Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Bellatrix
Skrevet (endret)

Jeg klarer bare ikke å respektere det. Jeg kan skjønne at det kan skje en gang, men at folk holder det gående i månedsvis det kan jeg hverken forstå eller respektere. Med mindre man lever i et såkalt åpent forhold så har man valgt bort andre som seksualpartnere når man har gått inn i et forhold. Det verste jeg leser er ikke om de som er utro, det som er enda verre er de som rettferdiggjør det. Er du ikke fornøyd med det du har så bryt ut. Det er ikke hans feil om du er utro, det er din. Din utroskap er ditt valg, ikke hans.

Endret av Bellatrix
Videoannonse
Annonse
Skrevet

som jeg skulle sagt det selv :klappe:

ikke noe morsomt å være den som ikke aner noen ting iallefall. Jeg kunne aldri hatt samvittighet til å gjøre en annen person noe så vondt. Men det er meg det da.

Skrevet

Jeg er helt enig ;) Klipper inn mitt svar i den andre tråden, for jeg orker ikke å skrive det en gang til :ler:

Jeg er faktisk ganske forundret over hvor mange som er utro, og som mer eller mindre rettferdigjør det fordi de liksom har følelser for begge. Stakkars de som må velge mellom to stykker. Når det egentlig er synd på partneren, som må leve med en som bedrar.

Er jo greit å tenke som så, det den andre ikke vet har den heller ikek vondt av. Sannheten kommer alltid frem, for det er alltid en for mange som vet om utroskapen.

Men jeg kan ikke forstå hvordan man kan være så egoistiske, og bare tenke på seg selv. Når man samtidig sier at man elsker jo partneren sin. Beklager, jeg tror ikke man kan elske to stykker like mye, men man kan sikkert ha følelser for begge. Men følelsene spiller ingen rolle, for det er handlingen som teller. En kan ikke alltid velge det en vil selv, når man er i et forhold.

Har man lovet hverandre å være tro, bryter jo man det løftet til den andre. Men det virker ikke som det løftet er så viktig, når man leser om all utroskapen som er i verden.

Uansett så syns jeg forferdelig synd på partnerene, som lever med slike egoister. For hadde en visst hvor mye utroskap sårer den andre, ville en kanskje tenkt seg både en og to ganger om. I alle fall om en bryr seg om den man lever med. Men det er vel der egoismen kommer inn, partnerens følelser blir ikke så viktige, for det er meg og mitt som gjelder.

Jeg må få ha en hemmelig elsker/elskerinne, og partneren skal være der for meg når det passer meg. Det er meg og mitt osm gjelder hele veien, og det er pokkeren meg ikke rart vi har den skilsmissestatistikken som vi har i verden. For det er helt utrolig vhor egoistiske mennesker er.

Skrevet

Først meg selv og så meg selv og så meg selv igjen. Ola og Kari Dunk i et nøtteskall tydeligvis.

Jeg blir ærlig talt skremt av hvor mange mennesker som er totalt egoistiske og respektløse i forhold til andre mennesker (partner) og som inntaler seg selv om at akkurat deres situasjon er så spesiell og unik at handlingene derfor er rettferdiggjort.

Alle kan få følelser. Hva du gjør med det er ditt valg.

Valg sa jeg ja.

Det betyr at du velger hva du vil gjøre.

Gjøre sa jeg ja.

Igjen - man kan ikke gjøre noe med følelsene sine, men man kan velge hva slags konsekvenser man vil gi dem.

Du har alltid to valg i en sånn situasjon (minst).

"Det var uunngåelig" - "Det var spesielt/unikt"-argumentene rekker ikke.

For det handler bare om en ting.

Respekt for andre.

Har du ikke det, får du heller ikke respekt tilbake.

Skrevet
*rister på hodet og lusker stille ut*

Nei, dette var vel ikke noe for deg

Skrevet (endret)

Jeg tror ting blir det man gjør de til. Kanskje en sort/hvit-holdning ikke funker for de fleste. Men det ville nok vært mindre utroskap dersom flere hadde en sort/hvit holdning. Bare en tanke. Gråsoner har skapt mange problemer opp gjennom tidene.

Endret av hecuba
Gjest Bellatrix
Skrevet
Jeg tror ting blir det man gjør de til. Kanskje en sort/hvit-holdning ikke funker for de fleste. Men det ville nok vært mindre utroskap dersom flere hadde en sort/hvit holdning. Bare en tanke. Gråsoner har skapt mange problemer opp gjennom tidene.

Nettopp. Utroskap kan skje og jeg vet at i noen tilfeller fører det godt med seg. Men man har et valg. Og i de fleste tilfellene fører det ikke noe godt ut av seg.

Skrevet

er man først utro kan man jo innrømme d å gjøre d slutt med en gang da istedet for å gjøre det enda verre med å late som ingenting.finner man en ny, så ta den nye da hvis den gamle ikke er bra nok.det er jo som regel derfor man er utro fordi man føler at sambo/kjæreste ikke passer en helt på ett eller annet hvis. og verden er ikke svart/hvit, det vet vi vel alle men en trenger da vel ikke å bedra, lyve, lure og ikke respektere andre mennesker fordi...

Gjest gjesten
Skrevet

Man har alltid et valg og det er lov å stoppe opp og tenke før man kaster seg ut i het elskov med en annen enn sin partner. Klær faller ikke av kroppen helt av seg selv, gjør de vel ;)

Jeg er helt enig at livet inneholder gråsoner når det kommer til kjærlighet, sex og mennesker, men jeg er forbauset over at det ser ut til at det i enkelte tilfeller ikke er noe skranker som hindrer en fra å være utro.

Personlig har jeg gjort meg opp en mening om hvordan jeg ønsker å forholde meg til utroskap og det er en ting jeg ikke ønsker å involvere meg selv i. Å ha såpass moralske skranker og respekt for andre mennesker som er glad i meg, det er en selvfølge. Alkohol er ingen unnskyldning her, sorry.

Skrevet

Ja, hva skal man egentlig mene om utroskap da? At det kan rettferdiggjøres i noen tilfeller, men i andre ikke? Jeg mener at dersom du lever sammen med noeen og er så lite fornøyd at du gjerne vil ha andre på den ene eller andre måten, så får du si det til vedkommende, flytte ut, og så kan du gjøre akkurat hva du vil. Er ikke særlig mange som velger denne varianten, det virker nok ikke så attraktivt med enslig mann/ kvinne på hybel, med barnebidrag, og helt alene i verden.....

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg er fullstendig imot troskap. Men noen ganger er folk i en så fortvilt "unik" situasjon at det kan redde folk fra å gå under. Jeg har rådet ei venninne til å finne seg en annen på si til hennes datter ble stor nok til at hun kunne skille seg fra mannen sin. Han er ikke slem i den forstand at han tyr til vold, men det verbale og den totale mangelen på kjærtegn og omtanke er helt enormt kvalmene. Ja, da er det greit!

Og ellers er feiltrinn noe av det mest mennesklige som finnes. Det er fryktelig galt, men man trenger ikke "halshugge" folk av den grunn. Man har lett for å løpe løpsk med fordømmelsen når det gjelder utroskap fordi det er så følelseladet.. Men det finnes verre forbrytelser.

Gjest gjest1
Skrevet
Ja, hva skal man egentlig mene om utroskap da? At det kan rettferdiggjøres i noen tilfeller, men i andre ikke? Jeg mener at dersom du lever sammen med noeen og er så lite fornøyd at du gjerne vil ha andre på den ene eller andre måten, så får du si det til vedkommende, flytte ut, og så kan du gjøre akkurat hva du vil. Er ikke særlig mange som velger denne varianten, det virker nok ikke så attraktivt med enslig mann/ kvinne på hybel, med barnebidrag, og helt alene i verden.....

Noen er ikke stand til å utføre dette, altså å bare flytte ut på dagen. Er det vold må man man jo for "overleve", men det finnes så mange andre situasjoner der det er vanskeligere.

Gjest Bellatrix
Skrevet
Jeg er fullstendig imot troskap. Men noen ganger er folk i en så fortvilt "unik" situasjon at det kan redde folk fra å gå under. Jeg har rådet ei venninne til å finne seg en annen på si til hennes datter ble stor nok til at hun kunne skille seg fra mannen sin. Han er ikke slem i den forstand at han tyr til vold, men det verbale og den totale mangelen på kjærtegn og omtanke er helt enormt kvalmene. Ja, da er det greit!

Hvorfor råder du henne til å bli i et dårlig forhold?

Skrevet
Noen er ikke stand til å utføre dette, altså å bare flytte ut på dagen.

I de fleste alvorlige forhold er det umulig å flytte på dagen, hva det har med utroskap å gjøre skjønner jeg ikke. Man avslutter det første, før man begynner på det andre.

Skrevet
Hvorfor råder du henne til å bli i et dårlig forhold?

Fordi datteren måtte bli gammel nok, til at mamma og pappa kan flytte fra hverandre.

Gjest Bellatrix
Skrevet
Fordi datteren måtte bli gammel nok, til at mamma og pappa kan flytte fra hverandre.

Det må da være bedre for datteren å bo hos mamma enn å bo hos to foreldre som har det så dårlig sammen. Og om han er stygg i munnbruken overfor kona er han kanskje det overfor barnet også? Jeg skjønner ikke at det skal være verre å være alenemor enn å være i et så dårlig forhold.

Gjest gjest1
Skrevet (endret)
Hvorfor råder du henne til å bli i et dårlig forhold?

Fordi jeg kjenner henne veldig godt, hun er ikke i stand til å klare seg alene, men vi jobber med saken. Hun har vært sammen med denne fyren siden hun var 16, hun kan ikke betale en regning alene en gang, han har bestemt alt og ordnet alt. Jeg vil bare at hun skal få litt nærkontakt av det andre kjønn og ha det bittelitt bra.

Endret av CatPower
Skrevet
Det må da være bedre for datteren å bo hos mamma enn å bo hos to foreldre som har det så dårlig sammen. Og om han er stygg i munnbruken overfor kona er han kanskje det overfor barnet også? Jeg skjønner ikke at det skal være verre å være alenemor enn å være i et så dårlig forhold.

Jeg er helt enig.

Gjest Bellatrix
Skrevet

Men om hun er så uselvstendig bør hun jo komme seg vekk og få "øvd" seg litt på det å være voksen.

Skrevet

Jeg synes ikke det virker som det er en elsker venninnnen din trenger. Hun bør fokusere på å komme seg ut av et destruktivt forhold.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...