Har jeg rett på informasjon om mitt barn?

[Gjest Gjest]

Jeg har det veldig vondt. Jeg gikk gjennom en veldig vanskelig tid og sendte barnet mitt for å bo hos far midlertidig var det meningen, men faren nektet å levere ham tilbake selv om han lovte meg det før han flyttet. Jeg prøvde for barnets skyld å ikke bråke så mye om dette fordi jeg ville spare ham. Problemet var at faren har siden vært veldig vanskelig å samarbeide med, jeg trodde liksom alt skulle bli lett, men måtte jo selvsagt droppe alt for å dra til byen hvor han bodde for å forhandle med han, siden han nektet å betale halve reisekostnadene og nektet meg å se han i ferier etc... Vi fikk alt ned på papir og jeg truet han med rettsak, men siden jeg ikke følte at noen backet meg ga jeg fort opp det også.

Så ble barnet mitt deprimert, og jeg fikk skyldsfølelse. Jeg ville spørre hans lærer om ting og tang, men de ville bare si til mag at alt måtte jeg snakke med min ex om og at de ikke kunne behandle mine henvendelser konfidensielt. Da forsto jeg at skolen ikke er på min side. Nå som jeg sist så barnet mitt, fikk jeg litt sjokk. Han virket i mye bedre humør, men hadde noen helse plager som han ikke hadde blitt tatt til lege for, jeg tok han til legen og fikk medisiner. Han ga meg klare tegn til at han vil bo hos oss. Men faren vil nekte. Når jeg imidlertid kontaktet hans lærer for å få telefon nummer til BUP der han går eller en e post adresse så fikk jeg igjen det samme svaret at jeg må snakke med faren hans om det. Problemet er at faren nekter å gi meg slike opplysninger, og når jeg skriver han e post svarer han ikke, han svarer heller ikke på tekst meldinger og telefonen kan jeg bare glemme, fordi han sier bare usanne overfladiske ting eller provoserer meg med mobbende språkbruk.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre. Er det slik at skolen ikke har lov til å gi meg slik informasjon, eller velger de å ikke gjøre det?

Jeg har tenkt lenge på rettsak, men er så usikker på om skolen er på hans side og mener at jeg er en negativ innflytelse, eller om de bare ikke kan hjelpe meg.

:cry:

[Gjest gjest1]

Søk på google etter Jussbuss. Der får du gratis juridisk rådgivning. Det finnes andre steder som gir juridiske råd gratis, men jeg har en ny pc og har ikke kopiert nettstedene.

Det høres ut som om ditt barns far er veldig egoistisk, men det juridiske vet jeg lite om. Får du deg en god advokat (du kan ha krav på fri rettshjelp) så vil advokaten tenke på barnets beste, og ikke mors eller fars.

[Gjest regine]

Du har krav på informasjon fra skolen, så det kan du KREVE. De har ingenting med å si at det kun er bostedsforelder - her far - som skal få info, eller at den skal gå gjennom han.

Husk: ta vare på alt skriftlig mellom deg og faren, da stiller du mye sterkere i en evt. rettssak, hvis du kan dokumentere at han ikke samarbeider med deg.

Det er også et spørsmål hvor gammelt barnet er - er ungen over 7 skal h*n høres i en sak og det skal legges vekt på det barnet selv mener, og det teller mer jo eldre barnet er.

Lykke til

[Far til 2]

Dessverre opplever du noe av det samme som en del samværspappa'er opplever, og det viser det jeg altid har sagt, at misbruk av foreldrerollen er mer basert på funksjon enn på kjønn.

Det er klart du har krav på informasjon om barnet ditt. At læreren svar slik hun/han gjør er bare en måte å vri seg unna evt konflikt rundt den informasjonen som blir gitt. Dessuten er det sansynlig at læreren ikke vet alt om barnets helsetilstand samt at det er feil person å henvende seg til ang slike spørsmål.

Som mor har du automatisk delt foreldreansvar. På det punktet er du heldigere enn mange tusen menn. Delt foreldreansvar medfører bl.a. at du skal få vite alt om barnets helsetilstand, og du skal rådføres ved evt "større inngrep" (hva det siste innebærer må du sjekke med helsemyndighetene om, men jeg kjenner til at også helsevesenet gjør GROVE feil i disse vurderingene).

Jeg foreslår at du kontakter helsesøster på skolen der barnet går. Alternativt skolekontoret, og legger frem saken. Når du ikke frem kan du kontakte Kommuneoverlegen. Etter det tror jeg det er Helsetilsynet som er neste instans.

Du har krav på informasjon om barnets situasjon på skolen. Dette er læreren pålagt å gi deg. Hvis du ikke får informasjon kontakter du rektor. Neste alternativ er kommunens skolekontor. Etterhvert som du kommer høyere i hierarkiet blir det dessverre tyngre å tyngre å finne frem og få det svaret du har krav på.

Du behøver ikke å gå gjennom full rettsak med den nye ordningen. Det kreves imidlertid en meklingsattest (tvungen mekling). Deretter kan du kreve rettsmekling med dommer. En slik "dom" er like bindende som en hvilken som helst rettsak, men med den forskjellen at det ikke er på langt nær så økonomisk krevende. Kontakt Fylkesmannen eller Justisdepartementet for mer informasjon om en slik ordning.

"Skolen" vil ikke bli en part i saken. Men du skal ikke se bort ifra at skolen blir kontaktet av en av "fagfolkene ?" som kan bli involvert i saken. Hva den samtalen går ut på vil du aldri få vite, men ha øynene åpne for at du kan bli tillagt meninger/påstander som ikke har rot i virkligheten. Forsøk derfor å få referat fra ethvert møte, evt ta referat selv. Om du tar referatet selv bør du skrive det opp MENS du er i møtet og ikke etterpå. Alt som skrives etterpå kan bli brukt mot deg og barnet med påstander som at du husker feil, etc.

Jeg ble selv aleneforelder fordi barna ønsket å flytte til meg (før de var fyllt 12 år) og med sterke protester fra daværende bostedsforelder. Barna har med andre ord ganske mye de skulle ha sagt ihht loven som trådte i kraft for et par år siden. Nå er det ikke lenger foreldrenes ønsker som totalt skal overskygge barnas behov slik som tidligere. Likevel skjer det enda.

Mht BUP er jeg usikker på om det er riktig vei å gå. Du må være forberedt på an lang og tung vei. Selv om barnas mening tillegges langt mer vekt enn tidligere er det fortsatt foreldre som kan bremse enhver høring av barna. Dessuten er det fortsatt slik at en del fagfolk tillegger bostedsforeldre mer vekt enn samværsforeldre.

Endret 20. april 2006 av Far til 2

[Gjest filosofia]

Før du går til skyttergravskrig slik han over her snakker om, så ta kontakt med familiekontoret. De vil garantert kunne svare deg på alt du lurer på og gi råd om hvordan du skal gå frem. Aldeles gratis.

[Gjest Gjest]

Hei det er meg igjen: trådstarter.

Så er det også det vanskelige spørsmålet: Barnet mitt har stor lojalitet for far, vil ikke skuffe han, han er heller ikke en person man ønsker skuffe, for det kan ha triste konsekvenser. Så i en eventuell rettsak kan jeg ikke regne med at han tør å si i mot sin far, og jeg vet heller ikke om det er bra for ham i fremtiden om han gjør det, fordi da kommer han til å slite med tunge følelser over å ha skuffet Pappa.

[Gjest Gjest]

Før du går til skyttergravskrig slik han over her snakker om, så ta kontakt med familiekontoret. De vil garantert kunne svare deg på alt du lurer på og gi råd om hvordan du skal gå frem. Aldeles gratis.

←

Det må jeg jo, men jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke får lov til å ha kontakt mes BUP og hvorfor BUP ikke er interessert i å snakke med meg, er det helt vanlig, eller er det min feil.

[Gjest allium]

Her er Barneloven:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Sjekk spesielt paragraf 47. Her ser du at selv om du ikke hadde hatt foreldreansvar en gang, har du rett til opplysninger om barnet direkte fra skolen.

Med foreldreansvar stiller du ihvertfall ikke svakere.

[Gjest Gjest]

Her er Barneloven:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Sjekk spesielt paragraf 47.  Her ser du at selv om du ikke hadde hatt foreldreansvar en gang, har du rett til opplysninger om barnet direkte fra skolen.

Med foreldreansvar stiller du ihvertfall ikke svakere.

←

De må visst mene at jeg er helt skadelig for barnet mitt da. Ja da har vel faren lykkes i å manipulere alle sammen.

:cry:

[Far til 2]

Først vil jeg si at jeg ikke ønsker en "skyttergrav krig" slik filosofia antyder. Derimot er det snakk om å gradvis få mer tyngde bak din argumentasjon for å få den informasjonen du trenger.

Mht BUP var et av våre barn til en vurdering et års tid etter bruddet. Dette var basert på barnehagens initiativ. Barnehagen tok ikke kontakt med BUP før vi som foreldre var enig i at dette burde gjøres (det ble en kamp med ex'en før hun aksepterte det). Da BUP ble involvert ble vi BEGGE innkalt til møte og undersøkelsene som ble gjort måtte BEGGE være enig i.

Det jeg forsøker å si er at du muligens ikke får en utredning av barnet ved å være alene om et slikt ønske. Spesielt ikke som samværsforelder. Selv om både BUP og samværsforelder er enig i at utredning er ønskelig, kan altså barn bli skadelidende av at bostedsforelder ikke har det nødvendige fokus på problemstillingen. Dette viser at loven, slik den i dag fremstår, ikke ivaretar barnet men foreldrene. Da er neste alternativ barnevernet, noe jeg synes du bør utsette enda en stund, men ha som alternativ om du ikke når frem på noen annen måte.

Jeg holder fortsatt på helsesøster som første kontaktperson. Desverre er det en del helsesøstre som ikke tør å ta iniativ ovenfor bostedsforeldre selv om barna kan ha behov for det. Men komuner med en viss størelse har barnepsykologisk kompetanse, og helsesøster kan henvise dit om barn KAN ha et slikt behov.

Jeg tror imidlertid at du bør undersøke saken fra 2 sider samtidig. En som går på helsesøster/barnepsykolog (du har rett til informasjon om barnets helsetilstand etter en evt samtale/vurdering). Samtidig bør du forsøke å finne riktig vei gjennom hierarkiet slik at du kan få tilgang til informasjon om barnets og dine rettigheter. Foreningen 2 Foreldre (f2f.no) kan muligens hjelpe deg med dette.

[Gjest allium]

Det jeg forsøker å si er at du muligens ikke får en utredning av barnet ved å være alene om et slikt ønske. Spesielt ikke som samværsforelder. Selv om både BUP og samværsforelder er enig i at utredning er ønskelig, kan altså barn bli skadelidende av at bostedsforelder ikke har det nødvendige fokus på problemstillingen.

←

Samværsforelder kan også blokkere utredning og psykologisk hjelp til barnet. Formelt sett må begge foreldre være enige, uansett "status".

En venn av meg opplevde at sønnen ble nektet behandling for psykotiske episoder fordi samværsforelder satte seg imot det. At barnevernet også var inne i bildet, hjalp ikke det heller.

[T.S]

De må visst mene at jeg er helt skadelig for barnet mitt da. Ja da har vel faren lykkes i å manipulere alle sammen. 

:cry:

←

Du vet jo ikke hvorfor folk ikek gjør jobben sin eller gjør sine valg. Ta kontakt med rektoren. Det løser ikke noe å bli apatisk iallefall...

[Far til 2]

De må visst mene at jeg er helt skadelig for barnet mitt da. Ja da har vel faren lykkes i å manipulere alle sammen. 

:cry:

←

Velkommen til "klubben".

Ihht en del påstander fra en del bostedsforeldre er mange (de fleste ?) samværsforeldre skadelig for barn og samvær bør begrenses. Denne holdningen er også sterkt utbredt blandt en del psykologer/barnevern/etc, og bekreftes av myndighetenes lovverk som gir foreldre rett til å begrense samværet i den grad de føler det er ønskelig, vha div. verktøy som er utdelt.

Resultatet kjenner mange av oss.

Mht et annet innlegg du har hvor du forteller om barnets lojalitet, så stemmer dette veldig bra med hva de fleste andre mener. Resultatet er at noen barn går til grunne av lojalitet til foreldrene. Pass på at du ikke utsetter barnet for enda større lojalitetskonflikt, og vær tilstede når barnet trenger deg. En dag vil det bli et oppgjør med den praksis barnet har blitt offer for, og det bør ikke gå utover deg og barnet.

Når du kommer i kontakt med fagfolk ang barnets situasjon er det viktig å være klar over at mange fagfolk er mer opptatt av å argumentere for personlige og/eller tillærte holdninger, enn å ivareta barnet. Dette tilsier at såkalte "fagfolk" ofte vil støtte bostedsforelder i en sak såfremt det ikke er soleklart for alle og enhver at situasjonen for barnet ikke er bra og at omgivelsene rundt reagerer. Det virker som om mange skolebøker som omhandler barn og konflikter etter et samlivsbrudd ensidig forsvarer bostedsforeldre. Andre ganger har "fagfolkene" størst interesse av å vise sin makt og utøver maktmisbruk av værste sort. Du må derfor legge opp til en langsiktig arbeidsmetode samtidig som du må forsøke å hjelpe barnet i en akutt situasjon. Og du har altså "fagfolkene" mot deg. Det er ikke lett, men det er mulig. Jeg ble selv bostedsforelder for en stund tilbake, og har siden arbeidet for å få til felles omsorg. Du kan klare det samme.

Endret 21. april 2006 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Samværsforelder kan også blokkere utredning og psykologisk hjelp til barnet.  Formelt sett må begge foreldre være enige, uansett "status".

En venn av meg opplevde at sønnen ble nektet behandling for psykotiske episoder fordi samværsforelder satte seg imot det.  At barnevernet også var inne i bildet, hjalp ikke det heller.

←

Merkelig da, jeg har ikke blitt spurt i det heletatt om jeg var enig i dette eller ikke. Faren har fått bare skryt for å ha kontaktet BUP, noe som han da barnet bodde hos meg nektet. Han ville ikke at barnet skulle stemples slik, jeg respekterte hans mening, men jeg blir ikke engang spurt eller informert. Han har også døpt barnet uten å spørre meg om det, og det sa han han gjorde fordi han trodde han alene har foreldreansvar, kanskje han lar alle tro det?

[Gjest Piper]

Har dere skrevet at dere skla ha delt foreldreansvar, spiller det ingen rolle hva han sier til folk. Du kan da få det utlevert på folkeregisteret, for der skal de ha slike opplysniger. Du tar da med det avtalen deres, og går til skolen og leverer den inn.

Har dere ikke skrevet at dere skulle ha felles, da har dere ikke felles heller. Og da spørs det om skolen kan utlevere opplsysinger til deg uten videre, om han har vist de at han har eneomsorgen for barnet.

[Gjest Gjest]

Du vet jo ikke hvorfor folk ikek gjør jobben sin eller gjør sine valg. Ta kontakt med rektoren. Det løser ikke noe å bli apatisk iallefall...

←

Det er lett å bli apatisk, når man ikke føler noe går ens vei. Men jeg får nå iallefall få fam. vern kontoret ringe og finne ut hvorfor jeg ikke blir kontaktet, og hvorfor jeg ikke får kontakte BUP selv.

[Gjest Gjest]

Har dere skrevet at dere skla ha delt foreldreansvar, spiller det ingen rolle hva han sier til folk. Du kan da få det utlevert på folkeregisteret, for der skal de ha slike opplysniger. Du tar da med det avtalen deres, og går til skolen og leverer den inn.

Har dere ikke skrevet at dere skulle ha felles, da har dere ikke felles heller. Og da spørs det om skolen kan utlevere opplsysinger til deg uten videre, om han har vist de at han har eneomsorgen for barnet.

←

Vi var gift og har felles foreldre ansvar.

[Gjest Gjest]

far til2: Ja, su husker feil er nok noe han ofte bruker.

[Far til 2]

Merkelig da, jeg har ikke blitt spurt i det heletatt om jeg var enig i dette eller ikke. Faren har fått bare skryt for å ha kontaktet BUP, noe som han da barnet bodde hos meg nektet. Han ville ikke at barnet skulle stemples slik, jeg respekterte hans mening, men jeg blir ikke engang spurt eller informert. Han har også døpt barnet uten å spørre meg om det, og det sa han han gjorde fordi han trodde han alene har foreldreansvar, kanskje han lar alle tro det?

←

Dette med å døpe barnet tror jeg han ikke har lov til. Det er imidlertid litt avhengig av hvordan påtalemyndighetene ser på beskrivelsen "religiøs sekt" og hva som regnes som "ytterligående". Jeg synes det er rart at kirken har akseptert en dåp uten dokumentasjon på foreldreansvaret, men det gjøres nok mye "venstrehåndsarbeid" der også.

Forøvrig ser det ut til at ex'en har fått god kontakt med "noen", og derfor gjør som han vil. Dette bekreftes delvis i dine problemer med å nå frem hos myndighetene når du forsøker å heise et varsel flagg mht barnets situasjon og skolens avvisende holdning.

Du må imildertid ikke gi deg. Kjemp videre for at barnets behov skal bli ivaretat på best mulig måte Som andre viser til har du selv uten foreldreansvar en del rettigheter. Og har du fraskrevet deg foreldreansvaret vil du forholdsvis lett kunne få det tilbake.

Det synes som om du er inne i en fase som er nærmest identisk med hvordan mange fedre opplever situasjonen med å være samværsforelder. Med det mener jeg at du har en veldig forsiktig holdning og unngår konfrontasjoner. Dette er i seg selv en possitiv egenskap, men ikke om det går så langt at barnets behov ikke blir ivaretatt.

Jeg tror du bør begynne å systematisk finne informasjon om lover og praktiseringen av disse. Barn og samværsforeldre står nå sterkere enn på lenge, og deres mening blir tillagt stadig større vekt ettersom historien viser at altfor mange bostedsforeldre har misbrukt sin maktposisjon. Bare pass på at du ikke gjør det samme NÅR ! situasjonen endrer seg. For det vil helt sikkert skje, men tar altid vesentlig lengre tid enn det som forventes.

Benytt alle kanaler du kan. Internet er et fint sted å hente ut lover og regler (f.eks. "Barnelova"). Et fint sted å begynne er www.norge.no. Der vil du finne lenker til det meste som relaterer seg til dette tema, og den er laget av myndighetene og skal derfor ikke ha samme "slagside" som f.eks. organisasjoner som ivaretar aleneforeldrene har.

Lykke til videre

[Gjest regine]

BUP har ikke LOV til å behandle barnet ditt UTEN ditt samtykke når du har del i foreldreansvaret. Dette vet de godt selv, og det kan du si klart fra om.

Intet kirkesamfunn har heller lov til å godta at barnet døpes uten ditt samtykke - igjen det må du bare si fra om.

Du lar jo åpenbart faren ture fram som han vil, og da vil han selvsagt fortsette med det. Dersom du viser at dette godtar du ikke, så vil han i langt mindre grad kunne gjøre det.

Den som sitter på sin brede bak og syter får iallfall ikke til noen endringer. Sett deg inn i dine rettigheter, les barnelov, snakk med jurister etc. og GJØR noe!

sorry om jeg er litt hard, men du får ingen endring om du ikke selv tar tak i situasjonen og gjør noe med det.