Barn som er "besatt" av enkelte ting

[Gjest bare meg - huff]

Jeg har 2 tvillingbarn på 4 år, gutt og jente. La oss si vi er på OBS, noe jeg er ofte. Beggge to er så opptatt av de motoriserte/spillene greiene som er der. D e får låv til å prøve den, men når jeg sier at nå er det bra så vil de ikke høre!

Nå høres det ut som at jeg ikke har full kontroll, men jeg harf det. De skriker å hyler ut at jeg er dum, jeg bryrmeg jo ikke - men det er veldig sårende og irriterenes.

Dette er nok vanlig, men hva gjør jeg? Jegp røver så godt jeg kan, men liker IKKE at de hyler til meg - spesielt ikke i butikken, det blir veldig flaut for meg, å jeg er så lei dette.

[Sunbird]

Dette går jo litt på det samme som i en annen tråd her (om barn som hyler som f* i butikken..) Du må nok være konsekvent her også. Barn er veldig gode til å gjenomskue sine foreldre. Hadde det vært meg som hadde vært i en slik situasjon så hadde jeg ikke brydd meg om at barnet ropte å skrek. Det blir ikke fullt så interresant å fortsette når de ikke får noen reaksjon i fra mamma. Men hadde det gjentatt seg flere ganger, så måtte det vel reageres,slik at de forstår at sånn oppførsel godtas bare ikke.Jeg bruker å si at blir det roping å hyling så blir det å gå ut igjen. Jeg har faktisk gått ut med barna til bilen igjen jeg,for da forstår dem kanskje at du mener det du sier. Hos oss så stopper det når jeg er på vei ut,for det å måtte vente i bilen er ikke noe særlig populært alternativ her i allefall.

Men om dette virker til meg, så er det jo ikke sikkert det er det beste for deg. Men du får prøve deg fram.

Lykke til

[Gjest Bare meg igjen TS,]

Takk for at du svarte "Ole Brum-

så og leste den tråden , ja! Men det er jo bare en ting da! Sønnen min er hysterisk opptatt av telefoner. Jeg kan ikke gå et sted uten at en tlf. må bli fherenet før jeg kommer(ikke JEG, men jeg med barnet mitt) Han blir helt vill om han ikke får den tlf. Da jeg var hos legen sist, måtte jeg be legen om å legge et håndlkle over tlf. ellers hadde barnet mitt "tatt helt av"

[Gjest meg igjen]

Takk for at du svarte "Ole Brum-

så og leste den tråden , ja! Men det er jo bare en ting da! Sønnen min er hysterisk opptatt av telefoner. Jeg kan ikke gå et sted uten at en tlf. må bli fherenet før jeg kommer(ikke JEG, men jeg med barnet mitt) Han blir helt vill om han ikke får den tlf. Da jeg var hos legen sist, måtte jeg be legen om å legge et håndlkle over tlf. ellers hadde barnet mitt "tatt helt av"

←

Ja, jeg ser jeg har en del skrivefeil, men håper det blir forstått!

[Gjest Embla s]

Problemet ditt er jo egentlig ikke at barna dine hyler når du vil ta dem vekk fra lekene, men at du ikke takler barnas reaksjoner (mener det ikke vondt. Skjønner veldig godt at det er ille og til en viss grad flaut å stå i situasjonen når barna hyler). Du skriver at du syns det er flaut. Vel, jeg tror de fleste av oss reagerer mer på barn i butikken som får hyle seg til viljen sin enn barn som ikke kommer noen vei med å hyle. Bare så det er sagt. Men det viktigste er vel at du må jobbe med deg selv og din reaksjon når barna dine hyler for å få viljen sin.

Sånn det er nå er det de som styrer deg, og det føles ikke bra hverken for barna eller for de voksne. Barn trives med tydelige voksne som ikke så lett lar seg manipulere. Det gir barn trygghet og oversiktelighet. Om du er i butikk og barna dine hyler - hva er det verste som kan skje? Noen som passerer kan se rart på dere? Om så skjer - gjør det noe? Barna kan hyle seg hese? Gjør det noe? Du kan få vondt i hodet? Gjør det noe?

Syns også det høres veldig rart ut at du må be legen dekke til telefonen sin. Hvem er det som har kontrollen hjemme hos deg? Du eller barnet ditt? Er det ikke bedre på sikt tror du at du lærer deg å stå i det uten at du skal behøve be fremmede dekke til telefonen sin på sitt eget kontor/i sitt eget hjem? Hva er det verste som kan skje hvis legen ikke dekker til telefonen sin og barnet ditt ikke får ta på/leke med telefonen? Masse hyl?

De fleste barn er smarte og hyler uten mål og mening. Barnet ditt har nok erfart at det å sette igang med å hyle er nøkkelen til å få det som han vil. Dermed må du vise han annet.

[Gjest Miloine]

Sønnen min var sånn når det gjaldt solbriller, telefoner og nøkler!

Klin gæern.

Kjøpte alt i leker til han av de tre tingene - ikke bra nok - !

Ikke gi etter sier jeg, så går det bedre etterhvert!

[Gjest stabukken]

Drit i hva andre tenker om deg, bare la ungene hyle. Jeg har hatt min tørn med hylende unger i butikken, men det har ikke vart lenge før de har skjønt tegningen. Hadde en stri tørn med 2ern der men til slutt ble han en engel i butikker. Så lenge de skjønner at de ikke oppnår noe med hylingen eller trassingen sin så gir de seg, men du må være den staeste. Jeg har alltid kunnet ha med ungene i lekebutikker bare for å se, avklarer på forhånd at det ikke skal kjøpes noe og da går det greit. Det er lov å spørre om å få så klart, men de godtar at jeg sier nei.

I matbutikker er det også lurt å bli enige om kjørereglene før man går i butikken og minner dem på det når du går inn i butikken. I dag kan de f.eks. få en bolle eller en is, eller at i dag kan dere ikke få noe - idag skal vi kun kjøpe middag. Det verste jeg vet er unger som får spise opp bollen og isen eller drikken før de kommer til kassen og foreldrene leverer tomemballasjen i kassen, mine barn får ingenting før det er betalt.

Vær sta, hold ut og lær deg å koble ut hylingen så går det bedre for hver gang.

[Abr@xas]

Ha is i magen. La de hyle, til slutt skjønner de at de ikke kommer noen vei med å bråke.

Gir du etter for press, så skjønner ungene at det bare er å hyle lenge nok, så får de viljen sin.

[Smella]

Hente en gang at jeg måtte bære ut sønnen min for ahn ville ha en brannbil..Noen presterte til og med si stakkars!? Ja stakkars han som ØRTI brannbiler hjemme!!

[loffen]

Blås i hva andre folk måtte tenke. det er ikke sikkert de tenker så mye heller, det bare føles sånn når noen titter på. Og det behøver du ikke bry deg om. Vært der selv mange ganger, selv om jeg er en super-mamma med snille barn altså. Bare husk at du er sjefen, ta en unge under hver arm og bær dem ut. Eller så sier du at 'Nå går jeg!', også gjør du det! Gjem deg i nærheten og følg med.

Kjenner meg igjen i Smellas beskrivelse også!

[Gjest Embla s]

Eller så sier du at 'Nå går jeg!', også gjør du det! Gjem deg i nærheten og følg med.

←

Jeg syns du skal være forsiktig med å true barnet med å forlate det. Hvorfor skal man det? Enten er barnet så trygg på deg at det vet at det bare er tomme trusler, eller du skaper utrygghet hos barnet; "kan virkelig mamma finne på å forlate meg her hvis jeg ikke "er snill"...?" Skal man bruke denne metoden skal man i allefall ikke gjemme seg i nærheten og følge med på barnet, men heller si "nå går vi" (eller lignende) og gå slik at barnet ser deg og har mulighet for å nå deg.

Syns dette med å true med å forlate er etisk problematisk - ingen ting er så ille for et barn som det å bli forlatt av de nærmeste, og det er et ganske drastisk virkemiddel. For meg kan man nesten heller true med å slå det (tror barn foretrekker å bli slått framfor å bli forlatt, og det er jo tomme trusler uansett - man kan verken slå eller forlate barnet sitt).