Tør jeg?

[Gjest Kjemper...]

Jeg møtte han på en klinikk i sommer og vi var ikke ruset og brukte timer sammen som venner i flere måneder. Nå har han sprukket og jeg har også sprukket, men vi har møtt hverandre noen ganger i de siste ukene men bare som venner.

Han bruker et annet rusmiddel enn meg. Han skal legge seg inn om noen uker. Han har fått plass. Jeg har ikke søkt meg inn for jeg er ikke motivert og jeg drikker bare av og til etter at jeg fikk mer orden på livet mitt.

Jeg er begynt å drømme om han om nettene, at vi blir sammen osv. Han er så lett å prate med, for han forstår hva jeg sliter med av nerver og depresjoner.

Og jeg forstår hva han sliter med.

Han er gift med en som ikke forstår. Hun nekter å gjemme sovepiller, paralgin forte osv. som hun har fått av sin lege, for hun mener at det ikke er hennes problem. Selv om hun vet at han kan dø av dette en dag... Hun er opptatt av å kjøpe ting og av luksus. Han begynner å gå lei av ekteskapet sitt. De har ingen barn, men når hun ikke forstår hans problemer, eller driter i dem, så...

Han kommer på besøk til meg etterpå, men sammen med en venn av seg, så det vil ikke skje noe mellom oss. Men følelelsene mine begynner å leve sitt eget liv. Jeg vet at om vi virkelig skulle satset, så måtte begge forsaket rusen, eller levd med det.

Han har fortalt meg mye, og for en time siden sa han som en fleipete kommetar til hans venn, at det er HAN jeg skal ligge med og ikke kameraten i baksetet... Jeg ble helt satt ut av smilet hans, og husker ikke hva jeg svarte.

Men to som ruser seg, har de noen framtid sammen? Jeg tenker ikke på utroskap, for han må først velge.

Jeg er singel, men jeg blir bekymret når han dukker opp i drømmene mine. Han er en som forstår meg, kanskje den første mannen jeg har møtt...

[Gjest Piper]

Jeg vil tro at dere kommer til å ødelegge hverandre, om dere kommer sammen og liksom skal leve med rusen. Derfor ville jeg satt krav til at det ble et rusfritt forhold, og støttet hverandre på det. Det er kanskje lettere når dere er to, for dere forstår hverandre mye bedre enn folk som ikke har hatt disse problemene.

Om konene forstår eller ikke vil forstå, er vel på mange måter forståelig. Det er sikkert ikke nekelt å leve med en som er avhengig av rus, og hun har sikkert hatt mange onde dager. Så jeg ville ikke snakket så veldig negativt om henne, for hun har nok sikkert ikke hatt det lett.

Først og fremt må han ta et valg i forhold til konen, så får dere diskutere om det skla bli noe mer mellom dere. Men som sagt vil jeg tro at dere har større muligheter, om begge har tankene om å bli rusfri.

[Gjest kjemper]

Jeg er enig med deg Piper, og heldigvis har vi ikke innledet noe forhold. Jeg kan ikke fortelle alt her, for saken er mye mer kompleks enn det jeg skrev i tråden.

Men takk for svar. Jeg har også forstått at vi må velge å være rusfrie begge to, om det noen gang blir oss.

Samtidig har jeg hørt at to blinde ikke kan følge hverandre over veien, men vi er over førti begge to, og er veldig lei av rus. Rusen når man blir avhengig blir ikke en rus i glede, men en rus for å demme opp for angst osv.

Det er kanskje derfor vi søker mot hverandre, men vi har ikke hatt sex eller innledet noe forhold. Jeg synes han må velge å skilles først, så får vi se om det blir noe, men det kan jeg ikke si til han. Det vil virke dumt og som om jeg er innbilsk. Han må ordne opp i livet sitt, men jeg håper bare at mitt svermeri nå er noe som går over...

Det er mulig jeg drømmer meg bort, også om natten, fordi jeg sliter selv.