Hvordan var det å gå fra å være ettbarnsmor

[Gjest Vinga]

Vil gjerne høre deres erfaringer angående det å gå fra å være ettbarnsmor til å være tobarnsmor- på godt og vondt.

Venter nr. 2 i september, og aner litt om hva som venter meg ved at jeg har sett hvordan andre har taklet det, men suger likevel til meg all info jeg kan om familieforøkelse fra 3 til 4.

Eldstemann vil være 3 1/2 når minstemann kommer.

Noen tips og råd?

Fallgruver jeg bør unngå?

Hvordan var det for dere? Hvordan påvirket det forholdet mellom deg og faren? Hvordan gikk det i forhold til jobb, barnehageplass etc.? Hvordan er hverdagene med to barn forskjellige fra hverdagene med ett barn?

[snøfnugg]

Hmm. .jeg har bare fått dobbelt sett med tvillinger,et av de er et englebarn-det er hektisk det.

Men,du vil se at du er mye mer avslappa enn sist. Du må huske på at den største også bør få pakker når dere kommer hjem. For ellers føles det sårt.Det kan du jo nevne til nære venner og familie. El. så har vi skjemt minstemann litt mye bort. Sove sammen med oss osv. Det var kanskje ikke så lurt-men vi har ikke hatt så god tid til å "krangle" med så mange små. Det er en ulempe. Lykke til.

Endret 26. april 2006 av snøfnugg

[Furstina]

Jag vet inte själv ännu - i oktober/november kan jag svara utifrån egen erfarenhet.

En kollega till mig tipsade dock om följande knep för att få storebror/storasyster att känna sig delaktig:

När det kommer besök för att titta på nya babyn, be de besökande fråga storebror/lillebror om han/hon är stolt över sitt lilla syskon och om han/hon kan visa fram det. Då växer det stora barnet och blir delaktig.

Annars har jag hört att det blir mer hektiskt en tid. Båda skriker samtidigt av olika anledningar och sover eller är vakna om vart annat. När lillsyskonet blir ca ett år kan de dock börja leka bättre tillsammans och det KAN bli lättare för mamma...

[Kosejenta]

Jeg fikk egentlig ikke tenkt så mye over det.Trodde jeg skulle bruke tiden før fødselen til det,men minsten kom 18dg før term

Vi var veldig obs på fra vi fant ut at jeg var gravid i å inkludere eldstemann selvom han var liten(bare 18mnd mellom dem)Så det var bla han som fortalte oldeforeldrene at han skulle bli bror ved å kose magen min å si baby!!

Vi var også veldig obs på at han ikke skulle bli skvisja ut av andre når babyen kom,og sa fra til besteforeldre osv at heller en mindre gave til babyen og en storebrorgave enn stor gave kun til babyen.Dette fungerte veldig bra.Når folk kom hilste de på eldstemann først,så det var han som ble utålmodig og ville vise frem babyen sin...

Du vil få nok å gjøre,så det kan lett bli liten tid til å pleie forholdet,pass på at dere tar dere tid.Skaff barnevakt og kom dere ut av huset en kveld/helg

Du vil nok også merke at du ikke har like mye tid til minsten, da det er en annen som fortsatt,og er vandt til,vil ha din oppmerksomhet.

Siden det er så tett mellom gutta mine,og det har vært maaange våkenetter over laaaang tid har vi ikke hatt overskudd til å krangle...

Lykke til

[Gjest Gjest_Maddy]

Det er nøyaktig 2 år mellom mine barn. Trodde det skulle bli et hav av endringer ,men det har forløpt seg ganke rolig egentlig. Litt sjalusi har vi hatt, men det er jo noe en må regne med fra en 2-3 åring :D

Vi har latt eldste være med å finne klær og bleier. Hun fikk holde babyen (når minsten klarte å være i ro) og var veldig delaktig i alt som ble gjort.

Passer også på å ta eldste med oss på ting f.eks svømming - bare for henne og ikke lillesøster - slik at hun føler at vi gjør noe i lag med henne.

[Kosejenta]

Annars har jag hört att det blir mer hektiskt en tid. Båda skriker samtidigt av olika anledningar och sover eller är vakna om vart annat. När lillsyskonet blir ca ett år kan de dock börja leka bättre tillsammans och det KAN bli lättare för mamma...

←

Kan skrive under på det!!!Men hos oss har eldstemann lekt med minsten siden han var ca 6mnd.Syntes det er stor stas å vise minsten forskjellige ting.De lyser opp når de ser hverandre og elsker å ligge på gulvet å tulle...

[Gjest Gjesta]

En er som ingen, to er som........

Vel.........

[Far til 2]

Selv om jeg av naturlige grunner ikke vet hvordan det er å være 1- eller 2 barnsmor tror jeg mange vil være enig i at det nødvendigvis ikke blir slik bekjente har sagt det blir.

Årsaken er at barn kan være VELDIG forskjellig, og de rutiner og kompetanse du har bygget opp rundt det eldste barnet kansje ikke kan overføres direkte til andre.

Derfor vil det for noen bli et himmelrike å få nr. 2, mens for andre kan det bli et h.....

Måten å håndtere det andre barnet kan altså bli veldig forskjellig fra det du kjenner i dag. Dette er i seg selv krevende for noen, mens andre takler det helt greit.

Selv synes jeg det å håndtere de to barna forskjellig (uten å gjøre forskjell på dem) var det mest krevende. Men dette går seg til iløpet av kort tid (1-2 år) og barn er som kjent veldig tilpasningsdyktig, - bare de får det som de vil

[Mistyen]

En er som ingen, to er som........

Vel.........

←

Ja, det er ikke tull engang.

Det er litt over to år mellom mine, og ja, det er slitsomt. Men de har allerede mye glede av hverandre også.

Det viktigste er nok å inkludere eldstebarnet mye fra første stund. Passe på at den ikke føler seg tilsidesatt. Minsten skjønner likevel ikke så mye av oppmerksomheten den første tiden...

[mumrik]

Vil gjerne høre deres erfaringer angående det å gå fra å være ettbarnsmor til å være tobarnsmor- på godt og vondt.

Venter nr. 2 i september, og aner litt om hva som venter meg ved at jeg har sett hvordan andre har taklet det, men suger likevel til meg all info jeg kan om familieforøkelse fra 3 til 4. 

Eldstemann vil være 3 1/2 når minstemann kommer.

Noen tips og råd?

Fallgruver jeg bør unngå?

Hvordan var det for dere? Hvordan påvirket det forholdet mellom deg og faren? Hvordan gikk det i forhold til jobb, barnehageplass etc.? Hvordan er hverdagene med to barn forskjellige fra hverdagene med ett barn?

←

Hei!

Jeg har 2,5 år mellom min, fikk jente først, siden gutt. Vi var endel plaget med sjalusi; så det rådet jeg vil gi deg er: forbered den eldste godt, og når babyen er født: sørg for at mammaen får anledning til å ha alenetid med den eldste også. Ellers synes jeg at den største forskjellen i babytiden er at med den første kunne jeg legge meg å sove når babyen sov, men det gikk ikke like bra når nr. 2 kom....Derfor var den eldste 50 % i barnehage når jeg var hjemme med babyen. På den måten fikk hun opplevd noe annet enn en sliten mamma, lekekamerater og sånt. Jeg anbefaler det på det sterkeste! Pappaen må kanskje enda mer på banen når nr 2 kommer, sånn at den eldste ungen får sin del av oppmerksomheten.

Vi er plaget av endel søskenkrangling, det er det sikkert mer av når barna er tett i alder.

Alt i alt er det flott å være tobarnsmor, har vært det i nesten 5 år!

Lykke til!

[Sunbird]

Jeg har 5 år mellom mine, og trodde nok at ting ville gå litt mer av seg selv når eldste mann var såpass stor. Men merket fort at ha nogså krevde sitt når lillesøster kom. Vi hadde forberedt storebror masse på at snart skulle lillesøster komme, men han ville jo ikke ha en lillesøster,så han sa klart i fra at han og pappa`n skulle flytte når babyen kom og komme tilbake når hun ble stor. Men d lillesøster kom ble det allikevel stas,for da ble jo han veldig stor gutt.

De fleste som var her på besøk var også flinke til og gi han litt oppmerksomhet også. Så alt i alt synes jeg det gikk kjempe fint. Storebror fikk også fortsette i barnehagen to dager i uken. For da hadde han i allefall noe som var bare hans område, og noe som fortsatt var som før lillesøster kom.

Nå i dag har de stor glede av hverandre til tross for aldersforskjellen. De leker godt sammen selv om de også krangler så busta fyker.

[Gjest Gjesta]

Og hvis noen tror det blir bare bra med alderen kan jeg her og nå avlive den myten........

[Gjest Gjest]

Sørg for at de som kommer på besøk ikke bare går rett for å se den nye babyen. Da kan eldstemann føle seg veldig utenfor, og lure på om de ikke er like glad i h*n lenger.

Mellom meg og min bror er det nesten to år. Og da farmoren vår kom besøk da han nettopp var kommet fra sykehuset, ville hun jo selvfølgelig se han. Og da hadde jeg sagt: Her er jeg farmor...

Og det fikk henne til å tenke en del da..(blitt fortalt nå i ettertid)

[suzie]

Hos oss har dette gått helt strålende. Storebror på 5 1/2 har vært en super storebror, og er veldig flink med lillesøstra si:) Det er utrolig artig å se hvordan de koser seg sammen. Lillesøster er helt gal etter storebroren sin, noe han synes er veldig stas.

Han var godt forbredt, og veldig stolt da han ble bror. Vi beholdt også full barnehageplass, noe jeg anbefaler hvis det finnes penger til det. Han er veldig glad i å gå i barnehage, og hadde han måttet gå hjemme med meg og ett krevende spebarn tror jeg kanskje frustrasjonen ville gått ut over babyen. Dermed fikk jeg også anledning til å slappe av og sove når babyen sov, og var ikke utkjørt når far og bror kom hjem på ettermiddagen.

Alt i alt har overgangen til tobarns-mor vært helt super!

Gled deg

[Gjest Gjesta]

Hos oss har dette gått helt strålende. Storebror på 5 1/2 har vært en super storebror, og er veldig flink med lillesøstra si:) Det er utrolig artig å se hvordan de koser seg sammen. Lillesøster er helt gal etter storebroren sin, noe han synes er veldig stas.

Han var godt forbredt, og veldig stolt da han ble bror. Vi beholdt også full barnehageplass, noe jeg anbefaler hvis det finnes penger til det. Han er veldig glad i å gå i barnehage, og hadde han måttet gå hjemme med meg og ett krevende spebarn tror jeg kanskje frustrasjonen ville gått ut over babyen. Dermed fikk jeg også anledning til å slappe av og sove når babyen sov, og var ikke utkjørt når far og bror kom hjem på ettermiddagen.

Alt i alt har overgangen til tobarns-mor vært helt super!

Gled deg

←

*ler rått*

Bare vent til han er fjorten og hun ni, du........

[suzie]

*ler rått*

Bare vent til han er fjorten og hun ni, du........

←

he he...

*ler litt nervøst*

... må vel bare ta det som det kommer

[Gjest Gjest]

"en er som ingen, to er som ti" passet perfekt for vår familie.

Vi måtte hele tiden passe på at storebror ikke koste ihjel lillesøster. Han var så glad i henne, og satte en ny standard for "tøff kjærlighet"

(han var 22 mnd da hun ble født)

Han insisterte på å mate henne med alt han spiste, noe som ikke var særlig gunstig med tanke på alderforskjellen, og det faktum at hun kun drakk melk.

Han insisterte på å skifte bleie på henne, og om ikke jeg var rask nok, så prøvde han selv å løfte henne ut av vognen.

Da så vårt minste nurk ble litt større, og bestemte seg for å drive tindebestigning i bokreolen, eller å klatre opp i vinduskarmen, så dro hun storebror med seg.

Kort sagt: vi måtte være på "alerten" hele tiden.

Heldigvis slapp vi unna alt som heter søskensjalusi, vårt største problem var som sagt at vår eldste tok sitt ansvar som "storebror" litt for alvorlig. (Det har han forøvrig forsatt med, noe som ikke alltid er like velkomment... )

Egentlig gjorde vi ikke noe annet enn å inkludere storebror, passe på at han ikke ble oversett av besøkende. HAN viste fra "babyen", han fikk små oppgaver som "si i fra til mamma når babyen våkner" osv

Det gikk som sagt kjempebra for vårt vedkommende, men det ble absolutt høyere aktivitetsnivå..

[Gjest Gjesta]

he he...

*ler litt nervøst*

... må vel bare ta det som det kommer

←

ja det er ikke så mye annet å gjøre. Da min sønn ble født var prinsessen fire år, og alt var fryd og glede den gangen (i riktig gamle dager) Nå er hun tolv snart tretten, og han er åtte og skikkelig pain in the XXX, jeg kan garantere deg at det smelles en og annen dør her i huset......

[pondusa]

Vi har 2.5 år mellom lillemor og pondus, og det har gått rimelig greit. Jeg er alene med ungene i 4-6 uker, så er mannen hjemme tilsvarende når han har fri.

Tungt å være alene så mye, så vår løsning da pondus var bitteliten, var dvd. Lillemor fikk invilget en times tid etter middag, mens mamma & pondus fikk slumre i stolen ved siden av.

Alt går bare man er innstilt på det. Her sliter vi med 3-årstrass som går utover dytting og slåing på lillebror...

Men mest av alt er det jo kos da! Føler meg så uendelig lykkelig når jeg ser på mine småtroll og tenker at de har jeg faktisk vært med på å lage!

[Mrs. K]

Den største overgangen for oss var vel egentlig å innse at nr 2 ikke var en kopi av nr 1, som er 2 år eldre

Ellers var gjestene flinke å gi oppmerksomhet til den eldste og det meste foregikk på en madrass på gulvet slik at 1eren kunne være med på alt hun var interessert i.