Gjest gutt 16 Skrevet 24. april 2006 #1 Skrevet 24. april 2006 Jeg har vært sammen med samme jenta i snart halvannet år. Jeg vet ikke når det skjedde, men et sted på veien bare mistet vi gnisten. Hun er mer som en vanesak å være sammen med. Hun synes også dette, hun sier at jeg må forandre meg, fordi jeg er blitt så kjedelig. Problemet er bare at jeg ikke tør å innse at gnisten ikke vil komme tilbake. Mens hun på side har masse gutter som er interesert i henne, er hun en av de eneste jentene som er "sære" nok til å like meg. Jeg drømmer om å få tilbake gnisten, og har ingen tro på at jeg kan få noen gnist med noen andre, noensinne. Jeg føler meg så avhengig av henne, og hele "konseptet" "å ha kjæreste", at jeg vet ikke om jeg vil klare meg uten. Og jeg vet ikke hvordan jeg vil klare meg når jeg ser henne med andre gutter. Jeg er ganske følsom av meg, og det virker ikke som hun er så avhengig av meg som jeg er av henne. (Vet ikke om det har noe med at jeg mistet faren min som 6 åring, men jeg føler meg så tom uten henne. Hver gang vi diskuterer forholdet etc. Så begynner jeg å grine, men hun bare sitter der uten å riste på et øyelokk. Jeg er bare redd for at jo lenger vi er sammen, jo værre blir det når vi til slutt, gjør det slutt... Kanskje jeg som 16-åring ikke takler sånne følelser? For jeg elsker henne virkelig!
Gjest Lovegeckos Skrevet 24. april 2006 #2 Skrevet 24. april 2006 Huff stakkars deg Det er vanskelig å være følsom og 16 år, når man er 16 er liksom livet så absolutt. Det finnes mange fisk i sjøen og du skal mest sannsynlig være sammen med flere av disse fiskene før du slår deg til ro med noen, men en ting skal du forsøke å tenke på, du er deg, du er flott på din måte, og ingen skal tvinge deg til å endre på hvem du er. De som prøver på det elsker ikke deg for den du er å det fortjener du og alle andre. Dropp dama før ho dumper deg
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2006 #3 Skrevet 24. april 2006 Jeg har vært sammen med samme jenta i snart halvannet år. Jeg vet ikke når det skjedde, men et sted på veien bare mistet vi gnisten. Hun er mer som en vanesak å være sammen med. Hun synes også dette, hun sier at jeg må forandre meg, fordi jeg er blitt så kjedelig. Problemet er bare at jeg ikke tør å innse at gnisten ikke vil komme tilbake. Mens hun på side har masse gutter som er interesert i henne, er hun en av de eneste jentene som er "sære" nok til å like meg. Jeg drømmer om å få tilbake gnisten, og har ingen tro på at jeg kan få noen gnist med noen andre, noensinne. Jeg føler meg så avhengig av henne, og hele "konseptet" "å ha kjæreste", at jeg vet ikke om jeg vil klare meg uten. Og jeg vet ikke hvordan jeg vil klare meg når jeg ser henne med andre gutter. Jeg er ganske følsom av meg, og det virker ikke som hun er så avhengig av meg som jeg er av henne. (Vet ikke om det har noe med at jeg mistet faren min som 6 åring, men jeg føler meg så tom uten henne. Hver gang vi diskuterer forholdet etc. Så begynner jeg å grine, men hun bare sitter der uten å riste på et øyelokk. Jeg er bare redd for at jo lenger vi er sammen, jo værre blir det når vi til slutt, gjør det slutt... Kanskje jeg som 16-åring ikke takler sånne følelser? For jeg elsker henne virkelig! ← Du sier det i siste setningen. Go get her!
valentino Skrevet 25. april 2006 #4 Skrevet 25. april 2006 Det at du føler at du er avhengig av henne kan være en årsak til at gnisten er borte i forholdet. Når en part klenger seg på kan den andre føle seg ukomfortabel.
viren Skrevet 25. april 2006 #5 Skrevet 25. april 2006 Det at du føler at du er avhengig av henne kan være en årsak til at gnisten er borte i forholdet. Når en part klenger seg på kan den andre føle seg ukomfortabel. ← Valentino sier sjeldent noe fornuftig, men her kom det faktisk en perle
Gjest Gjest_Stemor_* Skrevet 25. april 2006 #6 Skrevet 25. april 2006 Du er 16 år, å vil sannsynlligvis oppleve forelskelser og kjærlighetssorg flere ganger. Dette er noe som hører med i ungdomsårene. At gnisten etterhvert blir borte er også normalt når et forhold har vart en stund, man går ikke rundt å er forelsket hele tiden ettersom som forholdet utvikler seg. Da er det etterhvert andre ting i et forhold som gjør at man holder sammen. At dama di synes at du er kjedelig å må foranre deg blir helt feil. Du er den du er å det må dama respektere deg for. Du skal ikke forandre deg for andres skyld. Kanskje forholdet deres ikke er mer å satse på? Det er kanskje på tide å gå videre, å se på tiden med dama som en fin tid og god erfaring å ta med seg videre. Ønsker deg lykke til og alt godt, å husk at ingen kan forlange at du forandrer deg for å passe inn i deres bilde.
Gjest Gjest Skrevet 25. april 2006 #8 Skrevet 25. april 2006 Er du 16? I så fall er dette er en del av hverdagen i tenårene. Kjærester kommer, kjærester går, og svært få blir gift/samboer med kjærester de hadde allerede som 16-åringer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå