En innbydelse i posten

[Gjest Lettere sjokkert]

Jeg har siden jeg var 16 år visst at jeg har en bror jeg aldri har møtt. Dette fikk jeg vite ad omveier og fra tre kanter. Nå har faren min og jeg et litt rart forhold så jeg føler ikke at jeg er på det planet at jeg kan fortelle ham at jeg vet og han har aldri fortalt meg om denne broren min. Jeg har altså aldri møtt ham og jeg har aldri sett ham og jeg har aldri snakket med verken ham eller moren hans. De bor på et sted jeg aldri har vært og hvor jeg ikke kjenner noen. Jeg har hele tiden visst hva han heter og hvor gammel han sånn ca. er.

Nå i dag lå det en liten konvolutt i postkassen min. Jeg åpner og der ligger det en standard innbydelse til konfirmasjonen hans. Svar utbedes om noen dager på telefon.

Jeg fikk fullstendig hakeslepp! Dette er det første jeg har hørt fra dem i det hele tatt. Her har jeg gått i flere år og lurt på navnet på moren hans slik at jeg kunne sende henne et brev slik at jeg fikk svar på om han vet om oss andre søsken eller om han har vokst opp i troen om at en annen er pappaen hans. Jeg har grublet og lurt i mange år og så blir det første jeg hører fra dem en innbydelse til konfirmasjonen hans... Uten brev ved siden, uten bilder, uten noe som helst annet enn en standard innbydelse...

Selvfølgelig ble jeg glad! Kjempeglad! Og selvfølgelig skal jeg dra, men hvordan i alle dager skal jeg tørre å ringe? Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg gripe dette an? Må jeg krype til korset og spørre pappa om han også har fått innbydelse?

Hjelpemeg! Hva synes dere? Hva tror dere? Har dere noen forslag til hva jeg skal si? Hvordan i alle dager skal jeg gripe dette an?

[Gjest Gjest]

*Riiiiiiing* "Hei - det er xx. Tusen takk for innbydelsen, jeg ble så glad. Jeg har tenkt på dere i flere år, men har ikke helt visst hvordan jeg skulle få tak i dere. Jeg vil gjerne komme i konfirmasjonen, men må innrømme at jeg gruer meg litt."

Lykke til på deg - de vil gjerne bli kjent med deg, og nå har anledningen kommet. Jeg forstår det er skremmende, men de vil deg bare vel.

[Gjest filosofia]

Enig med gjest, ring! Kanskje du får komme og hilse på litt før konfen, så det ikke blir så rart på selve dagen. Drit i faren din, hvis det kommer opp etterpå så sier du bare som sant er. Han har aldri nevnt noe så du trodde han gav f. Noe du ikke gjør.

[Gjest Gjest]

Drit i faren din, hvis det kommer opp etterpå så sier du bare som sant er. Han har aldri nevnt noe så du trodde han gav f. Noe du ikke gjør.

←

Og gjesten er helt enig med filosofia.

[Elodi]

Så utrolig koselig for deg Er enig med de andre, hopp i det og ring!! Jeg synes også at du skal forsøke å få truffet dem en gang før konfirmasjonen slik at du kjenner dem bittelitt i hvert fall! Uansett tror jeg det kommer til å bli kjekt for deg. lykke til

[Far til 2]

Jeg tror det er vanskelig for oss andre å VIRKELIG sette seg inn i situasjonen du nå er i, men som du selv sier må du naturligvis dra i denne konfirmasjonen.

Jeg tror forøvrig ikke du skal være så veldig redd for en tlf. samtale, for din bror og hans familie er sikkert like usikker som deg på hvordan de skal håndtere det. Men jeg synes de viste stort mot da de sendt innbydelsen og diskusjonen har sikkert gått i forkant.

Innbydelsen er utvilsomt et rop om å bli bedre kjent med deg, og den muligheten bør du gripe, - uansett hvor skremmende det kan være akkurat nå.

Og jeg er enig med de andre om at du ikke behøver å stå til ansvar ovenfor faren din i denne saken. Han har ikke tatt det ansvaret han skulle tidligere.

[Gjest Gjesta]

*Riiiiiiing* "Hei - det er xx.  Tusen takk for innbydelsen, jeg ble så glad.  Jeg har tenkt på dere i flere år, men har ikke helt visst hvordan jeg skulle få tak i dere.  Jeg vil gjerne komme i konfirmasjonen, men må innrømme at jeg gruer meg litt."

Lykke til på deg - de vil gjerne bli kjent med deg, og nå har anledningen kommet.  Jeg forstår det er skremmende, men de vil deg bare vel.

←

Jeg er hundre prosent enig!!

Så innmari spennende, og kos deg masse!!

[Lynne]

Har du ringt eller? Ble veldig nysgjerrig på hvordan det gikk.. :-D

[Gjest gjest1]

Så spennende!

[Missbumblebee]

Så utrolig spennende!

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, for jeg "fikk" en bror for noen år siden nå. Det var veldig rart til å begynne med, er litt rart å skulle bli kjent med en som er så nær familie, men min erfaring er at blod er tykkere enn vann, og man får uansett en helt spesiell kontakt. Drit i faren din, og ta kontakt med dem, når du får en sånn invitasjon, så er det helt tydelig at han vil vite mer om familien sin. Masse lykke til altså!

[Gjest Gjest]

jeg vet hvordan du har det!!! fikk "plutselig" en tante for noen år siden, og så fikk mannen min en hel familie (ja det er sant!!!) i fjor. det er så flott!!! bare tør å ring, nå har jo de tatt det første og kanskje vanskeligste steget. de har sikkert vært like spente på utfallet av dette brevet som du er på en evt. telefonsamtale. lykke lykke til!