BitteLille Skrevet 1. mai 2006 #1 Skrevet 1. mai 2006 Kjenner bare nå at jeg begyner å bli sliten av å prøve, regne dager, teste el, og vente på svar fra legen. Har havnet i et lite vakum føles det som, mens jeg går å venter på svaret på siste blodprøven. Ringte lege for å høre om han hadde fått resultatene. Fikk beskjed der om at hvis jeg ikke fikk svaret i posten innen ei uke, så måtte jeg nok vente ennå lengere, for han skulle på fjorten dagers ferie. Men det gjorde jo ingenting mente han, siden jeg var født i 80 og hadde "god tid". Så fint å høre at jeg har godt tid når det gjelder å finne ut om jeg faktisk klarer å få barn eller ikke. :icon_neutral: Dermed tar jeg ferie jeg og, gidder ikke alt styret, mai er herved erklert feriemåned for meg. Lover å sette opp skilt på plene til storkene med pil mot dere aktive prøvere i mai!
Andrea Skrevet 1. mai 2006 #3 Skrevet 1. mai 2006 Det er bra det! At du tar ferie! Nyt mai, drikk vin, legg beina på bordet
Gjest Gjest Skrevet 1. mai 2006 #4 Skrevet 1. mai 2006 Det går da ikke ann å svare deg at du har godt tid siden du er så ung! Blir så provosert av det! Og selv om legen har ferie så kan da vel helsesekretæren sende ut prøvesvarene? Tenk om det var noe som i hans øyne var viktig da, hadde han sendt ut svar da?
meta Skrevet 1. mai 2006 #5 Skrevet 1. mai 2006 Sender deg en DIGER trøsteklem!! Håper du får gode prøveresultater
Kosepia Skrevet 1. mai 2006 #6 Skrevet 1. mai 2006 Hei Bittelille! Jeg vet AKKURAT hvordan du har det! Jeg ble heller ikke tatt på alvor av diverse leger, til og med ikke av min spesialist som jeg gikk hos i 3 år.. Det eneste hun gjorde var å sette meg på Pergotime, fordi det var såååååååååååååå klart at jeg sikkert hadde det! Og dessuten var jeg jo så fryktelig ung, så jeg hadde hele 20tallet på meg! Jeg er født i 81, og møter akkurat det argumentet hos mange.. "Men du er jo så ung!!". Noen gang har jeg lyst å hente kjevla og kjeppjage folk som sier sånt, det kan være utrolig sårende! Og dette med å møte veggen etter prøving, det tror jeg vi alle gjør. Den største feilen vi gjør er at vi blir alt alt alt for opphengte i dette med prøvinga og klarer ikke slappe av og nyte livet vårt. Det å prøve å få barn blir ofte destruerende for kvinnen, mannen og ikke minst forholdet. Ta vare på hverandre, husk å ha sex når dere VIL, ikke bare rundt eggløsninga. Det er ingen plikt å ha sex. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har prøvd, men jeg vet at det viktig å ha en spesialist man føler man kommer overens med. Jeg vil råde deg til å bytte lege!. Jeg byttet først etter nesten 4 år med prøving, hvorav eneste som har skjedd er ørten doser med hormoner og en spontanabort. Latterlig bortkastede prøveår! Jeg har endelig funnet en lege som tar MEG på alvor, selv om jeg er ung. Jeg får hjelp. Han hjelper meg med motivasjonen til å gå ned i vekt, sender meg til Laparoskopi, uten at jeg har måttet mase om det (jeg skal ta den operasjonen i morgen.. Gruer meg som py!). Han sier at jeg skal få prøve Metformin, bare jeg får tatt en del tester hos spesialistsykepleiere som har med overvekt og min mulige insulinresistent å gjøre. (DVS, medio mai vil jeg starte med de). Og både jeg og mannen min får all den oppfølging vi kunne ønske oss! Han forteller og forklarer og han kan virkelig sine saker Jeg føler vi kan stole på han. Han vil oss bare det beste, nemlig at 1.jeg skal få en ordentlig sunn helse slik at jeg 2.kan få det barnet vi så gjerne vil ha. Dette ble litt langt.. men send meg en PM om du trenger noen å prate med. Denne prøvingen kan gå enhver på sinnet. Gale kjerringer sier gutta! Og så rett de har.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå