For snill pike?

[Arine]

Hei, da var jeg endelig registrert bruker, etter å ha smugtittet her over et halvt år! Virker som mange kloke jenter/kvinner (og noen menn også sikkert) her, så tenkte jeg kunne prøve å delta litt.

(Advarsel, dette kan bli langt og rotete, sånn blir det når man tenker og skriver samtidig, hvertfall for meg..) Ok, to the case. Har ganske nylig møtt en gutt/mann (hva er man når man er 31?) som jeg liker KJEMPEgodt! Har aldri vært så forelska før, og det skjer ikke lett med meg! Vi har datet hyppig i snart en måned, og nå har vi nettopp blitt "kjærester". Meeeen..I den siste tiden har jeg begynt å føle at han har begynt å miste interessen _litt_. Både på fysisk kontakt og på å treffe meg i det hele tatt. Får for all del fortsatt mange SMS-er om dagen som sier at han savner meg, er glad i meg osv (han jobber i noen perioder utenlands), men føler når vi er sammen at han ikke er like interessert som i begynnelsen.

Han er en type som er veldig spenningssøkende, driver med diverse ekstremsport, og er avhengig av nye "kick" hele tiden. Han har også sagt at han er ekstremt kresen, og at han i sin yngre dager var kjent for å finne de utroligste grunner for å dumpe en jente (gjerne pga utseendet). Likevel vet jeg at han ikker av den utro typen, og han har vært i lange stabile forhold tidligere. Og han sier han at han har funnet det han vil ha i meg.

Jeg er en typisk jente-jente (om det finnes noe sånt?), feminin, ikke spenningssøkende (på hoppe fallskjerm-måten i hvertfall) og glad i masse kooos. Ønsker meg en mann som kan beskytte meg og få meg til å føle meg trygg og som jeg også kan vise omsorg for og sånt..Var ikke sånn før, men etter å nettopp ha kommet ut av et forhold, merker jeg at jeg liker tryggheten det gir, fremfor nye bekjentskaper titt og ofte, som jeg trodde jeg ville ha for bare et år siden..(Er forresten 21, hvis noen lurer)

Det som imidlertid bekymrer meg er om jeg blir FOR snill i forhold? Ikke på en sånn måte at jeg blir utnyttet, men at jeg kanskje blir kjedelig? Vil bare være snill med kjæresten min jeg, føles naturlig, men blir jeg kanskje for "enkel"? Vet ikke om han tenker litt sånn at "jakten" er over, han kan slappe av og synes det er greit, eller om han allerede er litt lei meg? Jeg sier omtrent aldri nei til å gjøre noe for han (så sant det ikke går ut over meg selv, ikke dørmatte), og er alltid støttende på alle måter. Dette er som sagt naturlig for meg. Jeg er ikke en bitchy type som kjefter hele tiden (kan evt si fra på en pen måte om det trengs, men det er sjelden nødvendig). Men noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne være mer ertete og flørtete på en måte, beundrer jenter som klarer det der uten å være bitcy. Kan godt være sånn i begynnelsen, men etter en stund føles det bare ikke naturlig, vil bare være snill jeg..

Lurer på om jeg driver han vekk på denne måten? Eller kan det faktisk hende han liker det? Hjelper ikke at han har litt "pokerfjes" og ikke prater særlig om følelser. Det kommer kun frem når han er litt ruset eller evt på meldinger. Men det er vel litt typisk ("matcho")menn? Her om dagen når han hadde drukket litt sa han i et tonefall jeg ikke klarte å tyde "du er bare snill hele tiden du!" Han lurte også på om jeg aldri ble sur (hvorpå han prøvde å ta prikkedøden på meg for å "fremprovosere" noe, men det ledet bare til andre ting..men det er en annen sak ).

Hva synes dere menn om dette; når du er i et forhold med ei jente som bare er snill med deg, blir du lei, eller setter du pris på det? Må understreke at jeg ikke er sånn som er enig med han i alt, har egne meninger..Er forøvrig en blid jente, men denne utrolig gode siden med meg er det bare kjæresten som utsettes for. Liker bare å skjemme bort min kjære! Noen andre jenter som har det sånn?

Har forresten tenkt å kjøpe noe niice undertøy til neste gang vi ses, for a start.. For føler ikke at han tenner max på meg nå, er ærlig talt ikke så vant til å måtte anstrenge meg så mye for at menn skal gjøre det, sånn rent visuelt, men kanskje han er litt bortskjemt/sær på det punktet..

Men bortsett fra det seksuelle, noen som har noen tips til hvordan jeg kan holde på spenningen i vårt gryende forhold? Venter spent på svar fra begge kjønn..

Puh, det ble langt..!

[Arine]

Hei, takk for svar!

Ja, er enig der..Tror absolutt ikke at det er fare for at han dumper meg eller noe, men ting kan jo alltids bli litt bedre! Det er vel egentlig det å få til den derre litt ertende tonen jeg må "øve" litt på, hvor dumt det høres ut. Kanskje det kommer mer naturlig etterhvert når jeg blir enda litt tryggere på han? Jo mindre interessert jeg er i en gutt, jo mer flørtete er jeg, er vel noe med at jeg ikke er redd for motpartens reaksjoner, eller at jeg tør å slippe meg løs I guess!

(Hmm, bare å skrive ting ned her hjelper meg å forstå tankene mine bedre, og få perspektiv på ting, kanskje jeg burde begynne med dagbok! )

Anyway, er fortsatt sååå forelska, ha en god kveld alle sammen! (*sveve videre*)

[Gjest synseren]

Hvis det ikke holder at du er deg selv, er ikke han den rette mannen for deg .

[Arine]

Jada, så sant det! Men jeg synes begrepet "være seg selv" egentlig kan romme veldig mye. Jeg er ung og merker hvor mye jeg personlighetsmessig har utviklet meg bare det siste halvåret, for ikke å si de siste tre årene. Å slå seg til ro med at "man er som man er" kan kanskje være til hinder for personlig utvikling? Nå snakker jeg ikke om å prøve å være noen andre enn den man er, men å prøve å finne frem til sider ved personligheten sin, for der kan det ligge mye skjult! Ja faktisk handler det kanskje nettopp om å tørre å være seg selv! Nå er jeg muligens selvmotsigende i forhold til det første innlegget, men må ta i betraktning at jeg har gjennomgått en tankeprosess selv her, hehe..

[iselin]

Hei!!!!

Bare vær snill du Bare ikke du er dumsnill!!!!!!!!!!

Men jeg er litt enig med at hvis det ikke holder med at du er deg selv,da tror jeg du skal se deg om etter en annen...

Lykke til!

[Gjest Godjenta79]

For meg så høres det ut som han er heldig som har deg, som bare vil være snill med kjæresten sin hele tiden

Vil han ha deg, så vil han ha deg - og det høres sånn ut.

Vær deg selv du - du er sikkert rampete når du føler for det du også

[Gjest synseren]

Hvis det ikke holder at du er deg selv, er ikke han den rette mannen for deg .

←

Var kanskje litt raskt ute med mitt svar.

Virker som du er motivert til å gjøre endringer selv. Da er det bare å prøve det ut å se hvordan det går.

Du spør om menn foretrekker snille jenter og det er jeg sikker på de gjør. Trenger ikke være kjedelig selv om du er snill!

Håper du ble litt klokere .

[suzie]

Huff... dette blir kanskje feil svar, men jeg synes du høres for snill ut jeg. Jeg hadde en kjærest en gang som stort sett var enig i alt jeg måtte foreslå, og jeg holdt på å bli skrullete.

Personlig trenger jeg litt motstand, og det tror jeg partneren min gjør også. Spennigsfeltet må favne litt mer enn det rent seksuelle

Mitt råd blir derfor - husk å hold på deg selv, og dine interesser. Ikke bare tenk på at du må utvikle deg i en retning du tror han liker - utvikle deg i en retning som DU liker - den du vil være.

Lykke til!

[Murron]

Hei Arine forresten

Jeg er ganske lik deg og lurer også på om jeg er litt kjedelig. Ja kanskje, men bare prøv å være litt spennende innimellom på gøy, du er fortsatt deg for det. Men viser/tenker bare at du jobber for forholdet.

Jeg har lært en ting i mitt forhold ( flerårig) at ikke si alt. La noen ting sveve i lufta og vær bittelitt mystisk, Ikke mere som skal til alltid..

Masse lykke til! Og nyyt forelskelsen.

[Gjest Cristoph]

for MEG så må det finnes en middelvei. snill pike er veldig bra det men damer med tak i det er også bra. en middelvei er viktig for meg.

[SniperCat!]

Hvis det ikke holder at du er deg selv, er ikke han den rette mannen for deg .

←

Vær enig at det var en fryktelig klisje..?

Virker nesten bitter når den kommer helt alene..

[Gjest synseren]

Vær enig at det var en fryktelig klisje..?

Virker nesten bitter når den kommer helt alene..

←

Synes egentlig ikke det er noe galt i å presisere at en er bra nok som en er. At en ikke trenger å endre seg for andres skyld. At man skal bli elsket for den man er.

Men etter å ha tenkt meg om revuderte jeg synet mitt på saken. Enkelt og greit fordi trådstarter på eget initiativ ønsket å prøve å forandre seg. Forandringene var ikke motivert av typen. Forstår du?