Prate i telefon med foreldre.

[Gjest Gjest]

Hvor ofte snakker du i telefon med foreldrene dine?

Min pappa ringer meg ofte hver dag for å prate og vi prater som regel en halv times tid. Jeg kjenner meg av og til litt irritert og "avhørt". Jeg er jo tross alt snart voksen og føler jeg trenger å ha litt tid til andre ting og føle meg mer uavhengig. Jeg bor i en annen by og er ikke så ofte hjemme.

Men jeg får så dårlig samvittighet bare jeg tenker tanken, for jeg vet at pappa ikke har så mange andre å snakke med om sin hverdag. Likevel merker jeg at jeg er litt avvisende i telefonen og får i tillegg dårlig samvittighet for dette...

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest baby-E]

Jeg snakker med mamma så og si hver dag. Pappa noe skjeldnere.

Om du syns det er et problem at faren din ringer så ovte, så si det til han, eller ikke ta telefonen, så kanskje han finner ut av det etterhvert..

[Gjest Gjest]

Moren min døde for 31/2 år siden. Har lyst å ta opp tlf.å ringe den dag i dag.

Som jeg savner de stundende vi satt og prata om alt mulig.

Ta vare på det,vet aldri når det kan ta slut.

[Gjest -eline-]

Snakker vel med de ca en gang i uka, stort sett jeg som ringer på de (også ringer de meg opp igjen...fattig student og dyrt å ringe utlandet), selv om det skjer at de ringer meg og. Vi snakker ganske lenge sammen, 1-1,5 time. Veldig koselig å høre hva de holder på med og få fortelle hva som skjer her.

Hadde de ringt hver dag så hadde jeg blitt litt irritert selv... Du får forsøke å ta det opp på en pen måte... Er ikke enkelt det der...

[Gjest Gjest]

Jeg snakker med mamma nesten hver dag.

Av og til er det nok med bare to minutter for å høre at alt står bra til, av og til noe lengre fordi det er noe som må diskuteres, eller fordi vi har mye å snakke om.

Dette er en trygghet både for henne og for meg. Trygghet for mamma fordi hun får vite hvordan det står til med meg (jeg er i perioder temmelig dårlig og da blir mamma bekymret), og trygghet for meg fordi hun bor alene og er litt uforsiktig av og til...

[Svart Katt]

Snakker aldri med foreldrene mine på telefon. Men jeg ser de i gjennomsnitt annenhver helg, kanskje litt oftere - også sender mamma en mail i ny og ne.

[Kvitil]

Det å ha kontakt med foreldrene er sikkert forskjellig.

Mine barn er voksne og jeg har kontakt på pcn.

Telefon en gang pr uke.

Skjønner de vil ha litt fred og privat tid også.

Vi er så forskjellig.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Moren min døde for 31/2 år siden. Har lyst å ta opp tlf.å ringe den dag i dag.

Som jeg savner de stundende vi satt og prata om alt mulig.

Ta vare på det,vet aldri når det kan ta slut.

←

Moren min er også død. Så jeg vet alt om at det er viktig å ta vare på det. Det er derfor jeg har så dårlig samvittighet for dette.

Likevel føler jeg at jeg ikke får levd mitt eget liv. Jeg synes det er koselig å prate i telefonen med pappa, men hver dag kan bli litt mye... Jeg får dårlig samvittighet bare av å skrive de her...

[Gjest gjest1]

Mamma daglig. Pappa ringte flere ganger om dagen i begynnelsen etter at jeg flyttet hjemmefra, men så roet han seg litt

Foreldrene mine er noen av de aller viktigste personene i livet mitt og jeg har et utrolig godt forhold til begge, så da blir det helt naturlig å snakke med de om det aller meste

[Nita]

Tidligere snakket moren min og jeg sammen et par ganger i uken, men etter at vi fant ut at vi kunne prate via MSN gratis prater vi sammen ca annen hver dag... faren min prater jeg mye sjeldnere med han er ingen telefonperson

[Gjest Gjest]

før så ringte min pappa meg hver dag. gjerne flere ganger om dagen. vi hadde ikke så lange samtaler, bare hei hvordan går det, hva gjør du osv. han døde for 4 måneder siden. savner telefonene fra ham.

min mor ringer meg ca 3-4 ganger i uka og da snakker vi ca 15-30 min hver gang.

[Abr@xas]

I snitt en gang i uka med mamma.

Pappa snakker jeg sjeldnere med, for han jobber så mye for tiden og er sjelden hjemme.

[Gjest Gjesta]

Jeg snakker med foreldrene mine fem seks ganger i uka. Og sørger for at jeg (og ungene) ser dem minst annenhver uke. Man vet aldri hvor lenge man har hverandre. For meg er det kjempeviktig at ungene mine har mest mulig kontakt med dem. Jeg er vokst opp (så godt som) uten besteforeldre, og nærmest uten familie i det hele tatt, annet enn tanter og onkler og søskenbarn som vi var sammen med fjorten dager hver sommer.

Så for meg er det kjempeluksus å ha foreldrene mine så tett innpå i mine barns liv. Og jeg "suger til oss" alt jeg kan av positive minner med dem for barna mine sin skyld.

Og så klart for min egen skyld

[Daria]

Snakker vel med hver av dem ca 2-3 ganger i måneden, oftere hvis det er noe spesielt. Diskuterte faktisk det med mamma en gang, hva mødre og døtre som snakker med hverandre hver dag egentlig snakker om. Vi konkluderte med at vi må ha veldig kjedelige liv...

[India]

Snakker med mamma i tlf stort sett hver dag, har liksom blitt fast rutine det

Pappa snakker jeg ikke så ofte med i tlf,men vi er på besøk hos de ett par ganger i uka.

Både jeg og min samboer er liksom "hjemme" hos dem,hos hans foreldre er vi mere "fremmende" begge to..

[Gjest Gjest]

Mine bor veldig langt borte og vi snakkes vel ca. 15 min en til to ganger hver uke. Nå lever begge, så de er vel ikke så ensomme som faren din kanskje er? Hva med å fortsette å snakke med ham så ofte, men begrense lengden de fleste dagene? For meg er en halvtime mye tid om kveldene. Snakk lenge med ham i blant når du er i humør til det, men avslutt samtalen etter fem minutter de dagene du merker det blir for mye for deg. Kanskje kan du nevne det til ham en gang dere møtes og har det koselig (synes det er lettere å unngå misforståelser da) at du synes det er hyggelig å snakke med ham, men at det er litt anstrengende å snakke så lenge hver dag.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har tenkt å nevne det for han neste gang vi snakkes. Jeg føler meg av og til avhørt (at jeg må rapporter hva som skjer hver dag). Men jeg vet han ser på samtalene med meg slik jeg ser på samtalene med min samboer når vi kommer hjem fra jobb.

Jeg føler meg som verdens ondeste datter...

[Svart Katt]

Kan du ikke foreslå noen aktiviteter eller noe slikt for han? Et eller annet som gjør at han får tiden til å gå, noe som gjør at han kan treffe andre mennesker? Det må jo ikke være noe hver dag, men et par ganger i uka eller noe sånt. Noe han kan se frem til og fylle dagene med. Det er jo ikke så greit å være ensom.

[punktom]

5-6 ganger i året, kanskje.

[Gjest femme]

Vanligvis snakker vi en gang hver uke eller annenhver uke. Snakker med begge men mest mamma. Men vi kan også snakke med hverandre tre-fire ganger i løpet av en dag om det er noe spesielt. Har hatt det slik helt siden jegflyttet hjemmenfra, dog min mor hadde en tendens første månedene jeg bodde alene å ringe litt oftere. Da påpekte jeg til henne at jeg faktisk bor for meg selv, at hun måtte slappe av og at jeg skulle ringe henne hvis noe spesielt skjedde. Og hun tok til seg beskjeden min helt greit.