Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #1 Skrevet 3. mai 2006 Svigerfar har hentet hit en taidame, og det uten å snakke med oss og gjøre oss klar over det på forhond. Hun er nesten halvparten hans alder og de har nettopp møttes(på ferie nylig) Det jeg har litt problemer med er hvordan vi skal fortsette å forholde oss til dette. Jeg vet jo at det rette å gjøre vil være å dodta og prøve å leve videre på vanelig måte. Likevel sytnes jeg det er problematisk å skulle fortsette å være en nær familie så lenge det ene medlemmet er kjøpt og betalt for, og kun er en del av familien for pengene til svigerfar. Samtidig er vi veldig såret for at han gikk bak ryggen vår og hentet henne hit uten å snakke med oss først. Vi kan jo ikke si hva han skal gjøre, og kommer heller ikke til å prøve påvirke hans handlinger, men det hadde vært fint å bli tatt med i betraktningen og ikke satt bak i skyggen... Så hva sier dere? Hvordan hadde dere reagert? Har dere noen tips om hvordan vi kan finne en gyllen middelvei mellom å skulle godta og ta henne fullt i mot som familie ,og det å ikke forholde seg til henne i det hele tatt? Vi er jo fullt klar over at det er hans liv og at han gjør som han vil. Men det betyr jo ikke at vi skal godta det like mye som ham likevel, og bør ikke han også godta at vi har problemer med situasjonen?
Gjest splæsj Skrevet 3. mai 2006 #2 Skrevet 3. mai 2006 (endret) Det er sikkert et sjokk for deg/dere, men gjort er gjort, nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen. Det kan godt være at de er forelsket. Og - om de ikke er det, jeg går likevel ut fra at svigerfaren din har mange fine kvaliteter og egenskper, i likhet med henne. De kan utmerket godt få det veldig fint sammen. Han får en ung kone - hun slipper fattigdom og elendiget (om hun kommer fra vanskelige kår). De vil få det vanskelig og møte fordømmelse fra mange. Dere har et valg. Vil dere bidra til å gjøre det vanskeligere for dem, eller støtte dem. Endret 3. mai 2006 av Høstkvinnen
Gjest Bellatrix Skrevet 3. mai 2006 #3 Skrevet 3. mai 2006 Hvordan vet du at hun er kjøpt og betalt, og at de ikke er forelsket i hverandre?
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #4 Skrevet 3. mai 2006 Det første som slår meg når jeg leser dette er at dere er redd for at hun vil "koste" mye av hans penger, slik at det ikke blir så mye igjen til dere når hun går bort. Dette er jo ikke nødvendigvis en drømmesituasjon, men jeg føler du/dere har veldig egoistiske grunner for å mislike dette..
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 3. mai 2006 #5 Skrevet 3. mai 2006 Dan et er da klart vi ikke tenker på pengene oppe i dette. Han han ok penger, så vår del vil være stor nok til at vi ikke kan klage på det likevel.. høres egoistisk ut ja mens sier det for å prøve å kaste lys over at pengene ikke er problemet oppi det hele. Vi kommer til å såpass godt om noen år at arv ikke er et problem likevel. Hans penger er jo ikke våre penger likevel, hvem vet han kunne jo ha brukt opp før hans tid kom likevel og uten at vi hadde brydd oss om det! Den som nevner at dette er et pengeproblem har lite forståelse for hvilke følelser en familie innvolverer. Penger avgjør ikke følelser ovenfor en far eller svigerfar, penger er ikke en komponent innen familierelasjoner i det hele tatt! Det jeg syntes er problematisk er at alle forventer at vi bare skal godta, og la hans valg påvirke vår livsituasjon helt ubetinget. Så lenge det er hans liv og hans valg, hvorfor skal vi da måtte forholde oss til det likevel? Hvordan vi vet at hun er kjøpt og betalt for? Vel det var jo en måte å si det på da, det er jo mer inndirrekte enn det. Men han har hintet frempå med hvordan forholdet fungerte sånn i startfasen. Nå er hun nok ikke en "ordentlig" hore, som det at han traff henne på et gatehjørne, men han har fortalt om hvordan forholdene var rundt situasjonen. Kjærlighet kan det jo bli for alt jeg vet, og jeg tenkter også på situasjonen på den måten med at han redder henne fra et muligens grusomt liv. Likevel har jeg som feminist vanskelig å godta et forhold basert på "kjøp salg" mentalitet... Jeg håper det finnes noen her inne som har vært oppe i lignende situasjoner som kan gi oss andre råd enn bare å godta ubetinget. Jeg vil virkelig godta men finner det veldig vanskelig. Hvordn kan kan vi best mulig "forhandle" frem en situasjon som passer alle? Hvordan få ham til å forstå at dette vil være vanskelig en stund? Hva bør vi gi oppi det hele? Sånn til sist vil jeg bare si at det også er han jeg er bekymret for oppi det hele, at hun utnytter ham, og at han skal måtte leve i et kjærlighetsløst forhold... eller at hun skal forlate ham etter hun har fått oppholdstillatelse. Videre er jeg også redd for å miste ham etter dette. Redd for at han skal bli sint og ikke forstå at dette er vanskelig og behøver en tilvenningsprosess hvor alle må gi og ta... redd for at hele familieforholdet skal bli ødelagt, vi eg jo utroli glad i han, men skuffet for at han gikk bak ryggen vår. Han kunne jo vært ærlig og hondtert ting på en åpen og oppriktig måte. Kanskje det hele hadde vært lettere for oss å godta, dersom vi ikke hadde suttet med følelsen av å være sviktet oppi det hele..
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #6 Skrevet 3. mai 2006 Gått bak ryggen på dere? Jeg skjønner ikke helt hvordan du tenker. Skulle svigerfaren din gitt beskjed om at han kommer til å forelske seg? Han har da ingen rapporteringsplikt overfor noen. Han gjør som han vil med sitt liv. Du vil ha et råd annet enn det å godta ubetinget? Si heller hvilket råd du vil ha da, for det eneste rette rådet er nemlig å godta ubetinget. Det er som sagt hans liv, å dere har ingenting med det å gjøre. Dere kan jo ta en prat med han, men noe annet enn å godta har dere ikke rett til å gjøre. Å angående hvordan du skal forholde deg, så forhold deg til henne akkurat som du ville forholdt deg til en hvilken som helst annen kjæreste av din svigerfar. Det kan være vanskelig å godta situasjonen, men thats life! Du sier selv at han nok kommer til å møte mange fordommer i forbindelse med dette, har du tenkt over at du kanskje er en av dem som sår slike fordommer? Han trenger helt sikkert deres støtte fremover, så gi han det. Med mindre du regner din svigerfar som uberegnelig, så kan du ikke gjøre noe. "Situasjonen" er jo kun at hun er "taidame", hun har jo ikke utnyttet han på noe vis ennå? Du virker som om du har problemer med å respektere andre sine valg, når de strider med dine. Dette ville jeg nok ha jobbet med hvis jeg var deg. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #7 Skrevet 3. mai 2006 skjønner deg godt! Jeg er skeptisk til taidamer som kommer og gifter seg. Ser på de fleste som tidligere prostituerte som benytter seg av situasjonen. Samtidig er det jo en del stgge menn som får taidamer fordi de ikke kan få annet...
Gjest Bellatrix Skrevet 3. mai 2006 #8 Skrevet 3. mai 2006 (endret) skjønner deg godt! Jeg er skeptisk til taidamer som kommer og gifter seg. Ser på de fleste som tidligere prostituerte som benytter seg av situasjonen. Samtidig er det jo en del stgge menn som får taidamer fordi de ikke kan få annet... ← Og noen blir rett og slett forelsket på tvers an landegrenser. Endret 3. mai 2006 av Bellatrix
Gjest Bellatrix Skrevet 3. mai 2006 #9 Skrevet 3. mai 2006 .. og atter andre kan få riktig så harmoniske forhold uten at det nødvendigvis var en pang-forelskelse. ← Jepp. Kjenner til flere par der den ene er nordmann og den andre utenlandsk. For noen har det vært kjærlighet ved første blikk, men for andre har den kommet etterhvert. Akkurat som med par der begge er nordmenn.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #10 Skrevet 3. mai 2006 (...) Likevel har jeg som feminist vanskelig å godta et forhold basert på "kjøp salg" mentalitet... (...) Sånn til sist vil jeg bare si at det også er han jeg er bekymret for oppi det hele, at hun utnytter ham, og at han skal måtte leve i et kjærlighetsløst forhold... eller at hun skal forlate ham etter hun har fått oppholdstillatelse. Videre er jeg også redd for å miste ham etter dette. Redd for at han skal bli sint og ikke forstå at dette er vanskelig og behøver en tilvenningsprosess hvor alle må gi og ta... redd for at hele familieforholdet skal bli ødelagt, vi eg jo utroli glad i han, men skuffet for at han gikk bak ryggen vår. Han kunne jo vært ærlig og hondtert ting på en åpen og oppriktig måte. Kanskje det hele hadde vært lettere for oss å godta, dersom vi ikke hadde suttet med følelsen av å være sviktet oppi det hele.. ← Og du var feminist sa du? La nå svigerfaren din leve sitt eget liv. han er da voksen nok til å ta egne selvstendige valg Så lenge ingen av partene har blitt ført inn i forholdet på bakgrunn av tvang og trusler kan jeg ikke se problemet her? Kan du ikke prøve å bli kjent med denne kvinnen, før du dømmer henne?
Gjest Embla s Skrevet 3. mai 2006 #11 Skrevet 3. mai 2006 Hvor ofte er dere sammen med svigerfar? Syns du ikke det er bra at han har funnet lykken? Med mindre dere bor sammen med ham skjønner jeg ikke helt at dere har så mye med dette å gjøre. Du syns vel ikke at han skal ta hensyn til hva dere syns er ok når det gjelder hans privatliv? Han lever sitt liv, dere lever forhåpentligvis deres liv. Får håpe de gjør hverandre lykkelig, også håper jeg hun er hyggelig de gangene dere omgås
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #12 Skrevet 3. mai 2006 Heisann, siden jeg har opplevd det samme i nær familie føler jeg for å komme med noen ord... Tanten min er "kjøpt og betalt" som det så fint heter. Men hun er et supert menneske og helt fantastisk! Kan ikke huske at noen i familien syntes det var grusomt og merkelig at hun dukket opp på den måten som hun gjorde. Tror de bare var glade for at onkelen min (han er ganske mye eldre enn henne) fant seg noen å dele livet med... Med fare for å tirre på meg noen: Mange taidamer, som dere kaller dem, er ikke ute etter den formen for kjærlighet som vi er ute etter. De vil ha trygghet og stabilitet, og gjerne komme seg vekk fra vanskelige kår. Det er mange måter å definere kjærlighet på Mange mannfolk ønsker da også å gifte seg med slike damer siden de er rolige og liker å pusle med hus og hjem. Ikkeno galt i det, folk må gjøre det de trives med, selv om det kanskje høres litt diskriminerende ut for oss norske jenter at damene skal gå hjemme og mannfolka arbeide. Nå velger da også mange av disse postordrebrudene å gå ut i jobb etterhvert (sånn som min tante gjorde). Men nok om det. Mitt råd til trådstarter er å prøve å bli kjent med den nye damen og finne ut mer om henne før dere dømmer henne. Jeg skjønner at du synes det er veldig vanskelig akkurat nå, men svigerfaren din må få leve sitt eget liv. Han er er en voksen mann og må få ta sine egne beslutninger.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #13 Skrevet 3. mai 2006 Vi bor hjemme hos svigerfar en tre fire måneder i året(etter hans ønske), så vi må forholde oss til dette og hans handlinger påvirker derfor oss. Men dette er det kanske på tide å forandre. Vi er studenter og bor hos ham i feriene våre, mens vi jobber. Men det er kanskje på tide at vi slutter å lene oss på ham. Likevel vet jeg at han setter stor pris på å ha oss der og gleder seg altid til vi kommer. Vi er en relativt nær familie som tidbringer mye tid sammen. De siste årene har vi dradd på sommerfere sammen, og i periodene vi er hjemme er hans og min familie veldig sammenslåtte og tilbringer ofte helger, fester, nyttårsaftener og alle andre feiringer sammen. Jeg forstår at våre holdninger ikke er ideelle. Men det jeg spurte etter hvordan komme frem til en løsning hvor vi alle kan møtes på midten? Hvordan jobbe rundt en situasjon hvor det er vanskelig å godta hverandres holdniger og meninger? Akkurat nå ser ting veldig vanskelige ut, og jeg trenger råd til hvordan godta og hvordan gå over til et nytt forhold hvor en ikke er så nær hverandre som vi er vandt til? Hvordan gjøre alt dette med en som ikke bryr seg stort om at vi finner situasjonen vanskelig? Med en aldersforskjell på 30 år, hvordan skulle forholde seg til henne som en ny kone i huset og som jeg ville forholdt meg til andre på nesten min egen alder? Hva med å ikke dømme oss så kraftig men godta at det kan være vanskelig for noen å forholde seg til situasjoner som for dem er prinsipiellt gale? Hva med å heller komme med konstruktive råd om hvordan vi kan takle situasjonen best mulig, bare råd om å godta er ikke et råd i og for seg. Trenger råd om hvordan godta, hvordan forandre relasjonene og møtes på midten. HVordan takle noe man finner vanskelig på en best mulig måte...
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #14 Skrevet 3. mai 2006 Jeg tror ikke det går an å si det klarer: men dette er ikke en situasjon hvor noen skal møtes på midten, dette må dere bare godta!! Dere har deres liv og han har sitt... Hva hvis din svigerfar blandet seg inn i din kjærestes liv og anbefalte han å holde seg vekke fra deg? Hvordan hadde du taklet det? Hadde det vært rett av han? Hva vil du folk skal si? Vet ikke hvor gammel du er, men hva med å kutte ned besøkene hos svigerfar hvis dere vil løsrive dere litt? Du kan ikke styre alt i livet ditt slik DU helst vil ha det, og dette er en av disse tingene. Du få prøve å ha et åpent sinn til den nye damen. Prøv å se på henne som en venninne (hvis aldersforskjellen er så stor).
Cognizance Skrevet 3. mai 2006 #15 Skrevet 3. mai 2006 Andre folk er anderledes enn meg, lever andre liv, har andre behov, mener andre ting og tar andre valg enn meg. Det blir feil om jeg på bakgrunn av mitt verdigrunnlag og mine fordommer skal dømme andres livsførsel og veivalg. Jeg synes utgangspunket burde være å vise respekt for taidama og mannen hennes og hvordan de velger å leve livene sine.
Gjest gjest1 Skrevet 3. mai 2006 #16 Skrevet 3. mai 2006 Jeg bare lurer; dersom det var en dame på hans alder, som var norsk - hadde dere stilt de samme spørsmålene da?
Gjest Cristoph Skrevet 3. mai 2006 #17 Skrevet 3. mai 2006 jeg må ørlig innrømme at jeg hadde reagert selv. men vær mot henne som du er i mot andre.
Gjest Gjesta Skrevet 4. mai 2006 #18 Skrevet 4. mai 2006 Vi står også midt oppe i den der nå, en nær slektning har akkurat giftet seg med en utenlandsk dame han har møtte bare en gang før, i fjorten dager. Nå kommer de snart til Norge, hun snakker ikke ett ord norsk, svært dårlig engelsk og er halvparten av hans alder. Jeg får et inntrykk av at dette blir mer og mer vanlig. At kvinner sees på som en vare i enkelte kulturer har vi visst i hundrevis av år. Det blir bare så mye mer tydelig når vi får det så nært innpå oss. Hvordan man forholder seg til det blir jo opptil hvert enkelt familiemedlem. Jeg ønsker å gjøre mitt beste for å takle det på en voksen og fornuftig måte, ikke minst for å lære barna mine å vise toleranse.
Gjest Gjesta Skrevet 4. mai 2006 #19 Skrevet 4. mai 2006 Jeg bare lurer; dersom det var en dame på hans alder, som var norsk - hadde dere stilt de samme spørsmålene da? ← Er ikke poenget ofte at disse ekteksapene ofte oppstår etter urimelig kort tid? Og at det å få damene til Norge er en vesentlig del?
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2006 #20 Skrevet 4. mai 2006 Hvordan i alle dager forestiller du deg at dere skal møtes på midten???? De kan være gift, men ikk dele soverom? Eller de kan være sammen så lenge de ikke deler soverom mens dere er der? Beklager, men den ordbruken om å møtes på midten er absurd. Jeg aner ikke hva slags møte på midten det skulle være! Ta deg sammen. Møt henne med et åpent hjerte. Ta i mot henne, vær hyggelig mot henne, snakk mye med henne på norsk slik at det blir lettere for henne å finne seg til rette i det norske samfunnet. Mange nordmenn som har vært i Thailand svermer om den thailanske vennligheten og gjestfriheten. Dette er noe hun sannsynligvis ikke vil finne så mye av i Norge. I det minste burde dere vise henne vennlighet og gjestfrihet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå