Følelsene er vekk pga for mange vonde minner

[Gjest Tristgutt26]

Jeg er en gutt på 26 år som er så fortvilet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. I august hadde jeg en one night stand med ei på skolen min. Den ene one night standen førte til flere, men jeg var hele tiden bestemt på at det aldri ville bli oss to, for jeg syns hun virket litt for løssluppen og følte at jeg ikke kunne stole på henne. Derfor var jeg nok litt kald mot henne i perioder.

I oktober var vi på samme fest og vi hadde en stor krangel. Det endte med at jeg dro hjem og la meg, mens hun hadde sex med en av bestevennene mine. Det var han som la an på henne(ikke at det er noen unnskyldning). Tok dette veldig tungt og stoppet all kontakt med han. Men jeg klarte ikke helt å gi slipp på henne, vet ikke om det var den gode sexen, kjemien vi hadde, eller om jeg hadde litt følelser for henne.

Vi var i alle fall mer og mer sammen, og oppførte oss som kjærester innenfor husets fire vegger. Men jeg klarte ikke å gå til det skrittet at vi skulle være offisielle kjærester, noe hun syntes var veldig tungt. Særlig når vi møttes på skolen. Sånn pågikk det frem til mars, hvor jeg bestemte meg for å reise hjem til hjemplassen min, både for å komme vekk fra henne og for å få tenkt. Ville på en måte stoppe hele forholdet, men jeg klarte det ikke.

Når jeg kom tilbake til studiestedet merket jeg at jeg så på henne på en annen måte. Følte meg litt forelsket. Men etter noen dager bare sa hun at hun ikke ville fortsette dette mer. Hun sier at følelsene har forsvunnet, da hun har hatt så mange vonde tanker i forbindelse med oss to.

Det er tydelig at det har vært veldig hardt for henne at jeg har vinglet sånn, og ikke vist følelser for henne. Nå sitter jeg og er så lei meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Merker at jeg er utrolig glad i henne, og at jeg vil ha et forhold med henne. Men nå sier hun at det er for sent!? Vi snakket sammen i går, og da fortalte jeg henne for første gang hva jeg virkelig følte for henne, og da sa hun at hun skulle ønske jeg hadde fortalt det tidligere. Alle vennine sier at hun har tatt den rette beslutningen, men det er på grunnlag av hva de har hørt tidligere. Jeg tror at følelsene hennes for meg kan gjennoppstå om vi får vært sammen, og jeg får vist henne hva hun betyr for meg.

I går sa hun at hun trengte noen dager å tenke på, men jeg tror bare noen dager ekstra med teking, vil gjøre henne enda mer sikker på at hun har tatt den rette beslutningen. Hva skal jeg gjøre? Er helt knust over at jeg har vært så dum

[valentino]

Dette er et typisk eksempel på at vi mennesker vil ha det vi ikke kan få. Da du kunne få henne var det ikke interessant, men da hun hadde sex med en annen endret ting seg. Du oppdaget at du kunne miste henne, og nå har du kanskje gjort det. Dette fører til at du vil ha henne enda mer. Hun har mistet interessen i deg, og det kan skyldes at hun vet at hun kan få deg nå.

[Wonderwoman]

Jeg tror at alle mennesker har en grense for hva de tåler før følelser blir borte. Dersom det har vært for mange vonde ting kan det være umulig å finne tilbake til gode følelser. Det er ikke viljestyrt.

Når det er sagt så er jeg enig med Valentino i at vi generelt heller vil ha det uoppnåelige enn det som er innen rekkevidde... Det er som en slags forbannelse... Men følelsene er jo reelle og vonde likevel.

[Gjest Gjest]

Dette er et typisk eksempel på at vi mennesker vil ha det vi ikke kan få. Da du kunne få henne var det ikke interessant, men da hun hadde sex med en annen endret ting seg. Du oppdaget at du kunne miste henne, og nå har du kanskje gjort det. Dette fører til at du vil ha henne enda mer. Hun har mistet interessen i deg, og det kan skyldes at hun vet at hun kan få deg nå.

←

Jepp, dette er veldig riktig. Har opplevd det selv nettopp. Det jeg imidlertid lurer på (for min egen del): Er desse følelsene ekte, eller er det bare en "desperat" følelse man får når man mister noe. Hvis jeg nå hadde fått denne personen igjen, ville det da gått over til å bli mindre interessant igjen, eller er følelsene mine blitt ekte nå???

Litt lurt å finne ut det før man setter himmel og jord i bevegelse for å få han/henne tilbake igjen. Kjedelig å vingle en gang til da.

Noen som har kommet så langt og vet svaret på dette???

[*melis*]

Jepp, dette er veldig riktig. Har opplevd det selv nettopp. Det jeg imidlertid lurer på (for min egen del): Er desse følelsene ekte, eller er det bare en "desperat" følelse man får når man mister noe. Hvis jeg nå hadde fått denne personen igjen, ville det da gått over til å bli mindre interessant igjen, eller er følelsene mine blitt ekte nå???

Litt lurt å finne ut det før man setter himmel og jord i bevegelse for å få han/henne tilbake igjen. Kjedelig å vingle en gang til da.

Noen som har kommet så langt og vet svaret på dette???

←

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette. Noen ganger er det sikkert slik at man kan innse at man virkelig elsker en person når man er i ferd med å miste han/henne. Men, som jeg selv har opplevd, så er det ofte slik at det har mer med egen selvfølelse å gjøre enn ekte kjærlighet. Når jeg ikke kan få en person, eller er i ferd med å miste vedkommende, er det på en måte konkurranseinnstinktet som tar over og det at vedkommende ikke vil ha deg, gjør plutselig at personen blir mye mer attraktiv ettersom h*n "stiger et hakk over deg". Når man så innser at man kan få personen likevel, synker han eller hun tilbake til vårt nivå og spenningen blir borte. Man må vel bare kjenne godt etter selv, hva disse følelsene kan bety. (Og da er det også litt viktig å tenke rasjonellt, om man virkelig passer sammen med personen og om man kan se for seg en fremtid med vedkommende)

[Gjest tristgutt26]

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå... Kjenner at savnet er dypt og at jeg skulle ønske at det ordnet seg. Men det er også vanskelig å si om disse følelsene er ekte eller om jeg vil ha henne tilbake siden hun ikke vil ha meg.

Situasjonen blir også vanskeligere av at dette er i utlandet, hvor hun har mange venner, mens jeg har få pga at jeg er innflyttet nordmann. Vet at hun var ute med sine venner i går, har ikke hørt noe fra henne i dag. Er usikker på hva som skjedde igår.

Bare så merkelig at dette var det jeg ville for noen uker siden, og nå får jeg henne ikke ut av hodet. Ser ikke helt hvorfor hun skal orke å komme tilbake til et så usikkert forhold, når hun ikke vet lengre om hun har følelser for meg. Så her sitter jeg i utlandet og føler meg ensom nå

[Gjest Gjest]

Ut i fra hva magefølelse jeg får når jeg leser story'en din der, så hold deg unna det kvinnemenneske for alt hva det er verdt.

Om du prøver å kontakte henne igjen, så legger du deg selv ut på billigsalg.

Og denne kompisen din.... for å si det kort, hadde det vært en av mine kompiser, så hadde jeg vist "in action" hvem som er "alpha male'en" i gjengen.

Det er i hvertfall hva jeg hadde gjort. Du gjør nok sikkert noe helt annet vil jeg vel tro.

[Gjest Tristgutt26]

Da har jeg snakket med henne. Hun tok kontakt for å høre hvordan det gikk med meg. Viste seg at hun tok kontakt av medlidenhet, og at hun var trist for at det var blitt som det var blitt. Hun virker veldig sikker på sin beslutning, og sier at hun tror det er den rette beslutningen for tiden.

Sa til henne at jeg ikke orker at hun tar kontakt med meg med mindre følelsene og tankene endrer seg. Var det riktig av meg?

Lurer på om jeg skal la henne være frem til tirsdag, og invitere henne med på en spasertur i en park eller noe. En slags date uten å kalle det til henne?

Kan jeg få henne tilbake om jeg er snill og god med henne fremover, og viser at jeg glad i henne. Eller vil jeg bare virke masete og hun vil bli med på ting av ren omsorg for meg?

Det er sikkert utrolig vanskelig for andre å svare på dette, men om dere har noen tanker håper jeg dere deler dem. Jeg har det helt forferdelig. Har nesten ikke sovet eller spist de siste døgnene og i morgen tidlig skal jeg ha ferdig en oppgave jeg har en del igjen på.

[Gjest splæsj]

Jeg synes at du skulle bruke noen dager til å tenke gjennom om du faktisk vil ha henne eller ikke. Du sier jo at du er usikker. Du tenker ikke klart nå, og en tenkepause vil npk gjør deg godt.

[Gjest Gjest]

Huff, det er så vondt å ha kjærlighetssorg.

Men det er kanskje bare det det er også? Det gjør alltid vondt med det samme, så går det over. Kanskje er det likevel det riktige, det gjelder bare å holde ut den vonde tiden etterpå, så ser man alt så mye klarere etterhvert.

Jeg har også gjort slutt på et forhold nå, fordi jeg ser ingen fremtid for oss. Jeg vet at jeg ikke ønsker noe fremtid med denne personen. Likevel er det vondt nå. Det gjelder bare å ikke tenke så mye på det, når den vondeste tiden er over ser man sikkert bedre hva man virkelig føler. Men det hjelper sikkert ikke at du sitter ensom i utlandet...Finn på noe å fylle tiden med, og prøv å tenke på noe annet.

Uansett, ikke mas på henne og gjør deg "liten". Da forsvinner kanskje de følelsene hun måtte ha for deg, eller rettere sagt; går over til medlidenhet. Det er ingen av dere tjent med, det blir bare vondt for begge!

Hvis hun ikke vet hva du føler, la henne vite det. Deretter la henne være i fred. Da er det kanskje hun som ser hva hun mister, og hvis hun ikke ønsker å miste deg, tar hun kontakt. Tar hun ikke kontakt, føler hun ikke det hun skal for deg, og da er det like godt å komme over henne med det samme, og ikke dra ut smerten.

[Gjest Føler med deg...]

Føler med deg...

Det er 2 måneder siden kjæresten min sa stopp og ikke ville mer...Vi har bodd sammen et år, og det føltes så herlig å ha funnet noen man trivdes godt sammen med. Problemet var at han jobbet hverdag fra 0700 til gjerne til 2000 og 2100 på kveldene. Kjente at jeg savnet han mer og mer. Han fikk være så mye han ville med kamerater og finne på ting, selv om han hadde lite fritid. Alt endte opp med mange såre krangler på slutten,der jeg prøvde å fortelle han at alt jeg ville ha var bare litt tid... Det skulle faktik ikke mere til før han sa nok og ikke ville mer.

Alt føles veldig sårt og jeg angrer på harde ord. Men jeg har sett så mange jenter og gutter som krangler om verre ting enn det vi gjorde, og ikke behandlet hverandre med noe respekt. Han har ikke hatt noen forhold før meg, og sier han er redd for å bli alene. Han begynte å se seg om etter noen andre bare tre uker etter at det var slutt.Merkelig å tenke på at en person forteller hvor lykkelig han er for å ha funnet noen for så bare å gå fra alt sammen uten å virke lei seg for det. Vennene mine som ble godt kjent med han skjønner ikke så mye de heller.

Føler at det skulle så lite til....

Håper det går over snart...Jeg blir veldig glad i en person og trodde ikke at det skulle gjøre så vondt, så lenge, hver dag...

Håper det er noen der ute som har et litt mer oppmuntrende historie enn min..

Hilsen meg

[Gjest Tristgutt26]

Takk for alle svar. Jeg møtte henne på tirsdag... Vi gikk en lang tur sammen, kysset litt og holdt rundt hverandre, og så endte det med at vi sov sammen(bare sov sammen) Hun er fortvilet over at hun ikke vet hva hun vil, men hun er mer negativ enn positiv(mitt inntrykk i alle fall) Jeg vil fremdeles ha henne... Vi har avtalt at vi skal møtes på lørdag. Burde jeg kysse henne, eller burde jeg holde en mer kjølig stil. Redd for at om jeg ikke kysser henne så distanserer jeg meg enda mer, og da ser hun i alle fall på oss som venner.

Men igjen, om jeg kysser henne, så får hun ikke den wake up call følelsen hun trenger. Huff dette er vanskelig! Hva ville dere ha gjort?

Tusen takk for alle svar, det har faktisk vært til stor hjelp. Deilig at det finnes en plass man kan sette ord på egne tanker, samt høre andres synspunkter.