utro?

[Gjest svart gjest...]

Jeg har satt meg i en vanskelig situasjon...Og her er det mange som vet mye om litt avhvert så jeg lufter hjertet litt her. Jeg har vært sammen med min mann i 10 år og vi har små barn sammen. I disse årene har det godt mye opp og ned i vårt forhold. Mye som har skjedd i familiene rundt oss, og det at min mann har endel psykisk bagasje fra tidligere som har kommet frem i dagen etter at bana ble født, har gjort det ganske så vanskelig for oss til tider. Dette og antageligvis det faktum at vi har vokst litt forskjellige veier har gjort at jeg syns hverdagen har blitt vanskelig. Jeg har og mistet all lyst på mannen min og sexlivet vårt er egentlig helt latterlig. ( jeg er 29 og han 33) Jeg har hatt peroder før og som lysten ikke har vært der men da har den kommet igjen i perioder. Men nå føler jeg nesten avsky når vi prøver...Og jeg føler at jeg er så jævlig fordi jeg ikke klarer å nyte og føle lyst. Jeg vil jo ha sex jeg og.. Men det siste problemet er at jeg har VELDIG god kontakt med en venn av oss ( som og er samboer) Hun er da og en god venninne. Og jeg og denne kompisen har over flere år merket at her er det noe som dirrer. Vi har i den senere tid rotet litt og jeg kjenner at jeg har grenseløst lyst på denne mannen. Vi har ikke hoppet til sengs men det er kun fordi fornuften har tatt over noen øyeblikk, Jeg er redd for ( eller håper? ) at fornuften forlater oss begge snart...Og her vil jeg si at jeg er veldig klar over fordommer ovenfor utroskap inne her. Og jeg er enig! Jeg føler meg så splittet, fordi jeg ønsker egentlig ikke å skille meg fordi hverdagen fungerer greit ellers og vi snakker og har det bra sammen. Det er kun dette med nærhet og sex som mørklegger det hele. Og dette at jeg merker at det er liv i kroppen min og at jeg har brennende lyst på sex er jo bare helt herlig . Det er ikke riktig at jeg som er så ung ikke skal ha et sexliv heller. Nå har ikke jeg og denne kompisen snakket så mye om vi har noen fremtid sammen, men uansett så er ikke han hovedgrunnlaget til en evnt avgjørelse om skilsmisse i fremtiden. Er det noen som har opplevd noe lignende som har noen råd?? Eller om dere har en formening?? Dette med å evnt splitte familien er noe som jeg ikke har lyst til, men skal jeg da la barna gå foran noen år til?? Og prøve å glemme alt som heter sex for en stund? Tror ikke jeg klarer å rette på dette med min mann... :cry: :cry: :cry:

[Gjest Gjest_mille_*]

kanskje du og mannen din og samboerparet kan finne på noe gøy i senga sammen?

kanskje litt swinging hadde vært løsningen?

[Nabodama]

Du og denne mannen vil komme til å såre mange hvis dere lar fornuften fare i noen korte stunder, og hopper til sengs. For de som er dere nærmest vil komme til å merke at noe har hendt, det er jeg helt sikker på.

Er du klar til å ta konsekvensene som kommer hvis dere utvikler dette mer?

Likevel har jeg ingen problemer med å forstå deg og dine følelser, og det er vanskelig å være midt i dem, for den ene løsningen er ikke bedre enn den andre.

For oss som ser det hele utenfra, er det lett å gi råd. Det rådet jeg kan gi, er at du prøver å nærme deg mannen din igjen. Se etter hva du falt for først....er det helt borte? Du bør gi forholdet et helhjertet forsøk, men det er ikke lett så lenge du fokuserer på den andre. Kutt ham helt ut av tankene hvis du greier det, og fokuser fullt og helt på gode sider hos mannen din.

Hvis du ikke greier det, er det like godt å ta et oppgjør med følelsene først som sist. Enten må du stå i det og "holde ut", eller så må du rett og slett bryte samlivet med mannen din. Han er heller ikke tjent med å ha en kone som ikke føler mer enn du gjør nå. Barna vil nok ta det tungt i starte, men de vil venne seg til det. Det er verre for dem om du går fra mannen din når de er i tenårene.

Jeg har vært i samme situasjon selv, og valgte skilsmisse etter flere år med tvil og mangel på følelser. Vi var venner, men heller ikke mer. Begge har fått det bedre med våre nye partnere enn vi hadde det med hverandre, tror jeg. Barna våre har det også bra nå, men den eldste var 13 år da jeg brøt ut, og det gikk hardt innpå henne. Det hadde vært lettere for henne hvis det hadde skjedd tidligere.

Nå har eksen og jeg et godt vennskapsforhold, og kjenner også hverandres nye partnere.

Endret 18. april 2006 av Nabodama

[Buster]

Må si meg enig med nabodama, mye klokt i hennes innlegg.

Største problemet du har er tydeligvis barna eller frykten for at barna deres ville lide av eventuelle valg du måtte ta. Dette er selvfølgelig noe du absolutt skal ta hensyn til, og som er den reelle faren.

Tror at det ville være veldig lite klokt av deg å skulle ta flere steg i retningen utroskap med denne andre mannen. Grunnen er helt klare, du ville ødelegge forholdet til din mann, til din venninne og ikke minst til dine barn med tiden. De ville kanskje når de blir eldre legge mye av skylden på deg for alle de vonde opplevelser som måtte komme pga delt foreldrerett osv.

Gjør alt du kan og sett inn absolutt alle krefter på å rydde opp i forholdet til din mann, snakk sammen, reis vekk sammen eller rett og slett tenk gjennom alle de gode sidene din mann har kontra de dårlige. At du ikke lenger tenner på din mann er selvfølgelig svært kjedelig og sikkert en uholdbar situasjon i lengden. Hva med å prøve gå til familieterapaut, det kan jo være verdt det!

Du har "ALT"¨å tape på å ikke prøve alt sammen med din nåværende mann, og det er absolutt ikke sikkert at du og denne flørten din ville fått det noe bedre enn hva du har. De problemer du har i dette forhold ville kanskje ikke være tilstedeværende i et annet forhold, men jeg garanterer deg at du ville hatt noen andre.

Nå er det selvfølgelig vanskelig når man ikke vet hva din man sliter med av psykiske problemer, og hva dette betyr eller har betydd for dere i praksis. Rådet mitt er å rydde opp der man er, fungerer ikke dette og man har prøvd alt uten å finne tilbake til lykken. Ja da kan man med god samvittighet gå fra forholdet og prøve lykken andre steder.

Lykke til, men slutt med utroskapen, den ødelegger så mye mer enn du tror.