Når du går in i butikken

[Gjest gal]

Ja, det lurer jeg på! Jeg går inn i mat butikken og datteren min hyler for hun vil ha alt hun ser! Hva gjør dere? Jeg vet at dette er vanlig, men datteren min blir helt vill! Hun gir seg ikke, før hun får noe i hånden av tinger og eller tanger! Gr, jeg blir dårlig av dette. Ja, jeg har snakket til henne, men hun virkelig hyler uansett!

Hva gjør jeg?

[Gjest LoisLane]

Jeg hadde ikke latt henne få være med i butikken. Hadde ordnet barnevakt eller latt mannen handle.

Du vet jo selvfølgelig hvor dumt det er å gi etter - det er ris til egen bak (men så vanskelig det kan være der og da!).

[Gjest gjest1]

Barnet bør jo ikke få premiefor åhyle, så det erdet allerførste dubør kutte ut. Jeg hadde ikke tatt med et hylende barn påbutikken jeg.

Jeg ville dratt på butikken alene, og sagt at barnet ikke fikk være md før det var slutt påhyling.

[Gjest gjest1]

Har du mulighet til å handle uten henne? f,eks på kveldstid når mannen din er hjemme eller barnevakt. Det vi jo kreve at du planlegger handlingen og handler f.eks en eller to ganger i uka, da trenger du ikke ta henne med på butikken etter å ha hentet henne i barnehagen når dere begge er trøtte og slitne, kjenner flere småbarnsforeldre som løser handlingen på denne måten, Hvis det er det som er problemet da.

[orakel]

Når hun får viljen sin ved å hyle så fortsetter hun selvfølgelig med det. Eneste måten å få en stopp på det er at du er konsekvent og ikke gir etter.

[Gjest Gjest]

Jeg vet iallefall hva man ikke skal gjøre - etter å ha sett et strålende eksempel for et par dager siden.

Gut på 8-10 år som er med mamma i butikken. Gutten hyler konstant, drar varer ut av hyllene og oppfører seg som en 2åring. Ille nok.

Mammaen takler dette ved å veksle mellom å slå til gutten og å true med "gir du deg ikke nå så bærer jeg deg ut i bilen". Jeg hørte henne si det 15 ganger i løpet av en 5 minutters tid. Han ble aldri bært noe sted.

Får håpe det blir folk av ham en dag uansett.

Jeg personlig ville satt igjen barnet hjemme om det pleide å oppføre seg som du beskriver.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn selv, men jeg ville trodd at den beste måten var å ta de med holde ut. Hvis du syns det er forferdelig og blir mye ståk, så kan du jo velge tidspunkt der det er lite folk på butikken og der dere ikke får så mye publikum.

Når du er striks og bestemt noen ganger ville jeg trodd at barnet lærte. Hvordan skal de lære å te seg blandt folk hvis de aldri får prøve - det er iallfall slik jeg tenker.

Lykke til.

ps. Jeg var selv slik da jeg var liten. Men det har blitt folk av meg også.

[Gjest Miloine]

Tja, det er lett å si at du kan handle på en annen tid av døgnet der noen kan passe barnet hjemme! Det er jo ikke alltid at det er slik da! (at du har en anledning til det)

Alenemor!? Kanskje T.S. er det?

Det å ignorere barnet hver gang du går inn i butikken er ikke alltid like lett!

Du skal tross alt handle. Når barnet ditt hyler "som en stukken gris" er det ikke lett å huske alt du skal ha.

Vel, jeg går utifra at du ikke har anledning til å handle uten at barnet er med.

Jeg haddde det likedann jeg, med sønnen min!

Jeg gikk rett bort til kurven med rundstykker, så fikk han et rundstykke, han koste seg med det mens jeg handlet.

Betalte for rundstykket når jeg var ferdighandlet

(det var spist opp så klart)

Det var ingen belønningen, men et must i mitt tilfelle - faktisk!

...og desuten, NEI, det gikk over hvis noen lurte på det!

Han forble ikke vant til å måtte få noe, da vi skulle i butikken.... ;

'

Nei, stapp en bolle inn i munnen!

Endret 24. april 2006 av Miloine

[Gjest Gjesta]

Man går ut igjen. Og dagen etter prøver man igjen. En pakke knekkebrød og en tube kaviar som eneste innhold i kjøleskapet dag etter dag vil snart få ungen til å forstå at handling må til.

Konsekvenser kan være morsomme.....

[Sun Mei]

Man kan avtale på forhånd. "Hvordan oppfører vi oss i butikk?"

"Blir det hyling og skriking så drar vi igjen!"

Og da gjør man akkurat det man har sagt

[monja]

Nå er sønnen min 19 mnd og det er ikke så enkelt å gjøre avtale med han om hvordan man oppfører seg, men akkurat når vi er i butikken har jeg vært knallhard. Han får bare hyle, men han får ingenting. Gjør unna handelen i en fei da.

[Gjest Gjest1]

Man går ut igjen. Og dagen etter prøver man igjen. En pakke knekkebrød og en tube kaviar som eneste innhold i kjøleskapet dag etter dag vil snart få ungen til å forstå at handling må til.

Konsekvenser kan være morsomme.....

←

Smart om barnet er gammelt nok til å forstå.

Min datter lærte aldri at hun fikk noe i butikken. Jeg kjøpte gjerne noe til henne, men hun fikk aldri noe før vi var hjemme uansett. Var effektivt helt til boblen brast pga andre som var og handlet med henne.

[Gjest Miloine]

Man kan avtale på forhånd. "Hvordan oppfører vi oss i butikk?"

"Blir det hyling og skriking så drar vi igjen!"

Og da gjør man akkurat det man har sagt

←

Det er flott at du kan det, men alle kan ikke avtale med barnet sitt om det .(det ville jo i utgangspunktet vært ganske unikt)

Så klart man kan gjøre en avtalt ned en på 3 år, (???)

hva slags avtale er det? "Du hører på meg og tier stille når jeg snakker!"

Kjempebra...

Endret 24. april 2006 av Miloine

[Sun Mei]

Det er flott at du kan det, men alle kan ikke avtale med barnet sitt  om det .(det ville jo i utgangspunktet vært ganske  unikt)

Så klart man kan gjøre en avtalt ned en på 3 år, (???)

hva slags avtale er det? "Du hører på meg og tier stille når jeg snakker!

←

Nei, du får virkelig ha meg unnskyldt for å prøve å komme med ett råd som kanskje kan hjelpe noen

[suzie]

Det der er et veldig viktig poeng!

Var på stranden i fjor (på våren, altfor tidlig til å bade), satt rett ved siden av et foreldrepar med en toåring. De hadde satt seg rett ved strandkanten, og ropte til toåringen hvert tredje minutt: "Nei, Celine, ikke ned til vannet! Ikke ned til vannet! Hvis du går ned til vannet så drar vi hjem med en gang!" Og dette pågikk i et par timers tid...

Hvis man først truer med å gå hjem, f.eks. fra butikken, så må man gjennomføre det. Ellers virker det bare mot sin hensikt.

←

Vet dette blir utenom tema - men i sånne situasjoner blir jeg så mektig irritert over at de ikke bare kan lette rumpa si og bli med datteren ned til vannet!!! Å ta med en to-åring på stranden uten og gidde å leke med henne ved vannet kan jeg bare ikke forstå.....

ja ja - tilbake til tema

[Gjest Miloine]

Nei, du får virkelig ha meg unnskyldt for å prøve å komme med ett råd som kanskje kan hjelpe noen

←

Jammen, jeg mente ikke DEG som DU, det var jo ikke rettet til deg da!

Det må du ikke tro!

Mitt svar hadde jo ikke noe med deg å gjøre!

Endret 24. april 2006 av Miloine

[Sun Mei]

Jammen, jeg mente ikke DEG som DU, det var jo ikke rettet til deg da! 

Det må du ikke tro! 

Mitt svar hadde jo ikke noe med deg å gjøre!

←

Jaha, hva mente du da?

[Gjest Embla s]

Det er flott at du kan det, men alle kan ikke avtale med barnet sitt  om det .(det ville jo i utgangspunktet vært ganske  unikt)

Så klart man kan gjøre en avtalt ned en på 3 år, (???)

hva slags avtale er det? "Du hører på meg og tier stille når jeg snakker!"

Kjempebra...

←

Hvorfor kan ikke alle avtale med barnet sitt?

Jeg syns ikke man skal slutte å ta med barnet i butikker, men heller gå i seg selv og tenke igjennom hvordan man kan håndtere situasjonen på forhånd. Prøve å finne ut hva som plager en mest med situasjonen (eks at det er flaut at andre ser at barnet hyler og skriker, at man ikke orker stå imot når barnet gråter, osv) og prøve å overvinne denne sårbarheten og kanskje snu det til en utfordring man skal vinne over. Da har man mulighet til å føle mestring og kontroll i fht situasjonen og barnet sitt, istedenfor at det er barnet som kontrollerer situasjonen/mamma.

Er også et poeng at sultne barn etter en lang dag i barnehagen ikke er noe særlig å ha med i en butikk. Hva med å ta med seg en gulrot, et eple eller noe som barnet kan spise på vei til butikken? Så slipper det å mase seg til noe og blir ofte lettere å håndtere kontra unge med lavt blodsukker.

Og ikke true med konsekvenser man ikke er sikker på om man kan holde. Det er dumt å true med at barnet aldri mer får bli med på butikk hvis man er nødt til å ha det med, og det er dumt å true med å forlate butikken hvis man faktisk er NØDT til å handle NÅ. Og ikke minst er det fryktelig dumt å true med å forlate barnet.

Noen dager har man overskudd til å gjøre en "jobb" i forhold til slike problemer. Andre dager er man for utslitt til å orke å stå i situasjonen og da er det kanskje like greit å gi seg først som sist så man slipper endeløs rekke med "nei" og tomme trusler.

[Gjest Gjest]

ha, dere er rare dere! tåler dere ingenting eller?

[Cilla]

Vår datter har aldri fått noe i butikken, så hun maser ikke noe særlig enda ( hun peker på at hun har lyst på sånn og sånn, men jeg sier nei). Men vårt problem er at hun nekter å sitte oppi setet i vogna,hun skal gå selv,og det går ikke når jeg skal trille vogna mens hun springer alle veier (hun er litt over 2 år). Og jeg nekter å la henne sitte oppi vogna, for jeg synes det er så ekkelt siden det skal ligge matvarer oppi der.

Så da sier jeg når hun slår seg vrang, hvis du er slik så går vi hjem igjen. Og det gjør vi. Men vi har aldri komt oss lenger enn inn i bilen, for da ombestemmer hun seg, og vil sitte oppi setet likevel.