for tidlig?

[Gjest Gjest]

Jeg er 26 år, og har vært gift med min mann i snart 4 år og vært sammen med han i 7. Vi har to barn sammen. Stortsett har vi det utrolig bra, men i det siste har jeg følt veldig at jeg ikke har fått flørtet/rast fra meg.

jeg var borte med venninner i helgen og da møtte jeg en mann, det ble litt kyssing, men fordi jeg er gift kunne jeg ikke gjøre mer, men jeg ville... og det skremmer meg så sinnsykt!!!!!

Jeg møtte han 3 dager på rad og siste dagen holdt meg edru for å kjenne på følelsene, men jeg klarte ikke å la være å kysse på han.

Jeg viste med engang jeg møtte mannen min at jeg skulle være med han, så det var utrolig vanskelig å få en slik følelse igjen. Jeg vet ikke hva hensikten med innlegget er egentlig, men jeg sitter med en vond følelse inni meg, ikke fordi jeg kysset en annen, men fordi jeg tenker på han hele tiden. Jeg tenkte til og med på han da jeg hadde sex med mannen min i går, noe som gjorde det ennda bedre for meg...

Bare så det er sagt, mannen og jeg har diskutert utroskap flere ganger, og kyssing går ikke inn under det for oss, så det er greit. Men følelser er mye verre for meg enn utroskap, og det er ikke godt.

[Gjest Gamle Alex]

Bare så det er sagt, mannen og jeg har diskutert utroskap flere ganger, og kyssing går ikke inn under det for oss, så det er greit. Men følelser er mye verre for meg enn utroskap, og det er ikke godt.

←

Det er vel derfor ekteskapet deres også kommer til å ryke. Sorry, ikke pent sagt , men det mener.

Veldig ofte er det spenningen og "startgropfølesene" som lokker.

[Gjest gjest1]

Jeg tror både folk som gifter seg unge og som gjør det når de er litt eldre, kan oppleve å falle for andre.

Hold deg unna mannen du har følelser for. Det kommer til å gå over, men det kan ta tid.

[Gjest Gjest]

jeg tror ikke jeg kommer til å se denne mannen igjen, noe som er helt greit.

Det at vi har satt opp regler for hva som er utroskap, og hva som ikke er det tror jeg er veldig bra. Jeg har kysset andre menn før, da stortsett bare venner, og har ikke tenkt noe på det, fordi i mine øyne er det ikke noe galt ved å gjøre det. Jeg har sett mannen min kysse andre damer og han det samme. Det gjør oss ingenting, men når det er følelser inni bilde, så er det ikke like greit...

Jeg har ikke hatt noen form for følelser for noen andre menn på 7 år. Jeg har bare vært glad for at jeg har den mannen jeg har som jeg elsker så høyt, og da er det utrolig vanskelig å akseptere at jeg plutselig møter en annen som jeg føler "det samme" for. Jeg er ikke forelsket i denne andre mannen, men jeg ble utrolig fasinert av han og likte at han ikke kastet seg over meg. Jeg er utrolig flink til å avvise menn, men denne gangen var det ikke noe ønske om å gjøre det... Det var så deilig å snakke med en person som jeg fant tiltrekkende, uten at det var noen forpliktelser. Uten at det var snakk om barn hvert femte minutt. Jeg la ikke skjul på noe overfor han, og som han sa så er det ikke han som giftet seg som 23 åring, så for han var det ikke noe problem....

[Gjest Little me]

Kysse en annen?!

Aldri i verden... Det deler jeg bare med den jeg er i forhold med. Det kan ligge voldsomt mye i et kyss...

[Holly Hobbie]

Hvorfor gidde aa kysse noen dersom du ikke foeler noe for personen du kysser? Det hoeres rart ut. Jeg pleier ikke aa gaa rundt aa kysse paa fremmede eller venner som jeg ikke har romantiske foelelser for ...

[Gjest Neffi]

Vel, jeg reagerer på at dere synes det er OK med "kyssing"!! How?

[Gjest Binna]

For meg hadde et forhold hvor det var lov til å kysse med andre blitt useriøst, ser på det som en fjortisgreie.. Så kanskje det rett og slett var for tidlig for dere å gifte dere.

[iselin]

Det er ikke noe man velger at man plutselig får følelser for et annet menneske.Men man velger om man vil gjøre noe med det.Jeg tror at hvis forholdet du har er trygt,godt å solid,vil følelsen gi seg å bli borte.Kommer ann på du fokuserer på det.

Ps:Jeg kan å gi venner å kollegaer et kyss på kinnet eller en klem.Men der går min grense

[Gjest Gjest]

Nå er vel ikke poenget hvordan vi velger å ha vårt forhold, så lenge vi har satt regler for hva som er greit, så er ikke det noe problem. Det som er et problem, er at jeg plutselig oppdaget at jeg kunne ha følelser for andre, noe jeg ikke trodde jeg ville få på den måten igjen.

For meg er ikke det å kysse andre verre enn det er for andre å gi en klem. Jeg snakker ikke om å kline, men å kysse...

Jeg og mannen har et veldig åpent forhold, og kan stortsett snakke om alt, det her er faktisk første gang jeg ikke tør å snakke med han...

Jeg vet at jeg ikke kommer til å ha noe forhold til denne andre mannen, det kunne jeg aldri gjort mens jeg var i et forhold. Jeg vil heller ikke forlate mannen min for denne andre. Men jeg er redd for at jeg trenger å få ut den følelsen jeg nå sitter med...

mannen min er foresten en del eldre enn meg, så han var ikke for ung da han giftet seg, men mulig jeg var det...

[Gjest Neffi]

Jeg tenker litt sånn at du var for ung fordi du selv ikke kunne forstå da du giftet deg at du igjennom livet ville bli attrahert av andre en din mann.

Hm. Men kanskje det bare er jeg som er litt for realistisk og uromantisk.

[Gjest Gjest]

Ekteskap basert på forhold som startet i tidlige tenår, har ganske stor sjanse for å gå galt.

[Gjest Neffi]

Ekteskap basert på forhold som startet i tidlige tenår, har ganske stor sjanse for å gå galt.

←

Men det var jo faktisk ikke tidlige tenår, iallefall....

[Gjest Gjest]

Det var ikke mitt første forhold, hadde hatt samboer før, men jeg har hatt kjæreste "hele tiden" siden jeg var 14. Skulle ønske jeg hadde hatt en utagerende periode, men jeg elsker mannen min veldig høyt, og har ingen planer om å gå fra han. Ble bare så redd fordi jeg plutselig merket at jeg kunne ha følelser for andre også... Mine følelser for mannen min er ikke noe svakere pga. dette.

Det er heller ikke første gang menn som er atraktive legger ann på meg, jeg har bare ikke respondert på det før. som sagt, jeg vet ikke hvor jeg vil med å skrive dette, men det er godt å få skrevet det ned.

[Gjest Binna]

Nå er vel ikke poenget hvordan vi velger å ha vårt forhold, så lenge vi har satt regler for hva som er greit, så er ikke det noe problem. Det som er et problem, er at jeg plutselig oppdaget at jeg kunne ha følelser for andre, noe jeg ikke trodde jeg ville få på den måten igjen.

For meg er ikke det å kysse andre verre enn det er for andre å gi en klem. Jeg snakker ikke om å kline, men å kysse...

Jeg og mannen har et veldig åpent forhold, og kan stortsett snakke om alt, det her er faktisk første gang jeg ikke tør å snakke med han...

Jeg vet at jeg ikke kommer til å ha noe forhold til denne andre mannen, det kunne jeg aldri gjort mens jeg var i et forhold. Jeg vil heller ikke forlate mannen min for denne andre. Men jeg er redd for at jeg trenger å få ut den følelsen jeg nå sitter med...

mannen min er foresten en del eldre enn meg, så han var ikke for ung da han giftet seg, men mulig jeg var det...

←

Nå står det jo i overskriften om det kanskje var for tidlig å gifte seg? Å kysse og nusse noen på kinnet er for meg to helt forskjellige ting. Satt du og tørrnusset på denne mannen 3dager på rad?

Hva mener du med at du "trenger å få ut den følelsen"?

[Gjest Gjest]

Jeg pratet og danset med han i tre dager og ga han godnatt kyss når jeg gikk til mitt rom, det var veldig uskyldig, men jeg sitter med en følelse av at jeg ville gjort mer. Hadde jeg ikke vært gift hadde jeg helt sikkert gjort mer... det er det skumle.

Jeg er gift og jeg kommer ikke til å gjøre mer, men jeg er skremt over denne følelsen. Vet ikke helt hva jeg mener med å "få ut" denne følelsen, men jeg trenger å skrive det ned i hvertfall (lurere enn å gjøre noe i hvertfall).

[Gjest Binna]

Ja, det er jo greit. Jeg tenker nemlig på kyss som i tungekss, litt heftigere en godnatt- nuss. Tror nok at det er en ganske naturlig følelse, selvsagt skremmende, men de fleste er vel borti den, på tross av et kjærlighetsfullt ekteskap. Men det er jo hva man gjør ut av det som betyr noe..

[Arielle]

Jeg blir så sint når folk sier at ekteskap som er inngått når man er unge oftest ryker! Dette har faktsik ALT med hvilke(n) person(er) det er snakk om.

Jeg tror at du bruker det at du møtte ham ung som en unnskyldning på det du føler for denne andre mannen. Du lar deg selv i underbevisstheten utvikle følelser for ham fordi du sier til deg selv at "jeg var ung da jeg møtte mannen min, og jeg hadde ikke fått rast fra meg. derfor er det greit at dette får utvikle seg litt til" Du hadde sikkert hatt akkurat de samme følelsene dersom dere hadde vært sammen like lenge og blitt sammen senere, men da hadde du ikke hatt noen unnskyldning for det. Det er vanlig i et ekteskap når man har barn at det blir prat om unger og daglisdagse ting, og dersom du hadde blitt sammen med denne nye mannen, ville det helt sikkert blitt det samme som skjedde etter 7 år sammen med ham.

Det har med INNSTILLING å gjøre. Vær så snill å ikke bruk dette med at dere ble sammen tidlig som en unnskyldning for det du gjør nå. Ta på deg ansvar for de handlinger du gjør og innse at det er DU som gjør alt SELV.

Unnskyld at jeg er så direkte, men du spurte jo hva vi mente. Vel.. det var det jeg mente om saken.

(Hilsen meg som ble sammen med min mann da jeg var 16 år, og som ikke skjønner viktigheten med å ha hatt supermange sexpartnere i ungdomstidenfor å få et bra ekteskap.)

Endret 2. mai 2006 av Arielle

[Gjest Gjest]

men det som er sannhet for deg og ditt forhold behøver vel ikke være det for meg?

Jeg er helt enig i at det er bare jeg som kan kontrolere hva jeg gjør og jeg lager heller ikke unskyldninger for hva jeg gjør pga at jeg giftet meg tidlig, jeg bare lurer på om jeg giftet meg for tidlig. Det var ikke jeg som stilte spørsmålstegn ved det i utgangspunktet. det gjorde den personen jeg møtte, men det har virkelig fått meg til å tenke, hva om jeg gjorde en feil ved å gifte meg, kanskje jeg skulle ventet med å bli sammen med mannen min, men sef da ville det ikke vært han og jeg ville ikke vært foruten han. Uff hode eksploderer av rare tanker nå...

[Gjest Neffi]

men det som er sannhet for deg og ditt forhold behøver vel ikke være det for meg?

Jeg er helt enig i at det er bare jeg som kan kontrolere hva jeg gjør og jeg lager heller ikke unskyldninger for hva jeg gjør pga at jeg giftet meg tidlig, jeg bare lurer på om jeg giftet meg for tidlig. Det var ikke jeg som stilte spørsmålstegn ved det i utgangspunktet. det gjorde den personen jeg møtte, men det har virkelig fått meg til å tenke, hva om jeg gjorde en feil ved å gifte meg, kanskje jeg skulle ventet med å bli sammen med mannen min, men sef da ville det ikke vært han og jeg ville ikke vært foruten han. Uff hode eksploderer av rare tanker nå...

←

Sånne tanker kan du plage deg selv med igjennom hele livet Ikke nødvendig, egentlig.