Mødre og fedre til særkullsbarn

[Gjest ei som lurer..]

Jeg vet ikke om sjalu er rette ordet, men jeg kan spørre:

Synes dere at det er vondt å vite at en annen dame/mann skal gjøre foreldreting med deres barn?

Synes dere at det er vondt når den andre part stifter ny familie, får nye barn, det kommer "nye besteforeldre" osv??

Omsorgdforeldre: Føler dere at barnet er "mest" i familie med deg og din nye partner og dine nye barn siden barnet bor hos deg, eller mener du at eksens familie er like viktig for barnet ditt?

Er det omsorgsforeldre som innerst inne skulle ønske at samværsforelder og dennes familie bare skulle trekke seg tilbake og la barnet leve livet sitt i fred og ro hos deg og dine, slippe samvær og det å forholde seg til 2 familier?

Jeg håper på mange og ÆRLIGE svar

Vi har mitt, ditt og vårt barn.. Jeg synes at begge familier er like viktige for min datter, jeg har ikke følt annet enn litt vondt og underlig første gang jeg så min datter holde en for meg fremmed kvinne i hånden.

Jeg vet at min datter føler at det er greit og naturlig for meg at hun er glad i stemor og hennes familie, søsken og alle de andre som har en sentral rolle i hennes liv hos faren - og slik synes jeg at det skal være - og ingenting vil glede meg mer enn at hun får gode og dype forhold til alle sine søsken:))

Jeg undrer, fordi jeg føler at min manns eks ser på oss som familie som lite viktig for barnet i forhold til henne og hennes familie.

[Gjest Gjest1]

Jeg syntes nok det var både rart og litt sårt til å begynne med da min datter fikk et nært forhold til sin fars samboer. Men det gikk fort over. Jo flere som er glad i henne jo bedre er det jo.