Hvor mye forandret du deg

[Gjest Vinga]

Og hva bestod forandringene i?

Tenker på både personlighet, psyke og fysikk..

[Gjest Gjesta]

De største forandringene kom på det psykiske plan. Jeg er blitt tryggere på meg selv enn jeg var før, og muren jeg hadde rundt meg og personligheten min er ikke så høy lenger. Jeg kan også tåle spøker som går på min bekostning.

Fysisk? Fortsatt samme klesstørrelse, men mye sunnere og sterkere.

[Gjest Ester]

Forandret meg mer etter at jeg ble 30. Mellom 20 og 30 giftet jeg meg, fikk barn og skilte meg. Voksen ble jeg først etter at jeg ble 30.

[Gjest Gjest]

Fortsatt uendret: er singel (frivillig og selvvalgt) - med unntak av et mislykket samboerforhold

Har endret seg: - Ambisjoner har blitt redusert eller svekket

- Mer realisme

- Mer doven og dvask

- Synes livet begynner å gå alt for fort og gruer meg til å bli 40 og single

- Skuffelse over at en kvinne ikke kan erobre verden og bli konsernleder

- Skuffet over at det er vanskelig for en universitetsansatt å få jobb i næringslivet, og at amerikanske konsulentselskaper bare ser på den som har A i alt, og ikke noe annet...

- Skuffet over at menn tjener mer enn kvinner, bevisst og automatisk

- Skuffet over mannerasen

- Tidligere lek og moro på byen i Oslo har blitt noe redusert fordi det bare er folk på 20 som er ute og fester (?)

[Gjest Gjest]

Jeg er nesten 29, så akurat 30 vet jeg ikke, men dette vet jeg:

Personligheten min er vel den samme, men har fått mer spillerom. Jeg har gitt slipp på an del tvangstanker om hva andre forventer av meg og er meg selv mer tydelig enn før.

Psyken: Har blitt mye mer selvstendig, tøffere, trygg på meg selv i mange fler situasjoner. Jeg var veldig sjenert som tjueåring (selv om jeg ikke skjønte det da!), som 29-åring er jeg fortsatt sjenert blant nye folk (eller foran forsamlinger - sto foran enn full kinosal her om dagen og snakket ikke akkurat høyt...), men synes jeg fungerer bra. Jeg har gått fra å gjøre noe fornuftig og være veldig pliktoppfyllende flink pike, til å velge noe annet som krever en annen og mer selvstendig arbeidsmåte og som jeg virkelig trives med --> jeg er mer lykkelig og tilfreds nå enn da jeg var tjue, helt klart.

Fysisk: ingen store endringer, men merker at jeg har fått litt skarpere trekk; mindre "myk ungdom" enn før. Nye bekjentskaper tror gjerne jeg er tjuefem. Selvtilliten når det gjelder det fysiske er MYE bedre enn da jeg var tjue. Har ikke født/vært gravid.

[Lillesøster]

Oj, jeg har forandret meg mye fra jeg var 20 til jeg ble 30. Min største forandring går på det psykiske plan. Jeg er mer selvsikker og har lært enormt mye om mennesker og mye om mellommenneskelige relasjoner. Jeg tror også at jeg er blitt et bedre menneskes, ikke det at jeg ikke var god da jeg var 20, men på en mer usikker og uvitende måte. Jeg gleder meg til jeg blir 40, hvis jeg da kan se frem til at jeg har like stor utvikling fra jeg er 30 til jeg er 40.

[Gjest Gjest]

Som 20-åring trodde jeg at menn var drømmeprinser og at det var mulig med suksess i arbeidslivet.

Som 30-åring ser jeg at menn fortsatt er like dølle (ingen drømmeprinser) og at menn holder kvinner nede i arbeidslivet (selv om kvinner kan ha bedre/lengre utdanning enn menn, og er flinkere).

[Gjest synseren]

Som tjueåring var jeg ikke så reflektert som jeg er nå. Har blitt modnere og tryggere på meg selv. Bedre livsnyter. Har funnet ut hva som betyr noe i livet og dyrker dette .

[Gjest *Snart medlem*]

Tja.... Nå er jeg 28, så har jo stadig to år å gå på

Som hos de fleste andre går det hovedsaklig på det mentale plan. Er ganske hissig av meg, men har blitt mye roligere. Er ikke så anti-konform som jeg var, og er mer avslappet i forhold til klær og stil. Men jeg har også blitt mindre strukturert, mer distre, og latere.

Fysisk er jeg en størrelse mindre enn jeg var da jeg var 20, men i mye bedre form.

[Gjest gjesta]

Fysisk: Slankere. (Dette skjedde etter jeg fikk barn som 21 åring.)

Psykisk: Sterkere og tryggere på meg selv.

[Cata]

Fysisk skjedde det ikke så mye, men psykisk gikk det framover.

Jeg ble mye tøffere og mer selvsikker, og selvbildet krabbet seg opp mange hundre prosent. Fra å være en person som ikke engang jeg syntes var spesielt morsom å være sammen med så ble jeg en helt OK 30 åring.

Fikk også en mer avslappet holdning til klær. Som 20-åring gjemte jeg meg i svart og grått og brunt, som 30 åring så helte jeg mer mot fargerike antrekk (dog med nøytrale farger i bunnen).