Angst for at barnet skal bli sykt

[tuji]

I høst/vinter har vi hatt omgangssyken tre-fire ganger. Etter det har jeg blitt livredd for at jenta vår skal bli syk. Ser jeg det minste tegn til at hun ikke er helt i form, blir jeg livredd for at hun skal kaste opp. Spiser hun litt dårlig en dag, går jeg og venter på at hun skal spy.

I går kveld turte jeg ikke å legge meg til å sove, fordi mannen min var ute og jenta var litt urolig i søvne.

Jeg vet ikke hva jeg er redd for, for hvis det først skjer noe klarer jeg fint å takle det.

Er jeg helt klin kokos?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke du er klin kokos. Det er aldri moro å se barnet sitt sykt, man får en litt følelse av maktesløshet synes jeg, selv om man innerst inne vet at det friskt barn fint greier å takle en runde forkjølelse eller en omgangssyke.

[tuji]

Det skal sies at jeg er pessimist av natur, så med en gang hun får omgangssyken krisemaksimerer jeg og tenker: Nå blir både jeg og mannen min blir syke også, hvem skal ta seg av jenta da?

Nå skal hun begynne i ny barnehage etter et opphold på et halvt år. Må vi gjennom alle rundene en gang til da? Grøss.

[Gjest Gjest]

Nå skal hun begynne i ny barnehage etter et opphold på et halvt år. Må vi gjennom alle rundene en gang til da? Grøss.

←

Det spørs bare det. Det er rimelig vanskelig å unngå å plukke opp diverse bakterier og virus i en barnehage.

[tuji]

Blir man ikke herdet etter en stund, da? Hadde et lite håp om at hun fikk skikkelig sterkt immunforsvar etter alle omgangene i høst...

[Nasseline]

Skjønner følelsen du har. Jeg har det litt på samme måte, bare at jeg selv er redd for å bli syk når mannen er borte. Derfor har jeg alltid noen i bakhånd som jeg kan ringe dersom det skulle skje noe.

Når det gjelder innunforsvar og det å begynne i barnehage, kan det godt hende at ungen din er mye syk den første tiden. Og senere omtrent aldri er syk. Men du har også de ungene som omtrent er syke bestandig.

[Gjest Gjest]

I høst/vinter har vi hatt omgangssyken tre-fire ganger. Etter det har jeg blitt livredd for at jenta vår skal bli syk. Ser jeg det minste tegn til at hun ikke er helt i form, blir jeg livredd for at hun skal kaste opp. Spiser hun litt dårlig en dag, går jeg og venter på at hun skal spy.

I går kveld turte jeg ikke å legge meg til å sove, fordi mannen min var ute og jenta var litt urolig i søvne.

Jeg vet ikke hva jeg er redd for, for hvis det først skjer noe klarer jeg fint å takle det.

Er jeg helt klin kokos?

←

Du er ikke klin kokos! Du er bare et normalt og godt omsorgsmenneske!

[c",)]

Jeg var alene med datteren min fra hun var ca 10 mnd og til hun var 5 år. Når hun var på det yngste så var jeg livredd for at jeg skulle bli alvorlig syk å at min datter skulle være innesperret med en syk, kanskje bevistløs mor i lengere tid uten at hun var istand til å få kontakt med andre mennesker.

Jeg har ikke vært unaturlig overnervøs for at noe skulle skje med min datter da jeg alltid har vært oppegående å i stand til å skaffe hjelp til henne.

Etterhvert som hun ble større så laget jeg en plakat med tlf nr til brann, ambulanse, politi og familie og venner som hun kunne ringe til om noe skulle skje.

Men skjønner tankegangen din. Man føler seg til tider litt hjelpeløs når man er alene med barn, man får mange rare tanker og vil helst være forberedt på enhver situasjon som kan oppstå.