Trenger hjelp (langt...)

[Gjest anonym nå]

Etter en slitsom helg er jeg glad det er mandag og jeg snart kan gå på jobb. Svigermor var på besøk og jeg føler meg helt utslitt. Før jeg forteller bakgrunnen, vil jeg be dere unngå å la dette utvikle seg til en vanlig svigermor-tråd. Jeg vet at jeg ikke kan forandre henne, jeg ønsker ikke å fordele skyld, det vil ikke la seg gjøre å unngå å treffe henne for all framtid osv.

Det jeg ønsker er tips til hvordan jeg kan klare å være i samme rom som henne uten å føle meg så elendig etterpå.

For meg er det veldig anstrengende å være sammen med svigermor. Hun prater mye, høyt og skingrende og jeg er en heller rolig person som trenger å kunne trekke meg litt tilbake. Hun blander seg inn i alt (og da mener jeg alt fra hvordan vi kjører bil, pynter leiligheten, krydring av mat, jobb....) og har veldig bastante (jeg aner ikke hvordan jeg skal beskrive det uten å bruke ordet "idiotiske") meninger om alt mellom himmel og jord. Hun mener jeg er skyld i at sønnen hennes har fått et par grå hår (!!!), hans manglende hår skyldes at han klippet seg kort en gang da han var 18 og en hel del flere slike ting som det gnåles om hele tiden. Hun krangler om alt fra rettskriving til barneoppdragelse, når jeg skal drikke en kopp kaffe, utlendinger og andre verdenskrig (holder med tyskerne...)... puh. Dette var bare noen eksempler.

Etter bare en ettermiddag med henne er jeg utslitt og i dårlig humør. Jeg klarer med nød og neppe å beherske meg mens hun er her eller vi er der, men etterpå er jeg fylt av innestengt aggresjon. Jeg forsøker å sette meg så langt bort jeg kan (men som regel er vi bare fem, så det er begrenset hvor mye det hjelper), jeg begynner aldri å snakke om tema vi er uenige om og forsøker å skifte tema når hun begynner (andre verdenskrig og utlendinger er gjengangere), men det er ikke lett når hun først begynner.

Hva kan jeg gjøre? Om tre uker har hun fødselsdag og jeg må holde ut to ettermiddager med henne, og jeg er allerede på bristepunktet.

Hjelp meg med noen tips, er dere snille!

[Gjest Bodillen]

Uff, jeg misunner deg virkelig ikke...

En kjempevanskelig situasjon, men du er jo bare nødt til å forholde deg til henne, og da må du jo bare prøve å gjøre det beste ut av det.

For det første ville jeg prøvd å begrense samværet. Og når dere først er sammen, er det mulig å samle fler? Har mannen din søsken/svogere/svigerinner det er ok å være sammen med? Noen fra din familie? Er det flere vil hun kanskje ikke greie å dominere selskapet så veldig? Dessuten vil du få andre å snakke med, og unngår å være så oppmerksom på henne og hennes oppførsel?

Hvis det ikke er aktuelt å være flere sammen, kanskje dere kan finne på noe annet enn å sitte og prate når dere er sammen? Gå tur, spille et spill eller noe i den duren. Da får hun andre ting å rette fokus mot.

[Gjest Very Victoria]

Hun holdt med tyskerne under Annen Verdenskrig?

[Gjest anonym nå]

Hun holdt med tyskerne under Annen Verdenskrig?

←

Ja, hun klager over jøder og de stakkars tyske byene som ble bombet av de allierte under krigen.

Takk, Bodlillen, for noen forslag.

Jeg forsøker å begrense samværet så godt det lar seg gjøre. Mannen min har bare ei søster og de har ikke barn, så derfor er vi bare fem, som regel. Derfor er det vanskelig å be mange. Jeg ønsker ikke å utsette venner for dette heller, tror ikke de ville ha takket ja til en slik invitasjon mer enn en gang uansett.

Noen flere?

[Gjest Very Victoria]

I alle dager :-O

Støtter Bodillens forslag hvertfall og du må snakke med mannen din. Hennes holdninger bør ikke dine barn utsettes for hvis du ikke vil de skal vokse opp og bli hardbarkede rasister.

[Gjest Gjest]

Du vet jo selv at du ikke kan forandre henne så da er det du som må finne noen måter å takle henne på som ikke går ut over ditt humør

Når hun tar opp utrivelige temaer som innvandring og tyskere, er du da konfortabel med å si til henne "dette har vi diskutert før og du har ditt syn og vi har vårt. Uansett så er det et utrivelig tema når vi skal kose oss." ?

Si til henne, konsekvent hver gang, at det finnes så mye å glede seg over at det å prate om slike deprimerende ting er noe du ikke vil.

Om dere er flere som reagerer så kan du også høre med de andre om de er med på å overhøre når hun prater negativt. På den måten kan dere dreie samtalen inn på noe positivt ved å henvende dere til hverandre. Om hun merker at hver negativ setning fra henne fører til at folk snur seg til andre samtalepartnere så har hun jo ingen grunn til å fortsette å prate,-ingen hører jo på

Ellers så er faste fraser som kan brukes i flere settinger bra å ha i bakhånd:

"ja, ja......."

"det må jo du få lov å synes.........."

"Har du gjort noe kjekt i det siste?"

"Har vi ikke diskutert dette før.......?"

etc..........

Det jeg synes virker best selv er null øyenkontakt og en fraværende tone når folk begynner med lange enetaler med negativt fortegn,IKKE gi feedback som kan forvekslet med interesse!! virker ikke det så reiser jeg meg og går. Var litt ekkelt å føle meg uhøflig de første gangene,men nå gidder jeg ikke å late som om jeg vil høre på slikt oppgulp lenger.

Lykke til

[Kosejenta]

Du vet jo selv at du ikke kan forandre henne så da er det du som må finne noen måter å takle henne på som ikke går ut over ditt humør

Når hun tar opp utrivelige temaer som innvandring og tyskere, er du da konfortabel med å si til henne "dette har vi diskutert før og du har ditt syn og vi har vårt. Uansett så er det et utrivelig tema når vi skal kose oss." ?

Si til henne, konsekvent hver gang, at det finnes så mye å glede seg over at det å prate om slike deprimerende ting er noe du ikke vil.

Om dere er flere som reagerer så kan du også høre med de andre om de er med på å overhøre når hun prater negativt. På den måten kan dere dreie samtalen inn på noe positivt ved å henvende dere til hverandre. Om hun merker at hver negativ setning fra henne fører til at folk snur seg til andre samtalepartnere så har hun jo ingen grunn til å fortsette å prate,-ingen hører jo på

Ellers så er faste fraser som kan brukes i flere settinger bra å ha i bakhånd:

"ja, ja......."

"det må jo du få lov å synes.........."

"Har du gjort noe kjekt i det siste?"

"Har vi ikke diskutert dette før.......?"

etc..........

Det jeg synes virker best selv er null øyenkontakt og en fraværende tone når folk begynner med lange enetaler med negativt fortegn,IKKE gi feedback som kan forvekslet med interesse!! virker ikke det så reiser jeg meg og går. Var litt ekkelt å føle meg uhøflig de første gangene,men nå gidder jeg ikke å late som om jeg vil høre på slikt oppgulp lenger.

Lykke til

←

Henger meg på disse forslagene.Og for all del,snakk med mannen din slik at han vet hvordan du føler det.

Lykke til

[Lemming]

Du vet jo selv at du ikke kan forandre henne så da er det du som må finne noen måter å takle henne på som ikke går ut over ditt humør

Når hun tar opp utrivelige temaer som innvandring og tyskere, er du da konfortabel med å si til henne "dette har vi diskutert før og du har ditt syn og vi har vårt. Uansett så er det et utrivelig tema når vi skal kose oss." ?

Si til henne, konsekvent hver gang, at det finnes så mye å glede seg over at det å prate om slike deprimerende ting er noe du ikke vil.

Om dere er flere som reagerer så kan du også høre med de andre om de er med på å overhøre når hun prater negativt. På den måten kan dere dreie samtalen inn på noe positivt ved å henvende dere til hverandre. Om hun merker at hver negativ setning fra henne fører til at folk snur seg til andre samtalepartnere så har hun jo ingen grunn til å fortsette å prate,-ingen hører jo på

Ellers så er faste fraser som kan brukes i flere settinger bra å ha i bakhånd:

"ja, ja......."

"det må jo du få lov å synes.........."

"Har du gjort noe kjekt i det siste?"

"Har vi ikke diskutert dette før.......?"

etc..........

Det jeg synes virker best selv er null øyenkontakt og en fraværende tone når folk begynner med lange enetaler med negativt fortegn,IKKE gi feedback som kan forvekslet med interesse!! virker ikke det så reiser jeg meg og går. Var litt ekkelt å føle meg uhøflig de første gangene,men nå gidder jeg ikke å late som om jeg vil høre på slikt oppgulp lenger.

Lykke til

←

Støtter denne!

[Gjest Kane]

Når hun tar opp utrivelige temaer som innvandring og tyskere, er du da konfortabel med å si til henne "dette har vi diskutert før og du har ditt syn og vi har vårt. Uansett så er det et utrivelig tema når vi skal kose oss." ?

Si til henne, konsekvent hver gang, at det finnes så mye å glede seg over at det å prate om slike deprimerende ting er noe du ikke vil.

Om dere er flere som reagerer så kan du også høre med de andre om de er med på å overhøre når hun prater negativt. På den måten kan dere dreie samtalen inn på noe positivt ved å henvende dere til hverandre. Om hun merker at hver negativ setning fra henne fører til at folk snur seg til andre samtalepartnere så har hun jo ingen grunn til å fortsette å prate,-ingen hører jo på

Ellers så er faste fraser som kan brukes i flere settinger bra å ha i bakhånd:

"ja, ja......."

"det må jo du få lov å synes.........."

"Har du gjort noe kjekt i det siste?"

"Har vi ikke diskutert dette før.......?"

etc..........

Det jeg synes virker best selv er null øyenkontakt og en fraværende tone når folk begynner med lange enetaler med negativt fortegn,IKKE gi feedback som kan forvekslet med interesse!! virker ikke det så reiser jeg meg og går. Var litt ekkelt å føle meg uhøflig de første gangene,men nå gidder jeg ikke å late som om jeg vil høre på slikt oppgulp lenger.

Lykke til

←

Må si at dette var mange fornuftige råd -

ikke sikkert det er lett å gjennoføre dem mens man fortsetter beholde roen og smilet klistret fast - men gode råd så absolutt..

Jeg bruker dem mot min egen mor, og det virker så absolutt på samme måte som å sprute vann på gåsa - det preller av.. Men jeg får i allefall fortalt at jeg er uenig og hun får et hint - menr kan man vel ikke gjøre bortsett fra å omgås så lite som mulig....

Lykke til!

[Gjest filosofia]

jeg pleier å si til gubben; Din familie=ditt problem. Og så holder jeg meg sammen med tapetet i motsatt ende av stua. Humor er også et godt våpen; svigermor nå tror jeg du tuller fært altså og så gapskratter jeg... Pass på hjertet nå da sier jeg med et lurt smil og i det hele tatt er jeg blid. Hun får ikke ødelegge for jeg har bestemt meg for å være blid!

[Gjest anonym nå]

Mannen min vet hvordan jeg har det. Han får det jo med seg at jeg begrenser omgangen med henne og merker det jo etterpå. Som jeg skrev, klarer jeg å holde meg så lenge det står på, men jeg trenger en ventil for å bli kvitt irritasjonen etterpå. I går var vi bare sammen 2 1/2 timer, men resten av dagen var for meg ødelagt. Jeg gikk tur, så på tv, gjorde husarbeid, forsøkte å tenke på andre ting, men for meg var dagen ødelagt. Jeg blir så sint inni meg, frustrert og fortvilet. Allerede nå gruer jeg meg til neste gang.

[Gjest Gjest]

Hun blander seg inn i alt, til og med når du tar en kopp kaffe og hvilket tidspunkt du bør gjøre det på?

I alle dager.

Jeg ville banket i bordet og bedt henne passe sine egne saker, også når andre hører på. Om tonen blir kjølig, så får det passere. Hvor mange kameler har du tenkt å sluke, kjære deg?

Jeg banket i bordet til min egen svigermor en gang, men hun var ikke så ekstrem som din. Tonen ble kald, men det gikk over samme dag, eller i alle fall var alt i orden par dager senere.

Ellers er jeg enig i at når det er snakk om politikk, så ville jeg sagt at alle vet hva du mener nå, og vi orker ikke høre på din nazi-propaganda mer, i alle fall ikke JEG.

Jeg hadde også fortalt henne at om hun skal komme med sine politiske kommentarer mens barnebarn hører på, så betyr det at hun ikke får møte de mer.

Hvis mannen din er enig med henne, ville jeg valgt skilsmisse. Jeg ville også forklart barna når de er store nok til å høre på, at hun har sære meninger, men jeg ville ikke nektet barnefar samvær, selv om han mener det samme som henne. Jeg ville bare forklart barna litt om historie, og at mange under den 2.verdenskrig var skremt pga. kommunistfrykt og derfor valgte å tro på Hitler-tyskland, og at de pga det grusomme som skjedde som de ikke visste om da, hele tiden siden har påstått at det ikke var tilfelle pga at at når sannheten kom fram, var den for grusom til å fattes, og da er det lettere å ikke tro på den.

[Gjest Gjest]

Mannen min har heldigvis ikke samme synspunkter som henne. Hadde han hatt det, hadde han ikke blitt mannen min i utgangspunktet.

Han (og søstera) er bare så vant til henne at han bare sier "mor, da" og hun durer videre. Jeg skulle ønske jeg kunne lukke ørene mine, men det går ikke. Forsvant ut en halvtime i går, jeg klarte ikke mer. Etter slike besøk vurderer jeg ørepropper og alle mulige andre ting, jeg er bare så ferdig at jeg fabulerer om alle slags løsninger, den ene mer vanvittig enn den andre. Ingenting jeg kan bruke selvfølgelig, de er vel en slags måte for meg å få ut den innestengte aggresjonen på. I går etter besøket begynte jeg å snakke om å dra med meg en helflaske vodka og drikke meg snydens neste gang. Og jeg som bare tar et glass vin en gang i blant. Igjen en ting jeg selvfølgelig ikke kommer til å gjøre.

Jeg klarer ikke å sitte der smilende og late som ingenting. Jeg sier ingenting, men smilet forsvinner. Problemet er etterpå. Jeg blir så sliten av dette, resten av dagen er ødelagt.

På en eller annen måte må jeg finne en utvei for å bli kvitt irritasjonen og aggresjonen etter disse sammenkomstene.

[Gjest Gjest]

Dytter denne opp, i håp om å få litt hjelp til hvordan jeg kan bli kvitt irritasjonen og aggresjonen jeg føler etter sammenkomstene.

[snøfnugg]

Hei.

Føler med deg.

Jeg har lært meg å blokkere svigermor ut. Jeg orker ikke la henne ødelegge min dag.Så..la ting hun sier gå ut det andre øret og tell timer til du skal dra ;-)

Det fungerer for meg.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dytter denne opp, i håp om å få litt hjelp til hvordan jeg kan bli kvitt irritasjonen og aggresjonen jeg føler etter sammenkomstene.

←

Bra dytt.

Hadde det sånn selv en stund....

[Gjest gjest g]

Stakkar deg!

Vet hvordan du har det. Har selv en svigermor som føler at hun må rette på meg, og som mener noe om ALT! Ikke spesielt moro!

Nå er jeg begynt å si :"vi må bare være enige i at vi er uenige", og så melder jeg meg ut av diskusjonen/samtalen. Prøver så godt jeg kan å lukke ørene og øynene. Enkelt er det ikke, men situasjonen kan ikke bedres, så jeg må bare leve med den. (og hun bor i kjellerleiligheten vår....)

Håper neste besøk går bedre!!!

[Gjest Gjest]

Jeg er en gutt/mann på 31 år, og har ei mor i den duren. Det er vel noe av grunnen til jeg er singel, og barneløs. Tenker med skrekk og gru hvordan et familieliv ville vært...

Har ikke så mye kontakt med foreldrene mine men noen ganger i året, det holder liksom. Ville vært hyppigere hadde jeg hatt "full" familie.

Noe av problemet er at min mor er så urettferdig med barn, favoriserer jentebarn.

Og da jeg flyttet til egen leilighet måtte jeg gjøre et "opprør" fordi min mor skulle bestemme alt. Ble litt mye den gangen...

[Mrs. K]

Dytter denne opp, i håp om å få litt hjelp til hvordan jeg kan bli kvitt irritasjonen og aggresjonen jeg føler etter sammenkomstene.

←

Start dagboken "Svigerdatterens mareritt" her på KG eller kjøp noe å slå på

Jeg har ikke noe bedre forslag til hvordan du får ut aggresjonene dine. Fint hvis du klare å ikke ta dem ut på mannen din.

Ellers har det kommet mange gode forslag til hvordan du kan unngå å bli så irritert. Ignorere tåpeligheter og provokasjon og bare gi respons på positive uttalelser, sette ned foten, gå i ett med tapetet (evt. med strikketøy i vanskelig mønster så du har noe å konsentrere deg om der i tapetet).

Lykke til