Ringer dere svigermor uoppfordret?

[Gjest Vinga]

Lurer på om det finnes jenter/kvinner som ringer sin svigermor (enten du nå er gift eller samboer så har sikkert mannen din en mor), helt uoppfordret, fordi det er hyggelig å snakke litt med henne?

Jeg gjør ikke det.

Burde kanskje gjøre det, for jeg synes hun er ganske hyggelig, har absolutt ikke noe imot henne.

Dere som ikke gjør det: Er det fordi dere ikke utstår dama, eller er det fordi det føles unaturlig?

(Tenker ikke på at jeg skal ringe henne istedet for min egen mor, for all del, det er ikke det jeg mener at det skal bli en erstatning. Men hun er jo en svært viktig person i min samboers liv, og jeg liker henne.)

Når dere snakker med svigermor face to face, klarer dere å være dere selv 100%? Jeg sliter bittelitt med det, veier ofte hva jeg sier, for hun er en ganske bestemt og myndig dame, samtidig finnes det ikke et vondt bein i henne.

Prøver å manne meg opp...

Endret 24. april 2006 av Vinga

[Gjest baby-E]

jeg ringer min svigermor for å slå av en prat, eller for å spørre om noe jeg lurer på, og ikke får tak i mamma. Hun er verdens hyggligste dame, så hvorfor ikke?

[Gjest gjest1]

Jeg ringer henne/de rett som det er. Jeg kjenner de jo nesten like godt som mine foreldre. Så for meg er det helt naturlig å ringe dem med jevne mellomrom, selv om min søster syns det var helt sinnsykt av meg å ringe dem bare for å prate da vi var hjemme hos mine foreldre i jula.

[Titti72]

Det trenger jeg ikke for hun ringer meg ofte. Flere ganger i uka. Som regel er det ingen ting hun vil, bare prate om det siste bikkja har gjort, klage over sykdommer og slarv.

[Abr@xas]

Lurer på om det finnes jenter/kvinner som ringer sin svigermor (enten du nå er gift eller samboer så har sikkert mannen din en mor), helt uoppfordret, fordi det er hyggelig å snakke litt med henne?

Jeg gjør ikke det.

Burde kanskje gjøre det, for jeg synes hun er ganske hyggelig, har absolutt ikke noe imot henne.

Dere som ikke gjør det: Er det fordi dere ikke utstår dama, eller er det fordi det føles unaturlig?

(Tenker ikke på at jeg skal ringe henne istedet for min egen mor, for all del, det er ikke det jeg mener at det skal bli en erstatning. Men hun er jo en svært viktig person i min samboers liv, og jeg liker henne.)

Når dere snakker med svigermor face to face, klarer dere å være dere selv 100%? Jeg sliter bittelitt med det, veier ofte hva jeg sier, for hun er en ganske bestemt og myndig dame, samtidig finnes det ikke et vondt bein i henne.

Prøver å manne meg opp... 

←

Nei, jeg og svigermor har ingenting å prate om.

Jeg ser henne svært sjelden, og når det skjer er jeg aldri meg selv 100 %.

[Gjest Gjest]

Nei. Jeg synes det er veldig anstrengende å snakke med henne. Hvis hun ringer, snakker jeg litt med henne. Har hun lagt igjen beskjed, ber jeg alltid mannen om å ringe henne. Forsøker å ha så lite kontakt med henne som mulig.

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg ringer min svigermor bare for å slå av en prat. Jeg kjenner henne veldig godt, og synes hun er et flott menneske.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri ringt svigermor, det føles ikke helt naturlig. Vet ikke helt hvorfor egentlig, vi kommer veldig godt overens. Hun er en kjempedame, og har virkelig tatt godt imot meg. Føler jeg kan være meg selv rundt henne, og selv om vi ikke er enig i alt så føler jeg at hun verdsetter mine meninger.

[Gjest *Snart medlem*]

Nå har jeg og samboeren bare vært sammen tre år, så kanskje det ikke helt er kommet til det stadiet der jeg og svigermor har fått et så tett forhold at telefonsamtaler er naturlig.

Det er min samboer sin mor, så hvis det er noe vi skal snakke med svigers om, er det han som tar seg av det. Og omvendt, hvis det er noe som angår min familie, tar jeg meg av det.

Men jeg ville ikke hatt noe problem med å ringe svigermor hvis jeg skulle ha behov for det, feks hvis vi skulle koordinere gavekjøp til min samboer eller noe annet.

[Gjest Gamle Alex]

Ja ofte

[Gjest GreenSky]

Nei, det gjorde jeg aldri.

[Arkana]

Vi har vært sammen i 7 år og jeg har aldri ringt svigermor. Når hun ringer oss og jeg tar telefonen prater vi litt kjapt om løst og fast, men jeg sender den videre til samboeren min rimelig fort. Samboeren min ringer ikke min mor heller, men de sender mail til hverandre jevnlig. De har nok et bedre forhold enn jeg har til min svigermor, men sånn er det nå bare, noen mennesker trives man bedre sammen med enn andre. Jeg liker svigermor og vi går godt overens, men har altså bare ikke nok til felles til at vi har kontakt på egen hånd.

[Gjest gjest1]

Sjelden, men da jeg var i tvil om jeg skulle gjøre det slutt etter mange år sammen med "han", så snakket jeg med henne. Det var fordi jeg visste at min eks sin far var på samme måte som sønnen, og jeg trengte litt back-up, eller heller en slags forståelse av problemet...

Hun hadde selv fortalt meg om sine barns far og måten han behandlet henne på, som lignet min situasjon.

Jeg fikk støtte hos henne, men vi pratet ikke "bak ryggen". Jeg fortalte bare det hun visste fra før og at jeg nå var lei, ikke minst av hensyn til barna, som begynte å bli store og jeg var redd for at de skulle arve han som rollemodell...

Jeg har hatt andre svigermødre, men har ikke tatt opp et så direkte spørsmål med dem. Som regel har de ringt meg for å høre hvordan det går, ang rene trivielle ting.

[Susan Sto Helit]

Jeg gjør det ikke ennå, men jeg regner med at når bryllupet er vel overstått, og babyen har kommet til verden vil jeg ha ennå mer å snakke med henne om.

Da kan det nok hende jeg begynner å være med på vin og skravlekveldene hun og svogerens samboer har en gang i blandt.

Hun er kjempehyggelig, og vi har nok masse vi kan snakke om uten at min kjære må være med!

[Gjest -eline-]

Har bare vært sammen med kjæresten i 2 år og vi bor ikke sammen enda slik at det har ikke vært helt naturlig å ringe henne så ofte, og i tillegg så bor jeg i UK og ringer uhyre lite til Norge uansett pga pris... Men vi sender endel mail og tekstmeldinger omtrent hver uke, så jeg vil tro at når vi flytter sammen så vil nok det skje. Hun er kjempesøt og jeg kunne ikke fått bedre svigermor, og vi har faktisk masse å snakke om.

[Gjest marthepia]

Nei, jeg ringer ikke henne for å bare slå av en prat. Dersom jeg lurer på noe ringer jeg.

[Gjest Gitte]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2,5 år og på den tiden har jeg fått et topp forhold til moren hans. Hu er kjempemorsom å være sammen med, og vi passer ganske godt sammen. Hu slenger litt tull til meg, og jeg slenger tilbake.. Hu har sagt til meg på tomannshånd at hun er glad jeg er som jeg er, fordi hun liker å fleipe og ikke ta alt så seriøst. Og at hun er glad det er jeg som er sammen med sønnen hennes. Sånt varmer når det kommer fra svigermor Og ja, det hender jeg ringer a. Om vi har prata om no som ikke kjæresten min er involvert i, ikkeno hemmelig men ting mellom hu og meg, om jeg lurer på no, eller om hu ikke svarer på sms. Jeg er glad min kjære har en sånn mor

[Murmelmy]

Kun dersom det er noe... Men ja, jeg er meg selv i svigers selskap. Svigermor er ei flott dame, men det faller meg ikke naturlig å ringe henne for å slarve. Men nå gjør jeg ikke det med noen andre heller...telefonprat er kjedelig...

[Gjest Gjest_Bare innom_*]

Ja jeg ringer og besøker svigermor som den mest naturlige ting i verden.

Hun er en flott, varm dame, og vi er gode venner. Dessuten er hun er helt "med" når jeg klager litt over sønnen hennes.. (ikke noe alvorlig da vel og merke)

Vi har en god tone, og "erter" hverandre hele tiden.

Hun og svigerfar "klager" over at hun har fått en så grusom svigerdatter, og jeg klager selvfølgelig over mine innpåslitne og sure svigerforeldre.

[Gjest Gjest]

Nei, det gjør jeg ikke. Hun er hyggelig nok, men jeg skjønner meg likevel ikke på henne. Vi har ingenting til felles.

Vi har to barn sammen. Men "svigermor" har bare vært her en gang på besøk i løpet av tre år. Hun bor ikke langt unna. Minsten har hun ikke sett enda. Men det er klart: han er jo bare 6 mnd. Og det var dama som masa etter barnebarn. Jojo men...