Hvordan skal man oppføre seg til

[Gjest Gjest]

Jeg, mann 24, har en dame på 23 år. Hun er avslappet til livet. Synes det er farlig å bli forelskesblind, går utover jobb, trening og hverdagen generelt (selv om følelsen kanskje er ubeskrivelig god). Hun holder litt tilbake/igjen, bremser litt på forholdet. Liker at ting ikke går fort frem (f.eks. ikke flytte sammen etter noen måneder eller 1 års forhold).

Hun har mer livserfaring enn meg. Har 3 seriøse forhold bak seg. Hun har tidligere vært meget kosete, analysert ting som blir sagt, vridd og vendt, gitt utrolig mye av seg selv, men motparten (mannen) har ikke vært slik, så hun har på en måte tilpasset seg den type personlighet nå. Når ting har skrantet på de tidligere forholdene så har hun bare gitt ennå mer av seg selv for å prøve å rette opp.

Jeg er en type som gir utrolig mye av meg selv og kan tenke og filosofisere veldig mye. Hun har vist at hun er blitt litt mer av den typen hun var før, men ikke nevneverdig mye. Jeg er i forelskesrusen og kunne gjerne tenkt meg å vært i lag med henne hele tiden, 24/7. Men hun ønsker ikke dette. Jeg respekterer det og har ikke vært så på "hugget" i det siste..

Det er på en måte hun som har "kontrollen" og "styrer" og "bestemmer" når vi skal treffes osv, i hvertfall nå i det siste har jeg merket dette. De første 2-3 mnd i forholdet gav vi omtrent full gass og jeg merket at hun var skikkelig forelska, møtte hverandre hver dag, osv. Nå er det ikke akkurat slik lenger, som sagt hun bremser litt. Hun forteller at hun er forelska osv. Det er ikke det. Jeg ser på henne at hun liker meg , er glad i meg og er forelsk. Hun sier dette også til meg, så slik sett er det ingen tvil.

Både jeg og hun tar fremdeles intiativ til å treffes osv. Nå er det enda verre, det er eksamens tid. Jeg føler jeg kunne rett og slett gitt blaffen i hele eksamen pga å vært med henne. Det høres helt idiotisk ut, men forelskesrusen er farlig, så jeg skjønner dog at hun prøver å komme ut av den. Så hun har antydet at jeg har eller begynner å bli litt "masete" og at hun blir lei personen av sånt og det er noe hun ikke vil bli (lei av meg sa hun til meg). Og det er heller ikke noe jeg ønsker.

Hun leser til eksamen faktisk hele dagen og kvelden (hun er kjempeflink) og jeg spør jo om å treffes en liten time eller to på kvelden, et lite avbrekk fra lesinga. Hun forteller meg at hun får dårlig samvittighet når hun leser og ikke kan treffe meg pga at hun må prioritere lesinga, og jeg "maser" om å trefffes. Hun savner meg også selv om hun leser. Når hun sa det følte jeg meg råtten.... Hadde hun vært slik jeg er, altså "påhugget", mld om å treffes osv. Jeg tror ikke jeg hadde klart å blitt lei rett og slett, derfor så er det litt vanskelig for meg å innse at hun kan bli det. Jeg hadde bare blitt enda gladere i henne om hun hadde vært sånn.

Jeg bare 1 mindre kort forhold bak meg (for 4-5 år siden) og ingen tidligere referanser, så det er det som er så kjipt for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg mot henne. Være mot henne. Reagere på ting. Hvordan jeg skal ta ting. Jeg vil gi henne masse oppmerksomhet hele tida, sende henne masse søte mld osv. , men jeg vet jo at man kan bli fort lei sånt og at ordene blir "oppbrukt" og ikke vil miste mye av "kraften" sin. Men det er så fryktelig vanskelig for meg å holde tilbake....

Så burde jeg også bremse litt og roe nervene mine? Savnet etter henne kommer krypende etter bare noen timer siden jeg så henne. Noen kloke hoder som har litt erfaring her og som kan hjelpe meg litt? Fortelle meg punktvis hva jeg burde gjøre heretter slik at jeg ikke ødelegger forholdet for det er noe jeg eller henne absolutt ikke vil har vi sagt til hverandre, for verken hun eller jeg har hatt det så bra tidligere som vi har hatt.

[Gjest Gjest]

En annen ting. Dama får litt angst når ting går fort frem, f.eks. forlovelse, flytte sammen osv.

[Gjest Gjest]

Hei!

Det kan være tusen grunner til at hun er slik.

Men skal jeg bruke mine egne erfaringer og analysere dette (har vært i samme situasjon, jeg som henne), så bruker hun eksamen som unnskyldning til å holde deg på avstand.

I mitt tilfelle var det fordi forelskelsen gikk over, og jeg var for stressa med studier til å orke å ta hele prosessen med å slå opp. Det er vondt når man ikke kan slå ut håret og være like forelsket begge to, men dessverre er det mange forhold der det blir skjevt, og du er i et slikt.

Jeg sier ikke at det er slik i ditt forhold som det var i mitt, ville bare dele min erfaring med deg.

jente på 30

[Gjest Gjest]

Hei!

Mitt råd er at du snakker med henne om det! Spør hvordan hun ønsker at ting skal være.

Men du må gi henne litt space i forhold til eksamen og sånn da, det er jo viktig at hun får til det, synes du ikke? I harde perioder på skolen er det kanskje vanskelig å få til å treffes hver dag. Hva om dere i stedet avtaler to eller tre dager i uka som dere kan finne på noe og så kan du i stedet glede deg til de? Gjøre noe litt mer spesielt ut av de gangene? Hvis det skal fungere i lengden så må begge ta hensyn til hverandre og lytte på hva den andre har å si

[Gjest Gjesta]

Nå er det stor sannsynlighet for at hun ikke er akkurat som MEG, men jeg er ihvertfall sånn at jeg nesten aldri vil være sammen med en fyr 24/7, og jeg blir skikkelig stressa og lei hvis han "maser".

Hadde et forhold under eksamenstider i fjor, og han hadde absolutt ingen respekt for at jeg måtte lese. Selvfølgelig ville jeg heller gjøre andre ting, men det hadde jeg jo ikke alltid tid til! Veldig irriterende å hele tiden få meldinger og telefoner om at jeg måtte bli med på ditt og datt. Men som en her over nevnte, hva med å avtale å gjøre en ting sammen på et eller annet tidspunkt, så har hun noe å jobbe mot og glede seg til.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Eksamen er også veldig stressende for noen, blant annet meg selv. Konstant stress over flere uker gjør at en blir lettere irritert og absolutt ikke orker mas/oppfatter det meste som mas.

Din kjæreste har også vært "under" i tidligere forhold, kanskje hun har behov for å ha mer kontroll over forholdet, ikke "miste seg selv" til følelsene sine etc. Når du alltid er oppmerksom mot henne, er det også lettere for henne å være "ovenpå" i forholdet, om du forstår hva jeg mener, hun får mer makt over forhold og følelser (kontrast til tidligere forhold).

Det er umulig å gi noen oppskrift på hvordan bevare forholdet, men i første omgang syns jeg du skal la henne være i fred med lesingen. Du trenger ikke foreslå å møtes hver gang du ringer og det er heller ikke nødvendig å snakke i timesvis på tlf. Om det er slik at hun begynner å bli lei, kommer du hvertfall ingen vei med å være mer pågående. Det er ikke sikkert hun får tilbake interessen av at du lar henne få mer space, uansett vil ikke det å gi henne mindre space ha noen effekt.

Kanskje bekymrer du deg uten grunn, kanskje er hun blitt lei, det vil du finne ut av etterhvert. Et forhold vil sjelden være det samme etter en tid, som da man var nyforelsket (uten at det er noe negativt).

[Gjest Gjest]

Hun er ikke lei meg. Det har hun sagt.

Den dama er DØNN seriøs med alt hun gjør og hun går ikke rundt å "leker". Er ting som det ikke skal så sier hun i fra.

Takk for alle gode råd så langt:)

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om kjæresten din har mer trening i å distansere seg/skille mellom følelser og disiplin (arbeids/studier/eksamen, osv.), enn det du har.

Eller så er dere bare i ulik modus.

Hun er sikkert forelsket i deg og veldig glad i deg. Men kanskje hun tenker som mange andre jenter gjør? Dvs. ofte ser man et typisk forløp som dette:

Mann og kvinne forelsker seg, mann er tidlig fremme med å vise masse følelser, de har naturligivs sex og mann sier raskt "glad i deg"/"elsker deg" m.m. Kvinnen er noe tilbakeholden, da hun ikke vil bli såret fordi hun hoppet inn i noe for fort.

Tiden går og kvinnen, som tenker litt dypere, blir mer og mer glad i mannen. Mannen på sin side har dabbet litt av i sine følelser: noe av spenningen er for ham nå borte og han er ikke fullt så entusiastisk lengre. Men nå er det for sent: kvinnen har gitt seg hen, elsker ham dypt og flytter inn sammen med ham. Mannen gjør det slutt. Kvinnen blir ultykkelig med kjærlighetssorg, akkurat slik hun hadde fryktet, og det var derfor hun ville holde igjen litt.

Et slitk mønster kan forfølge enkelte hele livet.

[Gjest Gjest]

Ja, du bør bremse opp og roe nervene. Ganske enkelt.

Så lenge du vil se henne mer enn hun vil se deg, er det naturlig at det er hun som "styrer og bestemmer" når dere skal sees. Rett og slett fordi du alltid vil at dere skal sees! Hun setter grenser der du ikke har noen, og det må du respektere og overholde om du vil beholde henne.

Du gir henne ikke sjansen til å savne deg, men du gir henne rikelig med sjanse til å rømme bort fra deg for å få litt pusterom. Hvis hun har sin fulle hyre med å holde deg unna lenge nok til at hun får lest, studert og kanskje møte venner, så har hun ikke tid til å sette pris på det hun liker ved deg.

Så slapp av, aksepter at hun har brent seg mer enn deg og liker er roligere tempo, og finn noe annet å kanalisere energien og forelskelsen din gjennom.

[Gjest Gjest]

eller du kan fortsette som før og gi full gass å ødelegge hele forholdet.