefritt lån. ja, det er ofte gratis å få seg katt, men de er så absolutt ikke gratis i drift! Det er ingen menneskerett å ha dyr, det er et privelegium man kan få hvis man har råd til det. Desverre er det altså slik i vårt samfunn, siden det ikke er offentlig subsidiering av veterinærhjelp her i landet. Jeg skriver ikke alt dette for å angripe deg. Jeg har gitt noen konkrete som jeg håper du tenker gjennom. Dessuten vil jeg ikke at du skal ta en forhastet beslutning som du vil angre på i ettertid. Katten din er jo tross alt en del av familien, det er jo som ungen deres. Er det virkelig mulig å tilgi seg selv for å ha avlivet et familiemedlem pga pengeproblemer? Dette må du tenke nøye gjennom før du tar noen avgjørelse. Og hvis du velger avliving, håper jeg du aldri skaffer deg katt igjen før du har råd til veterinær/forsikrer katten. Lykke til med avgjørelsen. Jeg håper og tror du finner en løsning på dette som du kan leve med
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #8 Skrevet 3. mai 2006 Noe liknende skjedde med marsvinet til kusina mi. Det var da "godt voksent (relativt gammelt), og de fikk tilbud om å operere med tvilsomt resultat og for tilsvarende pris som dere har fått. .Jeg synes dette er veldig dyrt (slektningene mine valge å avlive marsvinet selv om de teknisk sett hadde hatt pengene som skulle til), og dersom katten ikke blir bra på øyet med denne operasjonen utsetter dere henne for mer lidelse også. Kanskje det er en bedre løsning å fjerne øyet (dette er jo også et alternativ dyrlegen bør ha nevnt)? Kanskje det er rimeligere også? Jeg ville forhørt meg om pris på dette også, også ville jeg hørt om dere kan betale i avdrag. Men jeg har også forståelse for at dette er en veldig stor utgift, særlig tatt i betraktning at katten kanskje ikke blir bra. Vi har katt selv, og ikke så veldig god økonomi, så vi måtte også tenkt oss om hva vi kunne gjort i en sånn situasjon. Uansett er det viktigste at katten slipper å ha det vondt.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #9 Skrevet 3. mai 2006 Vi har katt selv, og ikke så veldig god økonomi, så vi måtte også tenkt oss om hva vi kunne gjort i en sånn situasjon. Uansett er det viktigste at katten slipper å ha det vondt. ← Men hvorfor har dere skaffet dere katt hvis dere ikke kan betale ev veterinærutgifter? Eller hvorfor har dere ikke forsikret katten? Selv er jeg lavtlønnet, men ville gjort alt for å få råd til å behandle mitt familiemeldem (hadde tatt på meg ekstravakter på jobben bla og lånt penger). Og selvsagt er det en forutsetning at katten ikke lider mer enn unødig. Men veterinærer pleier å være flinke til å opplyse om avliving er et bedre alternativ for katten enn behandling. Generelt er mange veterinærer altfor raske med å foreslå avliving. Og katter kan bli over 20 år, så de kan altså bli gamle.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #10 Skrevet 3. mai 2006 Du har ikke mulighet til å få til en avbetalingsordning hos veterinæren? Har du forhørt deg om priser hos flere veterinærer? Det kan variere stort.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #11 Skrevet 3. mai 2006 Generelt er mange veterinærer altfor raske med å foreslå avliving ← DET er sant. Mange veterinærer er nok vante med at folk vil bli kvitt kjæledyrene så snart noe går dem i mot, det koster penger, de skal på ferie eller lignende. Forhør deg om mulighetene til avbetaling hos veterinæren. Evt. kan du ikke låne penger hos noen og betale tilbake i små avdrag?
Valentine Skrevet 3. mai 2006 #12 Skrevet 3. mai 2006 Men hvorfor har dere skaffet dere katt hvis dere ikke kan betale ev veterinærutgifter? Ehh.. Det er vel ikke akkurat det man kan tenke på når man er i en fortvilt situasjon??!! Jeg skjønner godt at du har det fælt nå, Minni og håper det ordner seg for dere på en eller annen måte. Når man skaffer seg dyr vet man at det vil følge utgifter med, men man kan likevel ikke forutse denne typen regninger. Og selvsagt er det ikke alle som har råd til å plutselig betale 4000 kroner slik. Det er ikke lett det der. Det er liksom så greit og så riktig å si at selvsagt vil man gjøre alt for dyret sitt, men av og til er det ikke så enkelt likevel. Som et eksempel kan jeg fortelle om fuglen min. Vi har en liten papegøye (relativt dyr) som ble syk på mandag, og som vi ikke har forsikret (dere må gjerne le av det, men slik er det nå engang). Selvsagt tok vi den til vetrinær med en gang. Vetrinæren fortalte at den burde legges inn på klinikken deres for den var veldig syk. Der og da måtte vi betale 2000 for konsultasjo, medisin og opphold i et døgn. Vi betalte, dro hjem og håpet på det beste. Dagen etter ringte de og sa de måtte ta røntgen, det kostet 700 i så fall. Ønsket vi det? Selvsagt svarte vi ja igjen. Vi er jo så utrolig glade i den lille tassen og vil at de skal gjøre alt de kan så den overlever. I dag ble jeg oppringt igjen. Fuglen er ikke frisk enda, men det er gode prognoser. De vil ha den inne på klinikken til i alle fall fredag = nye 1500 kroner Man kan si hva man vil om at man skal gjøre alt for dyrene man har anskaffet seg, men hvor går grensen?? Jeg mener. Vi har klart å betale til nå, men dersom dette drar ut...? Flere døgn på klinikken? Operasjon? 5000? 10.000? Vi krysser i alle fall fingrene for at det ikke blir dyrere nå. Jeg har ingen gode råd til deg, Minnie, men ville bare støtte deg og si at jeg skjønner at du ikke har det godt. Håper det ordner seg. En slags avdragsordning hørtes jo genialt ut.. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #13 Skrevet 3. mai 2006 Men hvorfor har dere skaffet dere katt hvis dere ikke kan betale ev veterinærutgifter? Eller hvorfor har dere ikke forsikret katten? Selv er jeg lavtlønnet, men ville gjort alt for å få råd til å behandle mitt familiemeldem (hadde tatt på meg ekstravakter på jobben bla og lånt penger). Og selvsagt er det en forutsetning at katten ikke lider mer enn unødig. Men veterinærer pleier å være flinke til å opplyse om avliving er et bedre alternativ for katten enn behandling. Generelt er mange veterinærer altfor raske med å foreslå avliving. Og katter kan bli over 20 år, så de kan altså bli gamle. ← Vel, vi har råd til alle basic-utgifter, og vi ville ikke latt være å dra til dyrlegen om katten ble syk, selv om alternativet i NOEN tilfelle ville vært avlivning på humant vis framfor operasjon på grunn av økonomi og komplikasjoner. Vi har tatt med i betraktningen at vi ikke kommer til å la katten gjennomgå f eks diverse kreftoperasjoner, finkirurgi osv. Men den spesifikke avveiningen måtte vi tatt der og da, om noe skulle skje. Vi har ikke et fastslått grensebeløp, og måtte sett det an i forhold til flere ting, kanskje først og fremst om katten kom til å fungere fint igjen, og at ikke plagene ble langvarige, men selvsagt også pris. Men det er tross alt et dyr og ikke et menneske, det liker ikke å være sykt og svakt, og det koster sinnsykt mye for en del av de operasjonene dyrlegen KAN gjøre teknisk, men som etter min mening ikke alltid er til dyrets beste. Om dyret må til veterinæren jevnlig pga en kronisk/smertefull diagnose, utsiktene til bedring ikke er gode osv synes jeg det er helt fair å vurdere avliving. All respekt til de som kan bruke titusenvis av kroner på dyrlegebesøk, men det viktigste er at man kan sørge for at dyret ikke har det vondt. Selvsagt drar man til dyrlegen med det, men min mening er at det ikke er galt å avlive heller. Om man lar være å dra, og lar dyret ha det vondt, pga pengemangel har man selvsagt ikke noe som dyreeier å gjøre. Jeg kjenner flere smådyrveterinærer som har samme holdninger som meg, og jeg har hatt, og jobbet med, mange slags dyr hele livet. Jeg tror det er viktig å se dyrets behov og ikke bare våre egne menneskelige behov. En annen ting er at dyrlegen ikke alltid anbefaler avliving; i tilfellet med marsvinet beskrevet ovenfor ble det IKKE nevnt før tanta mi tok det opp. Dette var en veterinær som driver klinikk i et nokså ekslusivt strøk hvor han sikkert er vant til at folk ikke blunker engang når han foreslår inngrep og priser. At marsvinet måtte ha lidd seg gjennom operasjon og flere uker med antibiotika (som de ikke alltid tåler) og kanskje fortsatt måtte avlives ble ikke problematisert. --- Du spør også hvorfor jeg har katt. Jo, fordi jeg er glad i dyr, og fordi vi kunne gi den et godt hjem. Den får gå ut og inn omtrent som den vil, vi bor langt ute på landet uten bilvei og farlig trafikk, vi leker med den ute og inne, og vi synes det er hyggelig at den sover i senga vår. Katten er kastrert og vaksinert og får skikkelig fôr. Om den blir syk går den ikke for lut og kaldt vann - jeg er vant med dyr og kjenner katten min godt og ville derfor sett det raskt om han var syk - og vi ville dratt til dyrlegen. På samme måte kan du ha som utgangspunkt at Minni også bryr seg om katten sin.
Gjest camillo Skrevet 3. mai 2006 #14 Skrevet 3. mai 2006 Jeg ville nok avlivet katta, hadde neppe forsikret den om jeg hadde hatt katt. Jeg er vant til å ha masse katter hjemmefra, og de levde 'fritt' og døde dermed som de ville gjort i naturen. Ingen forsikring eller noe. Jeg synes ikke man skal overdrive dette - det er snakk om dyr. Vet jeg får masse pes for dette, men det mener jeg. Skjønner selvfølgelig godt at det er trist og at noen velger å forsikre kattene sine (jeg skal jo forsikre bikkja mi), men jeg synes over hodet ikke du skal få dårlig samvittighet om du velger å avlive den. Jeg ser ikke på dyr som familiemedlemmer, selv om jeg er veldig glad i dem.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #15 Skrevet 3. mai 2006 Jeg er gjesten som skrev et langt ov velment innlegg om fondet man kan søke for å få dekket veterinærutgifter+viktigheten av forsikring. Jeg vil bare poengtere at man med forsikring ville kommet ut med en samme utgift ved behandling enn hvis man velger avliving. Dette fordi man som regel betaler ca 1000 kr året for forsikring, og har en egenandel på ca 1000 kr. En avliving koster 2000 kr. Avliving er etter det jeg har skjønt en utgift som aldri blir dekket på forsikringa, så dette er en utgift som kommer utenom uansett. Differansen mellom å gi behandling og å velge avliving er ca 1700 kr. Dyrlegeregningen vil minimum bli på 2000 kr, uansett hva trådstarter velger. Katten må jo avlives uansett, så lenge man skal gi katten en verdig død (og samtidig følge norsk lov ang avliving av dyr). Det er denne grensekostnaden man må se på, ikke totalprisen på den dyrlegeregningen du har fått. Oppsumert: det vil koste deg 1700 kr å behandle katten (3700-2000). hvis trådstarter har planer om å få seg en ny katt etterpå, vil det faktisk bli dyrere å totalt sett å skifte ut den gamle katten. En ny kattunge skal kastreres og vaksineres og kattunger blir lettere syk (barn er mer utsatt for sykdom), så da vil kostnaden ved å behandle den gamle katten faktisk bli mindre enn å skaffe en ny katt. Og jeg vet folk har forskjellig syn på dyr. Men for meg virker det som trådstarter er glad i katten sin, og ser det unike ved dette individet. Da er det viktig at h*n tenker nøye igjennom hvilke alternativer h*n har. Jeg ville utvilsomt aldri avlivet et unikt individ når det bare ville kostet meg 1700 kr å behandle katten. Og jeg er helt enig at dyr skal slippe å lide og gå gjennom mange operasjoner. For dyr er det helt essensielt å kunne bruke kroppen og kunne være i bevegelse for å oppleve glede. De er ikke intelektuelle vesener på samme måten som oss mennesker, og vil ikke være lykkelige ved å være sterkt bevegelseshemmet og ha smerter i kroppen. Husker naboen min ikke klarte å ta avgjørelsen om å avlive den gamle katten da den var helt full av uhelbredelig kreft, og dette er for meg helt feil. Den katten hadde det til slutt best ved å få slippe. Hvorvidt denne katten er så syk pga et dårlig øye at den ikke kan få et fullverdig liv, synes jeg TS og dyrlege skal avgjøre i samråd med hverandre. Jeg lot selv en katt jeg fant ute gå gjennom en lengre rekonvalensperiode, og selv om katten trengte tid på å komme seg igjen så levde den jammen meg i 10 år etter det og var så takknemlig for livet etter jeg hadde tatt han inn fra gata. Kanskje derfor jeg ser denne saken i et annet lys enn dere andre? Og ja: jeg mener fortsatt man ikke skal få seg katt hvis man ikke har råd til å behandle katten eller tegne forsikring på katten, og heller ikke har økonomi til å avlive katten på forsvarlig måte. Som jeg nevnte er det så absolutt ikke gratis å avlive katten (såframt man ikke skal skyte den på egen hånd), og dette er noe man må ta med i beregningen. Man har ansvar for dyret helt fra man anskaffer det til det dør. Det er en viktig avgjørelse trådstarter står framfor. Jeg vil bare at h*n skal vite hva h*n gjør. Og at økonomien faktisk ikke taler for å skulle avlive katten, hvis planen er å skaffe en ny katt. Derfor må avgjørelsen tas på bakgrunn av hva som er til det beste for katten, og hva trådstarter kan leve med som en akseptabel løsning i etterkant. Å ta en avgjørelse er noe alle klarer, men jeg vet at man ofte kan ha en samvittighet som gnager i etterkant, og da er det viktig å ha tenkt seg grundig om i forkant. Nok en gang: lykke til. Og hvis du er i tvil om veterinæren er kompetent nok, så vil jeg anbefale deg å finne en annen veterinær. Det er viktig at du kan stole på dyrlegen og hans råd
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #16 Skrevet 3. mai 2006 Skjønner selvfølgelig godt at det er trist og at noen velger å forsikre kattene sine (jeg skal jo forsikre bikkja mi), ← bare lurer på hvorfor det er en så stor selvfølge å forsikre hunden men ikke katten? Er katten mindre verdt i dine øyne? Jeg ser jo at katter har mye mindre status enn hunden i safunnet. Man får katter gratis, og det er nå engang slik at det som ksoter penger er mer verdt. Men er livet mindre verdt for det? Jeg er enig at dyr er dyr, og menber selv menneskeliv går foran dyreliv. Jeg er ingen fanatiker. Men lurer altså på hvorfor du mener hunder er så mye mer verdt, bortsett fra det økonomiske at hunder koster penger? Er det prisen på livet i penger som avgjør verdien på dyrelivet? Jeg spør altså bare i undring, siden jeg har problemer med å skjønne tankegangen her. Når det i tillegg koster penger å bli kvitt en katt (=avliving hos veterinær), kan jeg ikke skjønne at enkleste utvei alltid er veterinær?
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #17 Skrevet 3. mai 2006 bare lurer på hvorfor det er en så stor selvfølge å forsikre hunden men ikke katten? Er katten mindre verdt i dine øyne? Jeg ser jo at katter har mye mindre status enn hunden i safunnet. Man får katter gratis, og det er nå engang slik at det som ksoter penger er mer verdt. Men er livet mindre verdt for det? Jeg er enig at dyr er dyr, og menber selv menneskeliv går foran dyreliv. Jeg er ingen fanatiker. Men lurer altså på hvorfor du mener hunder er så mye mer verdt, bortsett fra det økonomiske at hunder koster penger? Er det prisen på livet i penger som avgjør verdien på dyrelivet? Jeg spør altså bare i undring, siden jeg har problemer med å skjønne tankegangen her. Når det i tillegg koster penger å bli kvitt en katt (=avliving hos veterinær), kan jeg ikke skjønne at enkleste utvei alltid er avliving? ← har retta opp siste setning i innlegget. Begynner å bli seint for meg nå :;
Gjest camillo Skrevet 3. mai 2006 #18 Skrevet 3. mai 2006 bare lurer på hvorfor det er en så stor selvfølge å forsikre hunden men ikke katten? Er katten mindre verdt i dine øyne? Ikke generelt sett, men for meg. Jeg svarte på hva JEG ville gjort.
TigerLilly Skrevet 3. mai 2006 #19 Skrevet 3. mai 2006 Jeg vet med meg selv at jeg hadde heller levd på vann og brød i noen uker enn å tatt livet av katten min.. Det kan være du kommer til å slite med skyldfølelse i lang tid. Uff, vanskelig situasjon dette!
Gjest camillo Skrevet 3. mai 2006 #20 Skrevet 3. mai 2006 Som jeg nevnte er det så absolutt ikke gratis å avlive katten (såframt man ikke skal skyte den på egen hånd), og dette er noe man må ta med i beregningen. Man har ansvar for dyret helt fra man anskaffer det til det dør.← Man kan jo fint skyte den? Såvidt jeg har fått med meg står det ikke noe om det fra trådstarters side, men nå har jeg også baree skumlest siden jeg er for trøtt til å lese alle de lange innleggene veldig nøye.
Anbefalte innlegg