Hund og barn

[Gjest Gjesta]

Jeg har ei portisjente på 2 år som bare er helt herlig. Hun er min første prioritet i hverdagen, og verdens snilleste!

Jeg lurer på et par ting ifbm dersom jeg skulle blitt gravid etter hvert. Jeg er så utrooolig redd for at det skal bli problemer hvis det skulle komme en baby.

Hunden får sånne raptuser der hun blir rimelig hyper og litt bøllete. blir hun sånn avbryter jeg leken og går ut av rommet. men hun er allikevel lett å hisse opp. når vi har besøk av venner med barn er hun bare så utrolig grei. hun er rolig og forsiktig med de, og utrolig glad i barn. det er koselig å se. selv om ungene løper rundt i huset forholder hun seg rolig. jeg frykter allikevel at dersom hun skal bli litt mer "husvarm" med tanke på et barn, så kanskje hun kan bli tøffere, og mer bøllete? jeg vet ikke :o

hun kan være sjalu. vi har slitt tidligere med at samboeren min og jeg omtrent ikke kunne kose litt uten at hun byksa i mellom, bjeffa og begynte å smånappe i oss. Dette taklet jeg med å kommandere henen ut av rommet, da ble det straks bedre.

Men dersom jeg og min sambo sloss litt, blir hun stein gal. sambo satt oppå meg og kilte meg en gang og da beit hun meg faktisk i låret ikke hardt, bare kløyp. men det er første gangen det har skjedd, og jeg tok det alvorlig. vi passer nå hele tiden på å forholde oss rolig rundt hunden, og alt går fint. men allikevel så vet jeg jo at hun har det i seg på en måte. det å kunne reagere sånn på en situasjon! og hva hvis hun plutselig hadde reagert sånn om det var noen barn som holdt på å herje!?

En annen ting er at hun absolutt skal jage og hoppe på mennesker som løper, går på ski, aker... sånn har hun alltid vært. Hun har ikke gjort det enda, men jeg innbiller meg at hun kunne funnet på å nappe en syklist i beinet (med tennene). jeg vil ha dette bort, så jeg kan føle meg trygg på at det ALDRI kan skje. dersom hun hadde vært løs i en akebakke med barn f.eks. tror jeg at det kunne vært farlig. så vill blir hun i sånne situasjoner... Jeg føler at den eneste måten å trene henne ifbm dette, må være å utsette henne for slike situasjoner!? Ta henne med meg i bånd og rose henne når hun er rolig og grei? ta henne vekk dersom hun blir teit? etter hvert prøve med langline kanskje? jeg vil ha masse forslag fra dere

Hunden min finnes ikke aggressiv. Hun hadde ikke klart å bli sinna om hun så hadde prøvd aldri så hardt. hun klarer ikke å si fra dersom en annen hund maser eller plager henne en gang. hun er bare glad og vennlig hele tiden, utrolig glad i alle mennesker og dyr. og det er herlig! det eneste jeg frykter er at hun skal bli for voldsom ved lek eller herjing fra et barns side, og at hun skal bli sjalu på ungen.

Jeg vil ha råd fra alle flinke hundeeiere her inne, til å allerede nå begynne å gjøre ting med tanke på et barn en gang i fremtiden. jeg vil kunne føle meg trygg på henne.

jeg bruker klikker når jeg trener. jeg pleier å klikke når hun oppfører seg bra i slike sammenhenger. har med meg det beste jeg har av godbiter:)

jeg vil ha en 100% kontrollert hund før jeg begynner å tenke på barn hun her har liksom vært et skikkelig bøllefrø fra hun var 8 uker gammel. husker hvordan hun hyla hvis hun ikke fikk oppmerksomhet, beit oss og bare stupte mot alle andre hunder. hun har blitt så utrolig grei, men vi har trent veldig mye helt siden hun var valp. Føler liksom jeg mangler det siste før jeg kan slappe av å vite at jeg har en lydig hund, og det er at hun skal være rolig i sånne situasjoner som jeg har beskrevet over.

Endret 2. mai 2006 av Lupi

[Gjest Gjest]

Dama di er jo fremdeles ung, og er vel rundt alderen for sin andre tenåringstid. Litt raptus må vel påregnes. Og innen du har fått ut en unge, er hun over den verste spinnvill unghund alderen. MEN det er selvsagt et problem hvis hun blir så oppspilt av herjing at hun biter, selv om det ikke er vondt ment.

Når det gjelder akebakker, tror jeg at jeg ville hatt hunden i bånd uansett. Det har vært nok av tilfeller der ellers snille hunder får raptus og jager barn på akebrett fordi det er "moro". Moro for hunden, skummelt for barnet (og eventuelle foreldre som ser på). Du kan selvsagt prøve å trene det bort, men dette blir nesten litt som sauerenhetsbevis ved jakt: du skal være 110% sikker før du tester ut dette med barn i nærheten. Da får du heller sette samboer på brettet og trene med ham: Kanskje det burde være akebrett-renhets-bevis for hunder i akebakker?

En annen ting (men dette vet du nok) er at det er ikke bare hunden som må være sikker, men ungen også. Det betyr at du aldri lar hund og barn være alene sammen, selv ikke for et par sekunder. Og det betyr også at du "trener" barnet til å respektere hunden så fort det er gammelt nok til å skjønne slikt.

[Gjest Gjesta]

En annen ting (men dette vet du nok) er at det er ikke bare hunden som må være sikker, men ungen også. Det betyr at du aldri lar hund og barn være alene sammen, selv ikke for et par sekunder. Og det betyr også at du "trener" barnet til å respektere hunden så fort det er gammelt nok til å skjønne slikt.

←

Ja! det der er jeg veldig enig i Aldri alene uten oppsyn, og ungen må lære å behandle hunden bra. Har så klart tenkt på alt sånt.

Jeg tror nok dette skal gå bra. når jeg ser henne med barn nå så er det ingen grunn til bekymring. Hun er så utrolig snill med dem, og jeg har aldri sett tendenser til at hun blir voldsom. Men jeg er bare redd det skal bli noe annet når hun er vant til ungen og kjenner den liksom...