Akiviteter for barn

[Gjest Gamle Alex]

Jeg leste en annen tråd her inne ad et loppemarked for voksene og barn jobbet sammen til inntekt for en akivitet hvor en annen bruker denne kommentaren

Nok en god grunn til å ikke la ungene være med på aktiviteter av typen korps, kor eller fotball, som krever så mye av både barn og foreldre utenom.........

Hva mener dere? Burde ikke barna våre få lov til og være med på kor, fotball, korps , turn kun fordi det krever en ekstra innsatts fra foreldre og barn?

Eller er det for mye ansvar og legge på både foreldre opg barn?

[Gjest filosofia]

Nei, en ting er greit. For eksempel fotball. Eller korps. Men når det blir tre fire aktiviteter i uka, og alle krever innsats ut over trening. Da blir det fort et pes både for store og små. Noen ganger er det ungene som må bremses. Men like ofte er det overengasjerte foreldre med ambisjoner om å fostre en vinner...

*fotballmamma*

[Gjest Gjest]

Jeg leste en annen tråd her inne ad et loppemarked for voksene og barn jobbet sammen til inntekt for en akivitet  hvor en  annen bruker denne kommentaren

Nok en god grunn til å ikke la ungene være med på aktiviteter av typen korps, kor eller fotball, som krever så mye av både barn og foreldre utenom.........

Hva mener dere? Burde ikke barna våre få lov til og være med på kor, fotball, korps , turn  kun fordi det krever en ekstra innsatts fra foreldre og barn?

Eller er det for mye ansvar og legge på både foreldre opg barn?

←

Jeg har fire barn og kommer ikke til å stresse med å få de med på aktiviteter. Så lenge de leker mye ute og er aktive så får det holde. Hverdagen er hektisk nok om ikke vi skal bruke helger og kvelder på korps eller fotball. Når de selv en dag kommer og SELV sier at de vil begynne på noe, så får de selvfølgelig det. Men det må være noe som er i nærheten, for jeg har ikke bil og kan ikke drive å ta bussen med fire unger etter jobb.

Det viktigste for meg er selve leken med venner. Organisert lek kommer i annen rekke.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg har ett barn på 9 år, å hun spiller instrument og driller i skolekorpset. Grunnen til at hun gjør de to tingene i korpset var at den gangen hun ville begynne i korpset med drill så var krave at de nye de tok inn i drilltroppen også måtte spille et instrument. Nå er det bare hun i drilltroppen som også spiller, og jeg har tatt opp det med styret at de forlanger for mye av små barn hvis de skal være nødt til å gjøre flere ting. De tar også fra barnet gleden ved å drille når hun også blir tvunget å spille samtidig.

Nå ser vi at korpset tar mye av hennes fritid - 3 dager - og det går utover hennes sosiale liv og lekser. Vi bor landlig til, det bor ikke mange barn her å hun kan ikke bare gå til venner i fritiden. Hun må kjøres, å for at barna skal få litt tid sammen nåe de først er hos hverandre så bruker de å være med hverandre hjem etter skolen.

Nå er det drill som er hennes hovedinterresse, og vi har blitt enige om at hun skal slutte med spillingen når sesongen er ferdig. Synes det veier stort at det går utover det sosiale og lekser.

Når det gjelder min rolle så synes jeg det er en god investering å hjelpe til med dugnader for at idrettslag og korps kan eksistere, for vi kommer ikke bort fra at det koster penger å drive.

Jeg er med på dugnader, å både vi voksne og barna har det sosialt og moro sammen. Så dette er noe jeg jør med glede.

[momo]

Datteren min blir nå 5 år, hun går på turn 1 gang i uken, til høsten skal hun og starte med dans 1 gang i uken.

Hun elsker både dans og turn og ønsker dette selv. Og 2 dager i uken ser ikke jeg på som slitsomt.

Nå er det ikke dugnader eller kakelotteri eller sånnt ennå da, men når det kommer så stiller vi opp på det og.

Nå sitter vi i styret i barnehagen.

Men sefølgelig vi kommer jo og måtte ha en begrensing av aktiviteter når hun blir eldre, og hver aktivitet krever mye mer.

[Gjest gjest1]

Jeg presset ikke barna mine, med ett unntak. Den ene, i ti årsalderen, ville slutte på musikkskolen, men h*n hadde talent, så jeg overtalte ungen til å fortsette. Men det gikk ett par år og h*n fikk andre interesser, så jeg orket ikke utsette en tenåring for mine ønsker om en karriere eller hobby.

H*n fikk tilbud fra musikkskolen par år senere, men valgte å takke nei. Da ville de ha barnet mitt med i en gruppe som skulle dannes pga at barnet hadde talent.

Jeg valgte kanskje feil, men jeg hadde grunnleggende respekt for at h*n skulle bli hørt, og da var en annen hobby mer interessant, men jeg vet at h*n ennå er interessert i musikk og lager låter osv.

Jeg vet om mødre som har presset sine poder, men de har kuttet ut musikken straks de ble myndige.

Jeg angrer kanskje i dag, men det føltes riktig da å høre på barnets mening.

Som sagt, så presset jeg igjennom de "kjedelige" musikkøvelsene hos lærer da h*n var ti år, og det gikk bra. Det gikk litt opp og ned med motivasjonen, men da h*n var 13 år, lot jeg være å presse mer.

Det presset jeg snakker om, var at jeg sa at du har talent, og at alt virker kjedelig til tider, men kan du ikke prøve...

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg presser ikke min datter på annen måte enn at hun må gå på de aktivitetene hun har påbegynt ut sesongen.

Synes det er greit at de får prøve ut ulike aktiviteter for å finne ut hva de liker, men de må også lære å fullføre det de har påbegynt.