Jeg er lei meg. Hva mener dere om dette?

[Gjest Gjest]

Kjæresten min har fortalt meg at han ikke ser oss to sammen livet ut. Han er skråsikker på at vi en eller annen dag kommer til å bli leie av hverandre, for alle hans bekjentes forhold har endt slik. Blitt leie av hverandre, også ble det slutt.

Jeg blir så utrolig såret.

Han har også sagt at han klarer seg fint alene, uten meg, i ca. en uke. Han savner meg jo, men finner på andre ting som gjør at han klarer seg fint. Dessuten mener han at forholdet blir så mye mer spennende og sterkere når vi er borte i fra hverandre i en mindre periode (vi jobber på forskjellige steder, så derfor kom problemstillignen opp). Selv savner jeg ham hele tiden.

Hva mener dere om disse kommentarene? Er det bare jeg som er overfølsom?

[Gjest gjest1]

Kommer jo an på i hvilken setting han sier det... Jeg skjønner det første er sårende, at han ikke kan se for seg at det blir dere livet ut, men det kommer jo an på nr og hvordan han sa det. Og det er jo en ærlig mening å ha.

Til den andre problemstillingen; folk er forskjellige. Noen takler avstand bedre enn andre, og det må det være lov å si

[hecuba]

Det var ikke en veldig optimistisk ting å si, akkurat..

[Gjest Gjest]

Nei, han sier selv han er pessimistisk. Ikke bare når det gjelder dette, men sånn generelt sett.

Hvordan hadde dere reagert? Hadde dere fortsatt å være i et forhold hvor den andre parten ikke så en framtid sammen med deg?

[Gjest Shadowlyn]

Jeg ville ikke vært sammen med en som ikke så en framtid for oss.

[Gjest Godjenta79]

Kan jo være at han ikke mente det slik - har sånne tanker selv innimellom jeg, vi har skilte foreldre begge to, alle tanter og onkler er skilt og de fleste av våre nærmeste venner har gått fra hverandre. Samboeren min har det også på samme måten, uten at det betyr at vi ikke vil ha hverandre - for det vil vi jo!

Og da tenker jeg at det kanskje er naturlig innimellom at sånne tanker kommer? Uansett så er det jo viktig at dere prater om hvordan dette får deg til å føle.

Kjenner meg så absolutt igjen i følelsen din om at du savner han hele tiden når du er borte, mens han synes det er godt. Jeg har lært meg å sette pris på at vi får litt avstand av og til, da er det jo så godt å komme hjem igjen (stort sett jeg som reiser bort). Men det var hardt å svelge en stund, man vil jo gjerne at de sitter hjemme og savner en hele tiden, men gjør du virkelig det du da?

Han sier han ikke savner deg, men hvor mange ganger ringer han deg hvis du er borte da? Samboeren sier det samme, men hvis jeg er ute og reiser med jobben MÅ jeg ringe og si god natt, og helst et par ganger til i løpet av dagen....

Det er det de gjør som betyr noe, ikke det de sier!

[Abr@xas]

Han sier "en eller annen dag", det betyr ikke at det er slik nå.

Det kan bety noe så enkelt som at han i denne verden er skeptisk til at forhold kan vare livet ut, men det betyr ikke at han sitter med sannheten for deres forhold.

Brudd kan skje for alle, uansett hvor lykkelige de en gang var, noen går fra hverandre, mens andre forblir sammen.

Det finnes jo ingen fasit, men jeg ville ikke lagt så mye vekt på det, i og med at han ikke har nevnt noe om at han er lei deg nå.

Jeg er enig med han i at man har godt av å være borte fra hverandre litt, personlig tror jeg det bare er sunt med litt avstand innimellom.

[Gjest Gjest]

jeg sa det samme til han jeg var sammen med...for jeg ganske enkelt mente det, og etter å ha innsett hvor alvorlig det var at jeg kunne si og mene sånn gjorde jeg det slutt...

så klart det blir slutt i forhold til de du kjenner, det er jo først når vi er gamle vi ser at forholdet "holdt" (hvis dere skjønner hva jeg mener )

han kan bare si det som en forsvarsmekanisme mot at han er redd DU dumper han???

[hecuba]

Dersom jeg oppriktig hadde ment noe slikt seg, eller om kjæresten hadde det, ville jeg ikke sett noen grunn til å fortsette forholdet.

[Gjest Jalileh]

Hadde blitt såret selv jeg.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, folkens. Kanskje jeg ikke trenger å være så bekymret, men likevel gnager det litt. Selv er jeg av den typen som er redd for å tenke framover, skyver ting litt bort, og tenker "alt kommer til å gå bra". Ikke alltid like realistisk. Vet jo at det er sjangs for at vi ikke kommer til å holde sammen livet ut, men vondt å høre det.