Gjest syk Skrevet 20. april 2006 #1 Skrevet 20. april 2006 Lurer litt på hvordan det er når "mamma" er syk i familien deres? Og hvordan det er når pappa er syk! Jeg opplever det som stor forskjell! Pappa ligger der og er syk og veldig syk!! Mens mamma ofte må orde til rette legge mat,klær,skole og barnehage saker til barna,samt holde klesvasken unna til en viss grad. Selv om jeg er syk kan jeg ikke bare ligge ned,da må jeg inn på sykehus og fysisk bort fra hjemmet! Hvordan ville det gått da?Uten å ha mamma å spørre? Den pappan her i huset er nok veldig avhengig av mamma og har ikke ansvar eller interesser for mat,rutiner skole,barnehage og det ser jeg jo nå som jeg hjar ligget syk og med feber snart 1 uke. Skal det være sånn? Hvordan har der andre det i familien? Hilsen en syk mamma
Gjest LoisLane Skrevet 20. april 2006 #2 Skrevet 20. april 2006 Er jeg syk, så er jeg syk. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er jeg som har koll på det meste - særlig om morgenen. Da blir terskelen for å legge seg ned større - dessverre. Lurer litt på hvordan det er når "mamma" er syk i familien deres? Og hvordan det er når pappa er syk! Jeg opplever det som stor forskjell! Pappa ligger der og er syk og veldig syk!! Mens mamma ofte må orde til rette legge mat,klær,skole og barnehage saker til barna,samt holde klesvasken unna til en viss grad. Selv om jeg er syk kan jeg ikke bare ligge ned,da må jeg inn på sykehus og fysisk bort fra hjemmet! Hvordan ville det gått da?Uten å ha mamma å spørre? Den pappan her i huset er nok veldig avhengig av mamma og har ikke ansvar eller interesser for mat,rutiner skole,barnehage og det ser jeg jo nå som jeg hjar ligget syk og med feber snart 1 uke. Skal det være sånn? ← Nei, det skal selvfølgelig ikke være sånn.
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #3 Skrevet 20. april 2006 Hvis mannen/ pappa er syk, ja da er han syk å kan være sengeliggende til han blir frisk. Hvis mamma derimot er syk så må hun likevel stå opp å ta seg av barn, få de på skole/ barnehage, vaske klær, lage mat, rydde, sørge for at barna kommer seg på de ulike aktivitetene de har og ellers gjøre det som trengs i en familie. Sånn er det hos oss, å jeg har inntrykk av at det er sånn det stort sett fungerer i veldig mange hjem.
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #4 Skrevet 20. april 2006 Sånn er det heldigvis ikke hos oss. Mannen min vil veldig gjerne hjelpe til selv om han er syk, og jeg får være syk i fred hvis jeg trenger det. Han har full kontroll på ungene, selv om han ikke kler på de det som jeg ville valgt. Og det kommenterer jeg selvsagt ikke! Jeg har i grunnen en super mann! Cumulus
Gjest Kane Skrevet 20. april 2006 #5 Skrevet 20. april 2006 Nei jaggu er han nærmere døden ved influensaen en meg når jeg er syk ja men det skal han ha - selv om han ikke tar husarbeid osv hvis jeg er dårlig så spør han i allefall om det er noe jeg vil han skal gjøre for meg....
Gjest Piper Skrevet 20. april 2006 #6 Skrevet 20. april 2006 Jeg har heldigvis en mann som tar sitt, enten jeg er syk eller ikke. Men er jeg syk, får jeg være det mens han ordner det som må ordnes. Ville ikke hatt en annen mann heller, men beklageligvis tror jeg en del kvinner tror selv de er uunnværlige. Eller så er det slik at de har latt mannen slippe unna, og da tror jeg det er vanskelig for mannen å ta kvinnens del for han er jo ikke vant til det. Derfor er jeg glad jeg har en mann som tar sin del, uansett om vi er syk eller ikke.
Gjest Gamle Alex Skrevet 20. april 2006 #7 Skrevet 20. april 2006 Jeg har heldigvis en mann som tar sitt, enten jeg er syk eller ikke. Men er jeg syk, får jeg være det mens han ordner det som må ordnes. Ville ikke hatt en annen mann heller, men beklageligvis tror jeg en del kvinner tror selv de er uunnværlige. Eller så er det slik at de har latt mannen slippe unna, og da tror jeg det er vanskelig for mannen å ta kvinnens del for han er jo ikke vant til det. Derfor er jeg glad jeg har en mann som tar sin del, uansett om vi er syk eller ikke. ← Har også en mann som tar sin del , uansett syk eller ikke, kunne ikke hatt det annderledes heller. Er jeg syk , så er jeg syk. Det er et godt poeng det Piper sier ; at det er ikke altid like lett for mannen heller og slippe til og derfor ikke altid har rutinene innarbeidet
tuji Skrevet 20. april 2006 #8 Skrevet 20. april 2006 Når jeg er syk, er mannen min kjempeflink til å ta seg av alt. Han tar seg av datteren vår og steller og stuller med meg også.
Gjest Gjest_Nigo-san_* Skrevet 20. april 2006 #9 Skrevet 20. april 2006 Mamma er aldri "syk". Selv ikke med 40 i feber
Gjest Binna Skrevet 20. april 2006 #10 Skrevet 20. april 2006 men beklageligvis tror jeg en del kvinner tror selv de er uunnværlige. Eller så er det slik at de har latt mannen slippe unna, og da tror jeg det er vanskelig for mannen å ta kvinnens del for han er jo ikke vant til det. I noen hjem så er det jo sånn, at mammaen er uunnværelig. Det kan være at hun har stelt det i stand selv, men det trenger ikke være det, og det trenger ikke være hennes "skjyld". Her i huset er det vel mest jeg som ligger rett ut hvis jeg er syk, samboern er veldig flink til å ordne ting og ta ansvar selv om han er syk. Vi har ikke barn, men et oppussnings- prosjekt at et hus og en gjeng med dyr. Så jeg ser at det ikke kommer til å bli slik som Ts forklarer(heldigvis). Det skal ikke være sånn!
Gjest Varg-Menja Skrevet 20. april 2006 #11 Skrevet 20. april 2006 Nå har ikke vi barn, men det er selvsagt slik at begge er i stand til å ta seg av alle daglige gjøremål på egen hånd, så dersom den ene er syk så tar den andre hovedansvaret. Ser ingen grunn til at det skulle vært annerledes dersom vi hadde barn heller, og jeg hadde heller ikke godtatt å hatt en slik tafatt mann. (Eksen min var sånn, og det er en av grunnene til at han ble eks...)
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #12 Skrevet 20. april 2006 Heldigvis er det ikke sånn her i huset! Mannen er ikke den som klager når han er syk, men må sendes i seng av meg når jeg ser det er for ille. Han hjelper dessuten til i huset mer enn godt nok. (Og klarer seg utmerket når jeg er sengeliggende. Han har til og med tid til å pleie meg i mellom slagene.) Jeg skjønner at jeg er svært heldig!
Carrot Skrevet 20. april 2006 #13 Skrevet 20. april 2006 jeg blir dritdårlig når jeg er syk - så dårlig at selv ikke mannen er god nok - jeg gråter etter mamma til og med...
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #14 Skrevet 20. april 2006 Her mener mannen at man ikke er så syk at man ikke kan gjøre NOE, før man er døden nær. Og er man døden nær, er man på sykehus. Er man "bare" syk og hjemme fra jobb, så kan man rydde kjøkkenbenken, sette på klesvask o.l. Altså: Ingen unnskyldning for å la ting flyte her i huset. Dette gjelder like mye ham selv som meg. Slitsomt, men han nekter å forandre seg på akkurat det..
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #15 Skrevet 20. april 2006 Vi har det akkurat slik trådstarter skisserer.... I alle fall hvis vi er så uheldige å være syke samtidig!
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #16 Skrevet 20. april 2006 Mamma er aldri "syk". Selv ikke med 40 i feber ← Kjenner nok godt igjen problemstillingen i denne tråden her dessverre. Nå var jeg vel bare alvorlig syk en gang i løpet av de årene jeg var gift. Men jeg måtte spørre om han kunne levere ungen til dagmamma. Da han kom fra jobb måtte jeg jammen spørre om han kunne dra ut igjen og hente ungen også. Da han så at jeg fortsatt var sengeliggende da han kom fra jobb, da var han så oppofrende at han vennlig tilbød meg å slippe middagslaging for han kunne fint smøre seg et par skiver selv. Noen som lurer på hvorfor jeg er skilt?
LilleBille Skrevet 20. april 2006 #17 Skrevet 20. april 2006 Mamma er aldri "syk". Selv ikke med 40 i feber ← Tror ofte det er sånn - og om vi er så syke at vi ligger i sengen - og faren ordner opp el. vaker likevel barna rundt mamma .. for ting er ikke riktig om hun er syk Det har ikke noe å gjøre med om faren kan ordne opp - eller om barna er store nok til å ordne seg selv. Selv mine store barn blir litt satt ut om jeg er syk - er jeg syk og ligger på sofaen er det greit - men om jeg ligger i sengen blir de helt forstyrret
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #18 Skrevet 20. april 2006 Lurer litt på hvordan det er når "mamma" er syk i familien deres? Og hvordan det er når pappa er syk! Jeg opplever det som stor forskjell! Pappa ligger der og er syk og veldig syk!! Mens mamma ofte må orde til rette legge mat,klær,skole og barnehage saker til barna,samt holde klesvasken unna til en viss grad. Selv om jeg er syk kan jeg ikke bare ligge ned,da må jeg inn på sykehus og fysisk bort fra hjemmet! Hvordan ville det gått da?Uten å ha mamma å spørre? Den pappan her i huset er nok veldig avhengig av mamma og har ikke ansvar eller interesser for mat,rutiner skole,barnehage og det ser jeg jo nå som jeg hjar ligget syk og med feber snart 1 uke. Skal det være sånn? Hvordan har der andre det i familien? Hilsen en syk mamma ← Du selv har vel bidratt til at han er ansvarsløs på den måten
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #19 Skrevet 20. april 2006 Her mener mannen at man ikke er så syk at man ikke kan gjøre NOE, før man er døden nær. Og er man døden nær, er man på sykehus. Er man "bare" syk og hjemme fra jobb, så kan man rydde kjøkkenbenken, sette på klesvask o.l. Altså: Ingen unnskyldning for å la ting flyte her i huset. Dette gjelder like mye ham selv som meg. Slitsomt, men han nekter å forandre seg på akkurat det.. ← Misunner deg mannen din Jeg tenker akkurat som han om den saken. Min mann har vært litt forkjølet gjennom vinteren og har også fått seg en lett bihulebetennelse. Han ligger strak ut på sofaen fra han kommer fra jobb og til han går å legger seg. Når han må gjøre noe så klager han over hvor dårlig formen er. Når han vil ha sympati så pleier jeg å si det samme som din mann sier. Da jeg gikk gravid med sistemann fikk jeg lungebetennelse og hadde to små unger med spysyken og full i feber som jeg måtte ta meg av. Jeg var i elendig form selv men hadde ikke noe valg. Da synes jeg at han fint kan klare å ta ut av oppvaskmaskinen selv om han har litt vondt i hodet. Hans løsning på alt er to paracet og sofaen Jeg er lite imponert. Nå er han frisk og det er minst en mnd siden sist han gjorde noe i huset på grun av sin "sykdomsperiode", stakkars. Men i dag støvsugde han Håper det er leeeeeenge til han får et ørlite snev av forkjølelse igjen.
Gjest Bodillen Skrevet 21. april 2006 #20 Skrevet 21. april 2006 Mannen min tar seg jo av ting hvis jeg er syk, men jeg ser jo at mye går på halv tolv. For et par år siden lå jeg en uke på sykehus, og da var han litt uttafor. De greide jo de viktigste tingene, men ungene var nok ikke så veldig ofte innom dusjen i løpet av den uka, leksene var det så som så med, huset var uryddig, klesvasken ble liggende til jeg kom til hektene, ungene gikk i tøy som ikke matchet (!) og det gikk i pølser og pizza de dagene de ikke ble bedt til svigermor for å få i seg litt mat, stakkar...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå