et par spm om bosted

[Gjest Gjest]

du har et barn fra et tidligere forhold. dette barnet bor hos din ex og er hos deg i helgene + div ferier. så blir barnet 12 år og sier at det vil flytte til DEG og din nåværende partner. du vil jo veldig gjerne dette selvsagt (?).

hva svarer du da barnet:

a: så koselig! pakk kofferten og kom du!

eller

b: hmm det må jeg nok diskutere med min partner vet du vel! han/hun må jo også få et ord med i laget!

tells bare det barnet og du ønsker? tells barnets steforelders mening? og er det i det hele tatt lov av steforelderen å ikke ønske å ha barnet boende fast?

bakgrunn for dette tema er at jeg fikk dette i fleisen idag. at min sambos barn skal bo hos oss fast uten at jeg i det hele tatt ble tatt med i avgjørelsen. og jeg føler meg ganske overkjørt. har ingenting imot barnet selvsagt, men å ha det her 21 dager i måneden er noe helt annet enn å ha det her i 10 dager hver måned...

[Gjest Gjest1]

Både du som steforelder og den forelderen du komplett utelot i dette bør så avgjort ha noe dere skulle ha sagt.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke jeg, men personlig så gjorde jeg det helt klart overfor min da kommende samboer at en situasjon som dette kunne oppstå. For meg (og mange andre foreldre) så kommer faktisk barnet i første rekke, og blir jeg tvunget til et valg, så velger jeg barnet helt klart. Derfor ville jeg bare informert min samboer om at barnet skulle flytte til meg, han har allerede akseptert dette ved å flytte sammen med meg.

Helgemamma.

[Gjest Gjest]

Forøvrig er jeg enig med Violetta i at den andre forelderen må tas med på råd, man må ikke bare si "ja" til barnet uten å sjekke litt rundt grunnene til dette.

Helgemamma.

[Gjest Miloine]

Det er klart at både begge de biologiske foreldrene og stemor/far har noe å si her!

Stemor/far i dette tilfelle, altså du, skal være med på avgjørelsen mener jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at dersom begge biologiske foreldre er enige om at barnet skal flytte inn til den ene, skal stemor/far godta dette uten spørsmål.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener at dersom begge biologiske foreldre er enige om at barnet skal flytte inn til den ene, skal stemor/far godta dette uten spørsmål.

←

ehh......

Uten spørsmål??

Skal man liksom bare si at du forresten så flytter ungene mine inn her til helgen......

Alle de voksne bør inkluderes i denne typen diskusjoner, båre de biologiske og steforeldrene.

Og en tolvåring bør også få være med.

[Gjest Piper]

Jeg hadde ikke spurt steforedre, men informert om at slik blir det. Det er ingen som skulle kunne nekte meg å ha noen av mine barn hos meg, og hadde steforeldre satt seg helt på bakbeina hadde jeg bedt den personen flytte. Så enkelt er det faktisk, at mine barn kommer foran hvem som helst.

Biologiske foreldre er de som har noe med dette å gjøre, og beklageligvis har ikke steforeldre så mye de skulle ha sagt i denne situajsonene. Skulle en såret barnet, fordi steforeldre hadde sagt nei? Da ville jo den biologiske valgt steforeldre fremfor barnet, og det blir helt feil.

Har man gått inn i et forhold der dt finnes barn, så bør en være forberedt på at det barnet plutselig kan flytte til en også. For barnet har noe de skulle sagt, når de blir større.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde ikke spurt steforedre, men informert om at slik blir det. Det er ingen som skulle kunne nekte meg å ha noen av mine barn hos meg, og hadde steforeldre satt seg helt på bakbeina hadde jeg bedt den personen flytte. Så enkelt er det faktisk, at mine barn kommer foran hvem som helst.

Mener du alvorlig at du ikke ville diskutert det med mannen din engang?

Jeg hadde så klart også heller valgt barna fremfor mannen min, men ikke på noe vis ville jeg overkjørt han på den måten.......................

[Gjest Gjest]

Jeg ville ha sagt at SÅNN er det bare.Hadde så klart sagt fra til samboeren som ikke var den biologiske mor eller far, hadde svaret vært NEI, hadde jeg gjort det fordet.

[Gjest Ella gjest]

Jeg ville ha sagt at SÅNN er det bare.Hadde så klart sagt fra til samboeren som ikke var den biologiske mor eller far, hadde svaret vært NEI, hadde jeg gjort det fordet.

←

Så stemor eller stefar har ikke noe deskulle ha sagt? Skal du bare ignorere deres meninger?

[Gjest Gjest]

Så stemor eller stefar har ikke noe deskulle ha sagt? Skal du bare ignorere deres meninger? 

←

JA, her kommer barna først

[Gjest Enig]

Det er klart at både begge de biologiske foreldrene og stemor/far har noe å si her!

Stemor/far i dette tilfelle, altså du, skal være med på avgjørelsen mener jeg.

←

Helt enig, alle må involveres. Barnet også selvsagt!

[Gjest allium]

Jeg ville antagelig diskutert det med en eventuell samboer/ektefelle.

Men egentlig ville den diskusjonen bare vært for at han ikke skulle føle seg utelatt. For hvis han hadde sagt "nei, det blir ikke aktuelt", ville det vært han som røk ut, ikke barnet.

Så jeg er litt i tvil. Hvorfor gi inntrykk av at han har noen innflytelse, når han faktisk ikke har det?

Når det gjelder praktiske ting rundt gjennomføringen blir det noe annet, men selve flyttingen ville ikke vært diskuterbar.

[Gjest Bodillen]

En sånn situasjon går det fint an å forberede steforeldre på når man har er samværsforelder og etablerer et fast forhold. Det er helt klart hva jeg ville gjort, i hvert fall, sånn at når situasjonen evt. oppsto var ikke det noe man trengte å diskutere i det hele tatt. Barna først, uansett.

Men når situasjonen først er som den er hos trådstarter, så er det klart at det må diskuteres med steforelder. Hadde steforelder satt seg på bakbena er er jeg likevel ikke i tvil om hvordan utfallet av diskusjonen hadde blitt for min del. Steforelder ut - barna inn... Man må vite hva man går til når man etablerer seg med en som har barn fra før - en dag kan man komme til å måtte ta "hele pakka."

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i en sånn situasjon. Faren "diskuterte" det først med meg. Han visste egentlig min holdning på forhånd, men jeg satte pris på at han tok meg med i avgjørelsen. Selvfølgelig så flyttet barnet til oss

Må bare få sagt at dersom det var mitt barn som ville flytte til meg og samboer hadde nektet, så hadde samboerskapet gått føyken.

Bor man sammen med noen som har barn fra før av så må man være forberedt på at barn vil flytte, både den ene og den andre veien. Så lenge foreldrene er enige om det så må partnere bare godta det. Ungene går først!

[Gjest filosofia]

Jeg hadde informert ham. Men ut over det har han ikke noe han skulle sagt nei. Og jeg hadde aldri aldri nevnt et ord om det gjaldt hans barn heller. Jeg ville aldri utsatt ham for et valg, meg eller barnet sitt.

[Gjest Bodillen]

Jeg har vært i en sånn situasjon. Faren "diskuterte" det først med meg. Han visste egentlig min holdning på forhånd, men jeg satte pris på at han tok meg med i avgjørelsen. Selvfølgelig så flyttet barnet til oss 

Må bare få sagt at dersom det var mitt barn som ville flytte til meg og samboer hadde nektet, så hadde samboerskapet gått føyken.

Bor man sammen med noen som har barn fra før av så må man være forberedt på at barn vil flytte, både den ene og den andre veien. Så lenge foreldrene er enige om det så må partnere bare godta det. Ungene går først!

←

Dere evnet å sette dere inn i hverandres situasjon, det er nok derfor dette gikk så bra. Tenk hvor mye lettere alt hadde vært om flere hadde greid det

Jeg tror nok man er nødt til å tenke etter hva man ville satt pris på fra partneren om det hadde vært ens eget barn det var snakk om. Kanskje ikke så lett hvis en ikke har barn selv, men man må i hvert fall gjøre et hederlig forsøk.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder praktiske ting rundt gjennomføringen blir det noe annet, men selve flyttingen ville ikke vært diskuterbar.

←

Helt enig med deg, men formulerte meg kanskje litt knapt i natt (overtrøtt). Og det ville ikke være slik at samboeren plutselig fikk beskjed om at "barnet flytter inn til helga" som en innlegger skrev. Man bruker antakelig litt lenger tid på det.

Helgemamma.

[Gjest Gjest]

og er det i det hele tatt lov av steforelderen å ikke ønske å ha barnet boende fast?

bakgrunn for dette tema er at jeg fikk dette i fleisen idag. at min sambos barn skal bo hos oss fast uten at jeg i det hele tatt ble tatt med i avgjørelsen. og jeg føler meg ganske overkjørt. har ingenting imot barnet selvsagt, men å ha det her 21 dager i måneden er noe helt annet enn å ha det her i 10 dager hver måned...

←

Selvsagt er det lov å ikke ønske å ha barnet hos dere fast, men ærlig talt, har ikke tanken streifet deg at dette kunne skje? Diskuterte dere ikke slike ting før dere flyttet ilag?

Var det en like stor overraskelse for din mann, som for deg, at barnet skal flytte til dere? Hvis han har visst eller på noen måte hatt anelse om at dette kunne skje, så synes jeg at han skulle snakket med deg om det. Selv om jeg i utgangspunktet mener at det er hans (foreldrenes) avgjørelse alene, så kunne han jo snakke med deg om det, forberede deg på "hva-hvis". Da ville du følt deg mindre overkjørt og mer delaktig i avgjørelsen.

Helgemamma.