Er jeg urimelig og sinna....

[Gjest Gjest]

Har en svigerfar som eier et landsted. Nå vil han foreta utbedringer på stedet som han mener barna må være med på å betale, de skal tross alt arve stedet om noen år... Det er ikke snakk om nødvendige utbedringer, stedet fungerer fint i dag. Familien bruker det ikke mye, min samboer bruker det vel mest og da er det snakk om en tre fire ganger i året. Svigerfar truer derfor stadig med å selge stedet. Utbedringene vil i beste fall komme på 40.000,- pr barn, trolig mer etterhvert Dette synes jeg da, svigerdatter fra helvete, er hårreisende. Vi er i etableringsfasen og har nettopp kjøpt bil, ser oss om etter større bolig, (som vi aldri tar oss råd til; alt er jo så dyrt nå....) skal ha barn, permisjon med redusert lønn osv osv. Jeg synes ikke det er naturlig at vi i denne fasen av livet skal være med på å dekke kostnadene til en standarheving vi ikke ønsker. Om vi gjør det skal det iallefall skrives en avtale, slik at vi får igjen pengene og en stipulert verdistigning dersom svigerfar gjør alvor av å selge, eller gi bort til andre søsken feks. Dette mener min samboer er et helt vilt krav fra min side, for man gjør ikke slikt i hans familie. Og han mener vi må betale, siden trolig de andre søskene også kommer til å gjøre det. Så nå krangler vi om disse penga, da... Er jeg urimelig? Andre synspunkt? Andre som har vært i lignende situasjoner som kan gi råd?

[Abr@xas]

Beholder svigerfaren din dette landstedet kun for at barna skal arve om noen år, eller bruker han dette med at han vurderer å selge det som et pressmiddel for at de skal punge ut ?

Jeg hadde ikke gått med på å betale på svigerfar sitt landsted med det argument at det skal arves av barna om noen år.

Hvis svigerfar ønsker å gjøre utbedringer, så er det hans ønske og hans utgifter - og om han ønsker å selge stedet, så får han enten selge til fremmede eller selge det til en av sine barn.

Han kan ikke kreve at hans barn skal være med og dekke disse utgiftene.

Endret 19. april 2006 av Abr@xas

[Gjest HB]

Jeg synes ikke du er urimelig. Regner med at du bidrar økonomisk til husholdningen deres og da kan du nekte å bruke såpass mye på noe "unødvendig".

Dersom din samboer vil bruke sine penger på dette må han få lov til det, men det er dårlig gjort dersom det forverrer deres felles økonomi.

Hilsen Lille meg

[Gjest gjest1]

Å, familielandsteder! Glad vi ikke lengre har vårt!

Men til saken, hvis det er snakk om vanlig vedlikehold forårsaket av normal slitasje, så synes jeg ikke at det er urimelig at de som bruker landstedet bidrar litt. Da min familie hade landsted ordnet vi det slik at alle som brukte stedet betalte litt for hver gang de var der slik at det ble spart opp penger. Siden alle hadde betalt etter faktisk bruk, var det ingen som syntes det ble urettferdig heller.

Men hvis det er snakk om en standardheving som betydelig øker verdien på eiendommen, så synes jeg det stiller seg annerledes! Det er jo din svigerfars eiendom, og som du sier er det han som vil nyte godt av eiendommens verdistigning. Da er det urimelig å forvente at andre skal dekke inn hans utgifter til standardheving uten å ha noen forhåpninger om å få uttelling for dette. Jeg hadde nok klart sagt ifra om dette, men samtidig understreket at vanlig vedlikehold kan jeg bidra til.

[Gjest familie]

Å, familielandsteder! Glad vi ikke lengre har vårt! 

Men til saken, hvis det er snakk om vanlig vedlikehold forårsaket av normal slitasje, så synes jeg ikke at det er urimelig at de som bruker landstedet bidrar litt. Da min familie hade landsted ordnet vi det slik at alle som brukte stedet betalte litt for hver gang de var der slik at det ble spart opp penger. Siden alle hadde betalt etter faktisk bruk, var det ingen som syntes det ble urettferdig heller.

Men hvis det er snakk om en standardheving som betydelig øker verdien på eiendommen, så synes jeg det stiller seg annerledes! Det er jo din svigerfars eiendom, og som du sier er det han som vil nyte godt av eiendommens verdistigning. Da er det urimelig å forvente at andre skal dekke inn hans utgifter til standardheving uten å ha noen forhåpninger om å få uttelling for dette. Jeg hadde nok klart sagt ifra om dette, men samtidig understreket at vanlig vedlikehold kan jeg bidra til.

←

Enig. Og så sier du din mening og så får samboer gjøre hva han vil siden det er hans familie det er snakk om. Det er greit å være uenig men det blir hans valg til slutt. Jeg hadde nok tenkt akkurat som deg.

Noen ganger er jeg misunnelig på de som har hytter og landsted i familien de kan dra til, men heldigvis kommer det stadig innlegg som trådstarters her inne og misunnelsen daler betraktelig.

[Tusenfryd]

Det er din samboers avgjørelse. Du er ikke en gang gift inn i familien og har ingen juridiske rettigheter. Han vil sannsynligvis - burde i hvert fall - få stedet som sitt særeie den dagen han arver. Så må du og han bli enige om hvordan dere gjør dette.

Jeg er selv i noe i nærheten av hans situasjon og mener jeg og min kjære bør strekke oss for et familisted. MEN hva som er rimelig standardheving er en diskusjon oss eiere og arvinger i mellom, og ingen inngifte eller samboere er med på de diskusjonene. De må bare stole på sine respektive og at ingen strekker seg utover det våre respektive familieøkonomier tåler.

Så du må fronte dine synspunkter for din samboer og så må han ta det videre og du må stole på at hans vurderinger er noe som han kan stå for innen deres forhold.