Noe kinkig situasjon

[Gjest fast bruker, ikke innlogget nå]

Med denne overskriften skaper jeg vel forventninger om en tradisjonell utroskapshistorie, men det er det alså ikke. Jeg trenger bare å skrive det ned. Jeg er voksen og har opplevd ganske mye rart, men noen ting er rarere enn andre. Dette er det nok mange som har opplevd, men likevel ønsker jeg å høre hvordan dere har eller ville ha taklet noe sånt.

Jeg var borte på jobb forrige uke, i hjembyen til et vennepar av meg. Jeg har kjent begge to i ti år. Altså fra like før de ble sammen. De har nå tre små barn. Det og det faktum at jeg er singel og barnløs og har bodd langt unna har ført til at vi ikke har hatt så tett kontakt som før, men de er mennesker jeg setter stor pris på, og det er gjensidig.

De var snille og lot meg bo hos dem de dagene jeg var der. De byttet som vanlig på å legge barna. Siden de sjelden har besøk ble vi ofte sittende oppe litt lenger for å prate og drikke litt vin. Vil vektlegge at det var snakk om å dele en flaske vin, ingen ting mer. Jeg vet at mannen liker meg, men jeg har alltid tatt det som å være en venninne. Jeg er den typen som også har mange mannlige venner. Noen mener det ikke er mulig, det vet jeg. Men i det er jeg altså knakende uenig.

I tillegg er han altså mannen til hun som jeg var forloveren til, og en av mine beste venninner fra barndommen.

Det som imidlertid skjer i løpet av kvelden er at han tydelig prøver å legge an på meg. "Heldigvis" først og fremst med snakk. Snakk som etterhvert ble ganske så klart ndg hva det var han skulle ønske å gjøre med meg dersom vi hadde muligheten. (dvs hvis kona var borte) Det gikk også klart fram at han gjerne ville møte meg for dere-vet-hva.

Jeg ble først ganske sjokkert og prøvde å fleipe det bort. Han kan være ganske stor i kjeften og det kan av og til være vanskelig å vite når han fleiper. Etterhvert ble det imidlertid ganske så klart at han mente alvor Til slutt satte jeg meg imidlertid ved siden av han i sofaen og sa rett ut. - Du er klar over hvor glad jeg er i dere begge to. Det kommer aldri noen gang til å skje noe mellom oss to. Det er noe av det verste i verden jeg kunne finne på å gjøre. "The ultimate sin" slik jeg ser det.

Jeg ville aldri rote meg borti en "ukjent" fyr jeg visste var opptatt. Og i dette tilfellet blir det da bare helt utelukket. Han sa "jada jada", men jeg har ikke inntrykk av at det gikk inn.

Neste kveld ble det samme opplegget bare at han gikk enda lenger i sexpraten. Man kan kanskje spørre hvorfor jeg ikke dro og bodde på hotell, men det var faktisk av hensyn til min venninne som da definitivt ville lure på hva som forekikk. Jeg var overhode ikke med på å føre den diskusjonen videre. Jeg spurte ham også rett ut om han hadde vært utro mot kona si. I den settingen vi var i da var det ikke akkurat som om han hadde noe å tape på å innrømme det. Jeg betrakter meg selv som gode venner av begge to. Han sa at det hadde han aldri vært. Nå vet ikke jeg, men jeg tror faktisk at han ikke er den typen som "renner rundt". Enten så liker han meg på flere måter enn jeg trodde (utover vennskap) eller så kan det også være et spenningsmoment for ham å sitte og insinuere ting til meg mens kona er i andreetasje og dermed "tilstede" på en måte.

Jeg kommer ikke til å si dette til venninnen min. Jeg mener det gjør mye mer skade en gagn. Jeg synes bare det er ubehagelig.

Jeg var selv i et sexløst forhold ganske lenge, og vet hvordan det kan være. De har problemer med å få barna til å sove alene og det resulterer dermed i at foreldrene aldri sover i samme seng. Minste dattera er nå to år. Det sier seg vel selv at sexlivet er så som så.

Det unnskylder likevel på ingen måte det han gjør. Først og fremst mot kone og barn naturligvis. Men det er også ganske respektløst overfor meg. Noe jeg har sagt. Men han tror tydeligvis at å snakke slik er å gi meg komplementer....

Ja, ja. Ikke det at jeg skal ta på meg rollen som moralens vokter, det har jeg gjort for mye dumt til selv. Men jeg håper hun ikke har noen venninner som har litt mindre samvittighet enn det jeg har....

[Gjest Gjest]

Og huff, for en ekkel og vanskelig situasjon! Jeg vet ikke riktig hva slags råd jeg skal gi deg, annet enn at du virker veldig reflektert og oppegående helt på egen hånd.

Det eneste er vel om du hadde vært enda mer avvisende og bestemt (sint?) på han, sånn at han fikk inn i nøtta si hva det var han holdt på med. "Vil du risikere kone og barn på dette?"

Igjen, huff...

[Gjest filosofia]

Huff så ekkelt. Jeg hadde trukket meg vekk litt over tid. Fra begge to. Jeg hadde ikke greid å se venninna mi i øynene med viten om at mannen er en sånn infam liten dritt. Og respekten for ham hadde forsvunnet så kraftig at noe videre vennskap hadde vært uaktuellt.

Om jeg setter meg selv i min venninnes sko, så ville jeg blitt knust om min mann gjorde noe slikt. Og jeg hadde kastet ham på dør og ikke greid venninna mer....

Hun vil neppe tro deg om du sier noe heller.... tap tap situasjon for alle parter.