Gå til innhold

Historier fra den nye glattcella


Fremhevede innlegg

Skrevet

Snakker med en legestudentkompis. Han forklarer ting. Det er genialt. Det gamle medisinske atlaset jeg stjal fra mamma ordlegger seg så utrolig provoserende; en skulle tro det var skrevet for barneskolen, ikke for sykepleien.

Nå vet jeg hva cystisk fibrose er. Og har fått undervisning om de fem vanligste magesykebakteriene på gamlehjem. Og nå skal jeg straks få vite hvorfor ikke Parkinsonpasienter og beroligende midler hører sammen.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Jøss, spennende

Å så engasjert :P

Han klarte ikke å forklare Parkinsongreia. Satan. Jeg må finne det ut.

Endret av Knurr
Gjest gjest1
Skrevet
Å så engasjert :P

Han klarte ikke å forklare Parkinsongreia. Satan. Jeg må finne det ut.

Dårlig legestudent :forvirret:

Gjest vimse
Skrevet

Parkinsonpasienter og beroligende midler henger ikke så godt sammen pga dopaminreseptorene i hjernen. Sånn uten å gå i detaljer jeg ikke er så skrekkelig god på... :ler:

Hei forresten :vinke:

Skrevet

Hei vimse! Velkommen inn på glattcella :)

Kom så langt med forklaringen på egenhånd, så jeg må nok grave litt mer. Men takk! Hva slags helsenerd er du?

Sov til tre. Ojoj. Har rydda huset, skal snart sette på en vask og kanskje vaske opp kopper og slikt. Jo, også må jeg spise. Det hadde jeg glemt.

Skrevet

I februar eller noe sånt hadde jeg et helt enormt krøsj på en fyr jeg traff på nett. Prata flere timer om dagen, på telefon og webcam, og var rett og slett litt i skyene. Også møttes vi, og siden hørte jeg ikke noe fra han.

I dag fikk jeg melding fra han på MSN (hadde sletta han), og han beklaget og forklarte osv. Jeg fikk litt sjokk. Vi prata sammen en stund, også bare forsvant han. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette. Hjelp?

Gjest gjest1
Skrevet
I dag fikk jeg melding fra han på MSN (hadde sletta han), og han beklaget og forklarte osv. Jeg fikk litt sjokk. Vi prata sammen en stund, også bare forsvant han. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette. Hjelp?

At han har ustabilt trådløst nettverk?

Skrevet
At han har ustabilt trådløst nettverk?

Forsvinningsnummeret kan forklares sånn, ja. Men resten... argh. Er litt i villrede. Likte han så utrolig godt, men nå har jeg på en måte greid å bli kvitt de følelsene igjen. Men så tenker jeg igjen. Helvete. Også jeg som driver og sikler på en annen fyr om dagen. Komme her og forvirre meg på den måten... :frustrert:

Velkommen til glattcella forresten :)

Gjest gjest1
Skrevet

Takk! Jeg inviterte meg selv. :sjarmor:

Kan du ikke bare spørre ham? Pleier å være det enkleste, det. Hvis han svarer ærlig, da. Hvis ikke har du jo backup-fyr, heldigvis.

Skrevet

Jo. Jeg tenkte jeg skulle spørre. Men nå har han jo forsvunnet, og mobilnummeret sletta jeg for lenge sida. Har etternavnet dog. Kan finne nummeret og ringe, men... ja. Jeg vet ikke helt jeg. *frustrert*

Fant du ut at tatoveringssaken?

Gjest gjest1
Skrevet
Jo. Jeg tenkte jeg skulle spørre. Men nå har han jo forsvunnet, og mobilnummeret sletta jeg for lenge sida. Har etternavnet dog. Kan finne nummeret og ringe, men... ja. Jeg vet ikke helt jeg. *frustrert*

Fant du ut at tatoveringssaken?

Det er dødskjipt med slike ''spøkelser'' som dukker opp akkurat når det passer dem. Jeg ville satset på han andre du driver og sikler på, så får heller han andre jobbe litt ekstra hardt hvis han finner ut at han har lyst.

Hvorfor kom jeg på først nå at ingen har bedt om mine ''råd''? :ler:

Vel, vel. Tatoveringssaken - det blir nok, men jeg må egentlig bruke penger på endel andre ting først, også skal jeg la ideen ligge litt for å se om jeg fortsatt har lyst om en stund. Tror jeg har det, men er ikke hundre prosent sikker. Tipper det blir innsiden av håndleddet.

Skrevet

God ide, Fraggel. De beste rådene kommer uinvitert vettu :P Jeg tror rett og slett jeg skal la være å ta hensyn til han, så kan han jobbe litt ekstra. Hah. Nå skal jeg bare glede meg til date i morgen, hvis planleggingen går som den skal. Takk!

Og innsida av håndleddet er veldig pent, det er jeg med på. Jeg hadde bare aldri greid å ha en tatovering jeg så selv hele tida, da ville jeg funnet veldig mange feil til slutt. Vil helst ikke se den selv.

Nattevakt. Skal dra hjemmefra om en time. Vil veldig lite være oppe i natt og passe på en avdeling hvor alle er magesyke, enten den ene eller den andre veien. Huff. Men han som er ambulerende i natt er veldig hyggelig da, og han gjør faktisk jobben sin. Deilig.

Skrevet

Nattevakter må være den eneste lovlige form for tortur. Spesielt når de blir tilbragt sammen med en søt og snill og overhjelpsom ambulerende (som ikke egentlig vet hva han driver med) som prøver å legge an på en. Det er hardt å være sjarmerende, men at jeg tydeligvis fortsatt er det når det er magesjau på avdelinga og det jeg ønsker meg mest av alt er å desinfisere hele kroppen?

Har da nettopp stått opp. Kompis kommer snart opp på en kaffekopp, jeg tenkte jeg skulle sette på en pizza... som er det eneste jeg har av mat, bortsett fra eldgamle, frosne Eldoradofiskepinner, makaroni og knekkebrød med sjokoladepålegg som eneste dekningsalternativ. Kanskje jeg skulle ta meg en tur på butikken?

I morgen skal jeg følge bestefar til legen. Han er så bekymra, stakkar. Tør ikke å planlegge framtida i det hele tatt, før han har fått svar på disse prøvene. Det er verdens minste sjanse for at kreften kommer tilbake, men han er like redd på hver ettersjekk. Så jeg skal ta med wienerbrød og kaffe og min mest omsorgsfulle side i morgen tidlig. Selv om jeg garantert er dødtrøtt.

Skrevet
:vinke:

Så snill du er med bestefar :)

Han er jo så tøff alltid. Også er den sida av familien litt stilletiende om følelser - virker ikke som om barna hans tar redselen hans alvorlig. Da jeg fant ut hvor redd han var, fortalte jeg han bestemt at omsorg ikke bare går nedover generasjonene, men også oppover, og at når han alltid er der for meg, så må jeg få lov til å være der for han også. Han ble så rørt at det nesten var vondt! Det er jo en bitteliten ting, også ble han nesten rørt til tårer! Holdt på å grine av det selv.

Skrevet
Nå ble jeg rørt også da...  :sjenert:

:klem: Du er søt.

Gjest gjest1
Skrevet
Han er jo så tøff alltid. Også er den sida av familien litt stilletiende om følelser - virker ikke som om barna hans tar redselen hans alvorlig. Da jeg fant ut hvor redd han var, fortalte jeg han bestemt at omsorg ikke bare går nedover generasjonene, men også oppover, og at når han alltid er der for meg, så må jeg få lov til å være der for han også. Han ble så rørt at det nesten var vondt! Det er jo en bitteliten ting, også ble han nesten rørt til tårer! Holdt på å grine av det selv.

Så god og snill du er :) Heldig han, som har et barnebarn som deg!

:klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...