What ever Skrevet 3. mai 2006 #1 Skrevet 3. mai 2006 Hei alle sammen. Har for ett år siden spurt samboer om vi skulle forlove oss,og svaret var dessverre negativ. (men jeg kunne forstå det var tidligt i forholdet) Men nå er det nærmere to år vi har vært sammen, og jeg har ett sterkt ønske om å binde meg mer "seriøst",men han mener at da bør mann gifte seg i løpet av ett år eller noe.Jeg mener at det ikke er nødvendig.Kjenner at jeg blir litt såret skal innrømme det... Lurer jo på hva Dere andre syntes?
What ever Skrevet 3. mai 2006 Forfatter #2 Skrevet 3. mai 2006 Hei alle sammen. Har for ett år siden spurt samboer om vi skulle forlove oss,og svaret var dessverre negativ. (men jeg kunne forstå det var tidligt i forholdet) Men nå er det nærmere to år vi har vært sammen, og jeg har ett sterkt ønske om å binde meg mer "seriøst",men han mener at da bør mann gifte seg i løpet av ett år eller noe.Jeg mener at det ikke er nødvendig.Kjenner at jeg blir litt såret skal innrømme det... Lurer jo på hva Dere andre syntes? ← Må jo sies at han har hvert gift før.jeg har ikke vært det .
What ever Skrevet 3. mai 2006 Forfatter #4 Skrevet 3. mai 2006 Har han lyst til å gifte seg igjen da? ← Hei MissA,ja jeg tror da det.
Gjest Bøllefrøet Skrevet 3. mai 2006 #5 Skrevet 3. mai 2006 Hehe.. Dere må da kunne snakke om sånt? Forøvrig er det ofte at man ikke vil gifte seg igjen hvis man har vært gift en gang før.. Får håpe det ikke er sånn i dette tilfellet da.. Men forresten så skjønner jeg din frustrasjon, men vet ikke helt hva jeg skal si.. Det er jo hverken tidlig eller sent å forlove seg etter to år.
Gjest rytth Skrevet 3. mai 2006 #6 Skrevet 3. mai 2006 Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden. Hadde vært sammen med kjæresten i over to år, og bodde sammen. Jeg var bombesikker på at vi var de eneste rette for hverandre fortalte ham at jeg gjerne ville vi skulle forlove oss, noe han gjorde klart at var helt uaktuelt på det tidspunktet. Det såret meg noe voldsomt. Vi var sammen i fem år til etter det, og til slutt var det jeg som gjorde det slutt. Hadde ikke noe med forlovelse eller ikke å gjøre, men det gikk rett og slett opp for meg at jeg hadde tatt feil den gangen, han var ikke den rette for meg. Vi er i dag bestevenner med nye kjærester på hver vår kant, og har det bedre begge to. Poenget mitt var vel egentlig at man ikke vet alt etter et par år, noen ganger tar det mye lengre tid!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #7 Skrevet 3. mai 2006 Jeg syns forlovelser egentlig er noe stort tøys. Ganske fjortisaktig.
suzie Skrevet 3. mai 2006 #8 Skrevet 3. mai 2006 Hei. Enig med din samboer - forlovelse betyr at man skal begynne å planlegge bryllup, og gifte seg innen ett år ++. suzie
Karro Skrevet 3. mai 2006 #9 Skrevet 3. mai 2006 Det finnes flere syn på forlovelse! Mange vil forlove seg for å ta forholdet "et steg videre" - markere at dette er seriøst. Andre ser på forlovelse som det første steget mot et bryllup, og mener at når man har forlovet seg så skal bryllupet komme i løpet av et år eller to (jeg er av denne oppfatning). Ser liksom ikke vitsen i å forlove seg viss man ikke har planer om å gifte seg....
Gjest Bellatrix Skrevet 3. mai 2006 #10 Skrevet 3. mai 2006 Andre ser på forlovelse som det første steget mot et bryllup, og mener at når man har forlovet seg så skal bryllupet komme i løpet av et år eller to (jeg er av denne oppfatning). Ser liksom ikke vitsen i å forlove seg viss man ikke har planer om å gifte seg.... ← Det er jeg også enig i. Å forlove seg innebærer at man er enige om at man skal gifte seg.
Malama Skrevet 3. mai 2006 #11 Skrevet 3. mai 2006 Jeg er i alle fall ikke det minste såret over at min samboer, somjeg har vært sammen med i 5 år, ikke vil at vi skal forlove oss. Forlovelse er, slik vi begge ser det, og slik det egentlig ER, et løfte om å kulle gifte seg. Derfor blir vi forlova når en frir og den andre svarer ja. Å spørre om vi skal forlove oss blir jo bare tull. Man spørr om å gifte seg, og da blir man forlova. Derfor er jeg ikke det minste såra over at han ikke vil "forlove seg fordi det er kult". Ville blitt langt mer såra om han ville det, da jeg nemlig er sammen med en voksen mann, ikke en fjortiss, og ja, for meg blir det å ville forlove srg for å "bli mer seriøs" uten å ha planer om å gifte seg litt sånn fjortiss. Og når din kjæreste har smme syn på saken, slik forlovelse defineres i ordboka, som en avtale om ekteksap, så synes jeg ikke det er så rart at han ikke vil forlove seg bare for morro. Du blir altså såret av at han ikke vil "degradere" en såpass seriøs ting som en forlovelse til en "kjæreste+" definisjon, men kanskje han blir såret av at du nettopp VIl degradere en forlovelse, som han ser på som en avtale om et ekteskap til bare "jammen, jeg vil være mer seriøs enn de andre" Kommunikasjon og respekt for den andres meninger kommer dere nok langt med.
la Flaca Skrevet 3. mai 2006 #12 Skrevet 3. mai 2006 Hvorfor er det så viktig å forlove seg hvis du ikke vil gifte deg i nær fremtid? (innen et år). En forlovelse betyr da ingenting i seg selv?.
Susan Sto Helit Skrevet 3. mai 2006 #13 Skrevet 3. mai 2006 Enig med de andre her. Hva er det egentlig du vil oppnå med å forlove deg, når du ikke tenker å gifte deg i overskuelig framtid? (Regner det som et par år.) En forlovelse er en avtale om å gifte seg. Vet om mange forhold som har sprukket etter hvert fordi den ene er helt fornøyd med å være forlovet i 10 år, mens den andre sitter å venter på å få klarsignal for å begynne å planlegge bryllupet. For meg er forlovelsen klarsignalet. Når man har forlovet seg, kan man begynne å planlegge, og finne ut hva slags bryllup man vil ha, og når. Vil du ikke egentlig heller glede deg til å få dette klarsignalet fra kjæresten din i framtiden, istedenfor å få en betydningsløs forlovelse nå?
Gjest Fruktfat Skrevet 3. mai 2006 #14 Skrevet 3. mai 2006 Forlovelse er, slik vi begge ser det, og slik det egentlig ER, et løfte om å skulle gifte seg. Derfor blir vi forlova når en frir og den andre svarer ja. Å spørre om vi skal forlove oss blir jo bare tull. Man spør om å gifte seg, og da blir man forlova. ← helt enig. jeg kunne godt tenkt meg å være forlovet med samboeren min, bære ringen hans på fingeren for å vise at vi er sammen, men da vil jeg bli fridd til/fri til ham og da er det det samme som at vi setter en dato/begynner å planlegge bryllup. er litt enig at det å spørre om man skal forlove seg blir litt fjortis. det er jo ikke å være forlovet som er målet, men å gifte seg. har en venninne som sier hun ikke tro på ekteskapet, men forlovet er hun...
la Flaca Skrevet 3. mai 2006 #15 Skrevet 3. mai 2006 har en venninne som sier hun ikke tro på ekteskapet, men forlovet er hun... ← Det blir litt som å prøve å bli gravid fordi man har lyst på stor mage, men samtidig ikke ønsker seg barn...
Susan Sto Helit Skrevet 3. mai 2006 #16 Skrevet 3. mai 2006 Det blir litt som å prøve å bli gravid fordi man har lyst på stor mage, men samtidig ikke ønsker seg barn... ← Tja, nesten hvertfall.... Blir man gravid og får stor mage, så vil det jo sannsynlig bli et barn. Forlover man seg uten å ha planer om ekteskap, så er det jo lite sannsynlig at det blir noe ekteskap.
Gjest milo Skrevet 3. mai 2006 #17 Skrevet 3. mai 2006 jeg er gutt og har vært gift før. jeg er nå sammen med en jente og kan forstå hva du mener med at du vil forlove deg for å ta et skritt lenger i forholdet. jeg synes ikke det er fjortiss å gjøre det! det kommer helt an på hva slags måte du ønsker at dette skal skje på. mange drømmer om at gutten skal gå ned på kne og spøre, mens andre synes det er kosli å sammen bestemme seg for at de vil forlove seg og så planlegge et bryllup! jeg tror at selv om du og kjæresten forlover dere, uten å sette dato, så vil dere automatisk ønske å planlegge et bryllup etterhvert, dersom det er sånn at begge vil ta det skrittet og gjøre det offisielt. men å tvinge kjæresten til å forlove seg når han egentlig ikke vil gifte seg, blir veldig dumt. ikke at det er tilfellet her da..
Gjest Fruktfat Skrevet 3. mai 2006 #18 Skrevet 3. mai 2006 Det blir litt som å prøve å bli gravid fordi man har lyst på stor mage, men samtidig ikke ønsker seg barn... ← jepp!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #19 Skrevet 3. mai 2006 Hei alle sammen,og takk for svarene. Tror kansje jeg blir missforstått her, jeg vil veldig gjerne for første gang i mitt liv, gifte meg. Jeg mener at det må vel kunne være mulig å forlove seg , uten den tids klemmen på at mann skal gifte seg innen 2 år, blir fulgt til punkt å prikke. Da mann gjerne er i utdannelse og har det kansje litt trangt på den økonomiske siden.
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2006 #20 Skrevet 3. mai 2006 jeg er gutt og har vært gift før. jeg er nå sammen med en jente og kan forstå hva du mener med at du vil forlove deg for å ta et skritt lenger i forholdet. jeg synes ikke det er fjortiss å gjøre det! det kommer helt an på hva slags måte du ønsker at dette skal skje på. mange drømmer om at gutten skal gå ned på kne og spøre, mens andre synes det er kosli å sammen bestemme seg for at de vil forlove seg og så planlegge et bryllup! jeg tror at selv om du og kjæresten forlover dere, uten å sette dato, så vil dere automatisk ønske å planlegge et bryllup etterhvert, dersom det er sånn at begge vil ta det skrittet og gjøre det offisielt. men å tvinge kjæresten til å forlove seg når han egentlig ikke vil gifte seg, blir veldig dumt. ikke at det er tilfellet her da.. ← Hei Milo. Takker for innlegget ditt, da det ser ut som du har skjønt hva jeg mener.Og har absolutt ikke planer om å tvinge han til noe han ikke ønsker. Jeg bare mener at mann MÅ ikke gifte seg innen 2år,Det kan jo ikke skade å bruke litt tid...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå