Hva bør jeg gjøre?

[Gjest nemorosa]

Hei!

Jeg har, som dere leser i overskriften et ganske stort problem. Jeg og kjæresten(forloveden) min har vært sammen i snart to år nå og har på mange måter hatt et ganske perfekt forhold med få og små krangler. I midten av februar kom han til meg og sa at han ikke hadde de samme følelsene for meg, og at han hadde mistet de iløpet av de siste månedene. Han ville ikke at vi skulle slå opp, men ville heller vente og se det an, og prøve å få kjærligheten tilbake etterhvert. Jeg gikk da med på dette, ettersom jeg elsker han og vil at forholdet skal fortsette.

Nå har det gått nesten 3 måneder og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har ved flere anledninger prøvd å konfrontere han og spørre han om hva han føler nå, men han er veldig unnvikende.

Når det sant skal sies, merker jeg over hodet ingen forskjell i forholdet vårt. Vi flørter like mye som før, har like god sex og lever stort sett akkurat det samme livet som før(vi bor sammen). Vi har også planlagt ferien sammen, og jeg har blitt med å besøke foreldrene hans etter dette(de bor 7 timer unna). Han snakker også om fremtiden vår og barna vi skal få og sånt; ala: "Sånt hus skal vi ha når vi skal bygge hus". Den eneste forskjellen i forholdet, som jeg merker, er at han ikke lenger sier at han elsker meg. Han kan derimot si at han elsker å ha sex med meg etc. Dette gjør meg mildt sagt forvirret og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det . Ved flere anledninger bryter jeg ganske enkelt sammen i gråt fordi jeg er så redd for fremtiden.

Jeg lurer på hvor lang tid jeg bør gi han. Jeg liker ikke å vente i usikkerhet og følelsen av å ikke vite om han vil ha meg er fæl. Jeg vil på den andre siden heller ikke mase eller legge press på han. Det hadde vært så leit om det endte dårlig, ettersom vi begge er enige om at dette har vært det beste(og lengste) forholdet noen av oss har hatt. Dette er også, ifølge kjæresten grunnen til at han ikke vil forlate meg.. Jeg trenger et ærlig svar, spesielt hvis noen av dere har vært i samme situasjon. Har virkelig ikke lyst til å slå opp med han..

[Gjest Neffi]

Ja, dette hørtes trist ut . Hvor gamle er dere?

[Gjest nemorosa]

Jeg er snart 19 og han er 25.

[Gjest Neffi]

Snakk med han. Si at du elsker han, og ikke kan leve i usikkerhet.

Kan du leve i usikkerhet?

[Gjest nemorosa]

Snakk med han. Si at du elsker han, og ikke kan leve i usikkerhet.

Kan du leve i usikkerhet?

←

Det er nettopp det jeg gjør nå..og jeg vet rett og slett ikke. Det gjør veldig vondt inni meg og jeg er hele tiden redd for at han vil finne seg en annen, selv om han sier at dette er uaktuelt. Jeg har sagt det til han - at jeg elsker han og trenger å være sikker på at det er meg han vil ha - men han sier bare at han trenger mer tid til å finne ut ting. Men hvor mye tid er det rimelig å gi han?

Det går greit så lenge jeg ikke tenker på det, men tankene dukker opp igjen fra tid til tid, og jeg merker at jeg nå blir lettere sjalu enn før..

Takk for svar forresten

[nessi]

Helt ærlig, så synes ikke jeg du skal gi han allverden av tid. Det virker som om han vet hva han har, men lurer litt på om han kanskje vil finne ut hva som er på utsiden av gjerdet.

Hadde mannen min fortalt meg at han var usikker på sine følelser ovenfor meg, ville jeg bedt om at vi bodde hver for oss en periode, og gjorde egne ting, slik at han kunne finne ut av det.

Vondt og vanskelig ja - men det er grusomt å gå slik du har det nå også. Tving han til å ta et standpunkt, og ikke bare tenke på seg selv!

Lykke til

[Gjest nemorosa]

Nå konfronterte jeg han for ca en uke siden og sa at han måtte bestemme seg om han ville satse på meg eller forlate meg..

Etter noen dager hadde han tenkt seg om og bestemte seg for at han synes vi har det så godt i forholdet at han ville vi skulle fortsette å være sammen. Han at han ville savnet meg utrolig mye om vi hadde slått opp. Nå sier han at han elsker meg igjen også. Men nå er jeg veldig forvirret...hvordan kan han plutselig si det når han for litt siden var så usikker?

Virker nesten som det er jeg som begynner å bli usikker på forholdet vårt nå..er redd for at han ikke mener det han sier, men bare sier det for at jeg ikke skal "mase" mer..han sier det ikke er slik da. Er jeg veldig paranoid nå? Er fremdeles redd for å miste han...

[Gjest Gjest]

Jeg har det samme problemet, men en venninne ga meg et råd og ba meg kvele min forelskelse. Hun vet hvor lett jeg har for å bli forelsket, men det samme gjelder kanskje ikke deg?

Problemet med å kvele sin egen forelskelse er at da er det nesten ingenting igjen, bortsett fra vennskap og sex ...hvis ikke mannen kommer og overstrømmer deg med ømme ord og utbroderer hvor dypt han elsker deg... men det blir litt for mye å håpe på i det lange løp... (eventyret og prinsessa osv)

Jeg vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg siden jeg er i en nesten lik situasjon. Vi er heller ikke samboere, og har bare vært sammen i noen måneder.

Klarer du se på han som elsker?

Det var jeg som skrev under gjestnicket "voldtatt hybelhore".

Du er nitten og han er 25. Kanskje han synes aldersforskjellen er for stor men mener sexen er god?

Hvordan kommuniserer dere og har dere felles interesser?

En eks av meg fant seg en dame på nitten, men han mente hun var for umoden... men han var over tredve.

Han gjorde det slutt, så han var jo ærlig da i alle fall.

Jeg skjønner at du ikke vil mase deg fram til et svar, men hva med å si at du vil ha en pause?

Det er sjelden jeg anbefaler pauser i forhold, men når det er usikkerhet rundt kjærligheten så tror jeg det er kanskje det beste?

Da får jo han også tid til å finne ut hva han egentlig føler for deg, og du får fred for den forvirringen du opplever nå.

[Gjest nemorosa]

Jeg har det samme problemet, men en venninne ga meg et råd og ba meg kvele min forelskelse. Hun vet hvor lett jeg har for å bli forelsket, men det samme gjelder kanskje ikke deg?

Problemet med å kvele sin egen forelskelse er at da er det nesten ingenting igjen, bortsett fra vennskap og sex ...hvis ikke mannen kommer og overstrømmer deg med ømme ord og utbroderer hvor dypt han elsker deg... men det blir litt for mye å håpe på i det lange løp... (eventyret og prinsessa osv)

Jeg vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg siden jeg er i en nesten lik situasjon. Vi er heller ikke samboere, og har bare vært sammen i noen måneder.

Klarer du se på han som elsker?

Det var jeg som skrev under gjestnicket "voldtatt hybelhore".

Du er nitten og han er 25. Kanskje han synes aldersforskjellen er for stor men mener sexen er god?

Hvordan kommuniserer dere og har dere felles interesser?

En eks av meg fant seg en dame på nitten, men han mente hun var for umoden... men han var over tredve.

Han gjorde det slutt, så han var jo ærlig da i alle fall.

Jeg skjønner at du ikke vil mase deg fram til et svar, men hva med å si at du vil ha en pause?

Det er sjelden jeg anbefaler pauser i forhold, men når det er usikkerhet rundt kjærligheten så tror jeg det er kanskje det beste?

Da får jo han også tid til å finne ut hva han egentlig føler for deg, og du får fred for den forvirringen du opplever nå.

←

Vanskelig å svare på dette.. vi har vært sammen lenger enn dere..i snart 2 år nå. Vi har vært samboere siden i fjor vinter. Jeg tror ikke jeg har lyst å kvele forelskelsen min. Eller, dvs, jeg er ikke lenger forelsket i han på samme måten som før..det har på en måte utviklet seg til noe dypere og jeg kan se for meg en framtid med denne gutten. Vi har blitt så godt etablerte nå og det siste jeg vil er å begynne alt på nytt med en annen gutt..har ikke lyst å lete mer nå som jeg har fått den "drømmemannen" jeg alltid har villet ha. Jeg vil ikke ha han som en elsker..trenger noe mer, og jeg tror ikke han ville vært sammen med meg bare for sexen heller.

Vi passer veldig bra sammen..det er derfor han i utgangspunktet ikke ville forlate meg. Vi trives veldig godt i hverandres selskap, har veldig lik humor, har mange av de samme interessene og krangler lite. Jeg vet at han var skeptisk til aldersforskjellen da vi møttes, men jeg tror ikke dette er noe problem nå lenger..iallefall ikke fra min side, ettersom jeg alltid har hatt en tendens til å velge eldre, mer modne gutter. Jeg vil helst unngå å ta en pause i forholdet, og vil løse problemet på en annen måte om dette er mulig..har ingen andre steder å bo og vi har dessuten planlagt og bestillt ferie sammen til sommeren. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men tror jeg avventer situasjonen litt og ser hva som skjer..jeg fikk jo det svaret jeg ønsket fra han...håper bare han mente det oppriktig, og ikke bare sa det fordi det virket tryggest å si akkurat nå.. Kan hende dette ble litt rotete... Tusen takk for tilbakemelding

[Gjest Gjest]

Da høres det ikke håpløst ut. Han har sikkert hatt en periode der han har vært i tvil. Sa han det når han var beruset?

De fleste oppegående mennesker har sine tvil, spesielt om de har opplevd kjipe forhold tidligere, eller er blitt utsatt for overgrep, eller har drømmer om en framtid som den andre parten ikke skjønner...

Det verste du gjør er å mase om ekteskap, forlovelse og drømmene dine om hvor mange barn du ønsker deg nå.

Når du går rundt og tviler, så sender du ut signaler til han som han mottar, ubevisst, om at du tviler på forholdet.

Glem det. Lev nå og la tida vise vei.

Klem fra "hybeldama"

[Gjest nemorosa]

Da høres det ikke håpløst ut. Han har sikkert hatt en periode der han har vært i tvil. Sa han det når han var beruset?

De fleste oppegående mennesker har sine tvil, spesielt om de har opplevd kjipe forhold tidligere, eller er blitt utsatt for overgrep, eller har drømmer om en framtid som den andre parten ikke skjønner...

Det verste du gjør er å mase om ekteskap, forlovelse og drømmene dine om hvor mange barn du ønsker deg nå. 

Når du går rundt og tviler, så sender du ut signaler til han som han mottar, ubevisst, om at du tviler på forholdet.

Glem det. Lev nå og la tida vise vei.

Klem fra "hybeldama"

←

Han sa det ikke når han var beruset nei..men på en helt vanlig kveld da jeg var kommet hjem fra jobb. Men jeg vil satse alt på at det ordner seg..

Tusen takk ble litt mer positiv nå..håper det ordner seg for deg og typen din leste innlegget ditt...

[Gjest gjesta]

Kanskje han bare fikk nerver. Begynte å tenke på hva han kansje gikk glipp av. Følte at alt ble veldig seriøst, og kanskje han følte litt for et pusterom.

Nå er det jo mulig at han, når han måtte velge, valgte deg. Av kjærlighet. Kanskje han har bestemt seg for uansett hva som er der ute er du den beste?

[Lene A]

dere er jo begge unge så glem nå ikke å fortsette å date (med hverandre self.) mange "glemmer" det etter de har hvert sammen en stund. Er ikke så store daten som skal til for at enn føler seg mer "spesiell" i forholdet

lykke til