babyen griner og får ikke sove

[Gjest ingenting]

Babyen min er 3 mnd og jeg har problemer med å få han til å sovne uten å bysse han i søvn. Hvordan skal jeg lære han å sovne av seg selv? Han skriker så fælt at han blir helt knallrød når jeg legger han ned for å sove. Har prøvd å la han skrike litt og gå inn og roe han ned, men han sovner ikke, så det ender med at jeg tar han opp og prøver å roe han. Er dette noe som går over av seg selv?

[BayliZ]

har det sånn her i huset også. Helsesøster sa til meg, at jeg kan la henne gråte litt, men ikke lenge. Hjelper svært lite når det er gråt til hun omtrent mister pusten. Hun sa også at noen barn alltid gråter når de er trøtte, mens noen bare sovner stille uansett hvor de befinner seg hen.

Min jente er veldig kosete og trenger masse nærhet, får nok bare være sånn for jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre for å få det til. dessverre. Sovner helst i senga mi til puppen her da, men kan jo ikke holde på sånn i evig tid heller. vil ha tilbake senga mi hihi. Følger med på svarene du må få jeg, selv om jeg tror jeg har forsøkt det meste av råd.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke vente at et barn på tre måneder skal kunne oppdras til å sovne på egen hånd. Vent til h*n er minst seks måneder, da har h*n begynt å skjønne såpass av omgivelsene at det er en sjanse for at h*n skjønner hva du venter av h*n når du legger h*n alene. En tre måneder gammel baby skjønner bare at mamma er borte, og blir sikkert ganske fortvilt av det.

[Gjest gjest1]

Barnet kan ha kolikk. Da er det visse typer mat du bør unngå, jeg husker at honningmelon ble et mareritt. Det var jeg som spiste melon, men jeg ammet jo...

Søk på kolikk, kanskje forskningen har kommet lengre.

[Moonchild]

Det er faktisk lov å "hjelpe" et barn med å sovne. Min lille gutt på syv måneder må "fortsatt" koses i søvn. I begynnelsen betød det at han ville sovne med nesen gravd inn i armkroken min. Nå holder det ofte at jeg legger ham på siden, med koseteppe godt opp under haken og klør ham på ryggen til han døser av. Det tar ca fem minutter fra jeg legger ham til han sover, og jeg syns det er like kos som det han gjør. Han godtar også at andre enn mannen eller jeg legger ham, forutsatt at han han blir klødd på ryggen. Jeg tror det viktigste er at du finner en løsning du er bekvem med.

Det er veldig mye fokus på at barn må lære å sovne selv, men det er noe du kan lære dem over tid. I vårt tilfelle har det fungert å ta det litt etter litt. Vi har fulgt med på signalene hans, forsøkt å legge ham når han er trøtt, men ikke overtrøtt, og sakte men sikkert gått fra byssing, til å "bare" ligge i armkroken, til å ligge ved siden av "nese mot nese" og så løfte ham over i egen seng, til å legge i senga og kose på ryggen. Vi kunne sikkert jobbet mer med å få ham til å sovne helt selv, men jeg ser ikke på det som noe "stress" at han vil koses på før han sovner. Og de vi forløpig bruker som barnevakter klør også gjerne på ryggen. Så jeg føler at vi har "kommet i mål".

Poenget mitt er at denne utviklingen har kommet naturlig. Vi har beveget oss i stadier, etterhvert som han er blitt eldre er det voldsomme behovet for nærhet blitt litt mindre. Så det er altså noe som kan gå seg til etterhvert. Så hvis du ikke syns det blir for mye stress så syns jeg du med god samvittighet kan fortsette å bysse, eventuelt legge babyen ned og stryke ham over nese, kinn og panne for å få ham til å roe seg.

Lykke til!

[Moonchild]

Bare et lite tilleggsinnlegg. Den ene svigerinnen min er trebarnsmor og har i mine øyne alltid hatt gode rutiner på sine tre. Jeg luftet for henne at jeg muligens var litt "svak" som ikke lot sønnen min gråte seg i søvn. Hun lo godt av meg og fortalte at hennes mellomste insisterte på å sovne på skulderen hennes hver eneste kveld frem til han var nesten året. Med han fungerte det ikke å la ham "gråte seg i søvn". Som hun sa - et år er uendelig kort tid, og selv om det innimellom virker slitsomt der og da så er det koselig å tenke tilbake på. Hennes eldste sovnet av seg selv nesten fra dag en, mens yngste måtte bysses på pappaens arm til hun var ganske stor. Så barn er forskjellige. Man må bare finne en metode som fungerer for det konkrete barnet.

[Gjest Gjest]

signerer siste taler. her i huset har vi to barn, den eldste hadde "lakenskrekk" haha. hun måtte bysses i søvn til hun var vel året, det var litt slitsomt der og da, men nå er hun 5 og jeg tenker stadig på hvor koselig vi hadde det på soverommet da hun var bitteliten. vår yngste sovnet lettere med skrek så veldig mye. vi fikk høre at vi bare måtte la henne skrike. heldigvis hørte vi ikke på det rådet, men tok henne til lege og insisterte på å få henne undersøkt. det hele ble en lang og vanskelig affære (leger vil ikke undersøke når barnet ser friskt ut selv om foreldrene ber om det vet du. men jeg fikk en lege jeg kjente til å si meg hva jeg skulle kreve og da hørtes jeg med ett mere "proff" ut, og fikk de til å gjennomføre undersøkelsen). det endte med at barnet hadde reflux, og fikk med. for dette. barnet ble bedre etter et døgn (!!!), og alt ble bedre. i dag sover de to barna på samme rom, og vi synger for dem til iallefall en av dem har sovnet. det tar ikke så lang tid, max 15 minutter fra de hopper i senga til en har sovnet.

det er en koslig avslutning på dagen og vi syntes det er bedre og kosligere enn at barna skal styre opp og ned fra sengen i lengere perioder.

alle barn er forskjellige, alle voksne er forskjellige. finn metoder som passer for dere. jeg nyter tiden med tullene mens de er så små at de gidder å kose med mamma jeg!

[Gjest Gjest]

Min eldste var slik.. Fryktelig slitsomt mens det sto på. Han klarte IKKE å sovne på egehånd, og måtte bæres/bysses i søvn. Andremann sovnet alene fra han var tre måneder. Barn er forskjellige, og vi må behandle dem deretter. Jeg vil anbefale deg å bære han i en bæresele/sjal. Da frigjør du armer, og barnet føler trygghet.

[Gjest Gjest]

Dette er helt normalt, alle mine tre har vært slik at de ikke har sovnet selv i den alderen. Når du blir lei å bysse kan dere prøve å legge dere sammen med babyen, og se om den sovner. Mitt yngste barn måtte ammes i søvn til han var 7-8 måneder, og er fortsatt lite glad i å legge seg. Nå står han i senga og vekselvis prøver å sjarmere mamma og skrike ut sin nød for at han må legge seg.

Men jeg vet at alt slik blir bedre når barnet blir eldre, og tida går faktisk fryktelig fort.

Så ikke hør på velmenende helsesøstre, svigermødre ol, følg magefølelsen! Jeg tipper at det var få steinalderbarn som måtte sovne alene, og alt i alt er jo en stor del av instinktene våre levninger fra steinalderen.

[Gjest ingenting]

Hei, det var meg som skrev hovedinnlegget. I går kveld så hadde vi samme problemet igjen. Jeg kunne se at babyen var gørrtrøtt, og han så iallefall ut som han sov når jeg la han ned i senga. Men det tok jo bare 5 minutter så våkna han igjen. Hyl og skrik. lot han ligge litt før jeg gikk inn og prøvde å roe han ned. Tok han tilslutt opp og bar han på skuldra og sang for han. Men øynene var vidåpne, hehe... Så la jeg han ned i senga igjen. Mer hyl og skrik. Tenkte at okei når gir jeg han 10 minutter. Grein mye i 3-5 minutter og så avtok det, noen små hyl til og så sov han. Uff, er så i tvil om hva som er rett å gjøre. Han sovner jo fortere på denne måten enn om jeg bærer på han, og han hyler jo om jeg bysser han og. Virker nesten som han er redd for å sovne? Somregel så sovner han når jeg ammer han før han skal legges, men våkner så fort jeg legger han i senga. Kan jo ikke sitte å holde han i evigheter heller! Og vil ikke at jeg skal brukes som smokk heller.

Tror forresten ikke at han har kolikk eller har vondt noe sted. Det er jo bare akkurat når han skal sove og er trøtt, ellers er han i kjempehumør.

[snøfnugg]

Hei.

Måte le da jeg leste innlegget ditt trådstarter. Vi har likedanne barn! Bare at mitt er strax 9 mndr og bruker meg som smokk. Fryktelig slitsomt. Jeg har prøvd å bysse/synge/løfte opp/skrikekur-og har på det meste vært opp i 20 min.uten velykket resultat.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er enig i at det kun er en kort periode av livet,men jeg er så trøtt..

[Gjest Gjest]

det var jeg som skrev om reflux. vårt barn var akkurat like dan. problemet var bare på kveld/natt. hva med (når du endelig har fått den lille til å sove) prøve å legge en voksenpute i sengen og la barnet ligge på hele den, med bena på madrassen (altså ikke bruke den som bare pute, for det er den jo alt for stor til). det var slik vi prøvde oss ut. så fort hun så nede så gråt hun (hylte). ikke alle unger liker å ligge flatt. og har barnet problemer med magen (noe vi ikke kan vite uten å ta prøver men alikevel verd å ta hensyn til og prøve litt ut i forhold til) så gjør det faktisk veldig vondt for barnet å ligge flatt.

lykke til, det er "slitsomt med barn" som vår datter selv sa en gang haha!

[snøfnugg]

Til deg med reflux barn..jeg har selv et slikt barn på 5 år nå. Han er operert for det,men hvis du har reflux da skal jo barnet gulpe unormalt mye. Det gjorde mitt barn. Da ville man jo sett om det har reflux eller?