Gå til innhold

savner barnet mitt


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg savner den lille som jeg hadde i magen. Jeg savner den så fælt!

Misten barnet mitt når den var 13 uker gammel. Plutselig var den ikke i magen mer...føler meg så tom...

Vil så gjerne ha et barn...kanskje litt av sorgen forsvinner?

Samboer vil vente noen år...vet ikke om jeg klarer det. :cry:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan du ikke heller snakke med noen om de,istedet for å legge det ut her?

Skrevet
Kan du ikke heller snakke med noen om de,istedet for å legge det ut her?

:overrasket: Er du helt følelseskald? Dette er et forum for sørgende! Her gir man støtte! Hvis du ikke har noe godt å komme med så la være!

Skrevet
Kan du ikke heller snakke med noen om de,istedet for å legge det ut her?

Forumet "Vi som sørger" er opprettet nettopp med tanke på de som sørger, for at de skal ha et sted å dele sine tanker med andre. Noen som kanskje er eller har vært i en lignende situasjon, eller som har noen gode ord å komme med. Så denne tråden ligger akkurat der den skal, gjest.

Internett kan vel neppe erstatte venner IRL, men det kan være godt å få luftet sine tanker her likevel.

Skrevet

Nå mente ikke jeg noe vondt med det jeg skrev da. Og jeg er heller ikke følelseskald. Heller tvert i mot. Synes bare det måtte være bedre å snakke med noen om det. Jeg har mistet to barn,og det er trolig vondt. Men jeg ville aldri skrevet om det her. Men vi er jo forskjellige,så det føles vel riktig for deg.

Skrevet

Sånn er det, når man ikke hører tonefall eller ser ansiktsuttrykkene! :)

:klem:

Skrevet

:klem::blomst:

At ting tar tid er liten trøst nå, det vet jeg.

Trøst og kjempemange :klem: funker litt der og da, så:

:klem::klem::klem::klem::klem::klem::klem::klem::klem::klem::klem:

Skrevet

Vil bare gi deg en klem jeg. :klem:

Gjest Embla s
Skrevet

Nå mente ikke jeg noe vondt med det jeg skrev da. Og jeg er heller ikke følelseskald. Heller tvert i mot. Synes bare det måtte være bedre å snakke med noen om det. Jeg har mistet to barn,og det er trolig vondt. Men jeg ville aldri skrevet om det her. Men vi er jo forskjellige,så det føles vel riktig for deg.

[/quote

Det er vel ingen motsetning mellom det å snakke med "noen" om det og det å skrive om det her? Trenger vel ikke velge enten-eller? Noen ganger er det godt å kunne tømme seg litt og få noen trøstende ord samtidig som man er helt anonym.

TS: Det må være fryktelig trist å miste sånn. :tristbla:

Gjest Labellamia
Skrevet
Nå mente ikke jeg noe vondt med det jeg skrev da. Og jeg er heller ikke følelseskald. Heller tvert i mot. Synes bare det måtte være bedre å snakke med noen om det. Jeg har mistet to barn,og det er trolig vondt. Men jeg ville aldri skrevet om det her. Men vi er jo forskjellige,så det føles vel riktig for deg.

Ja det er vondt å miste barn, men jeg lurer på hvorfor du går inn i et forum som heter vi som sørger og lurer på hvorfor de skriver om dette her? :forvirret: Av og til kan det være deilig å lufte tankene og sorgen til noen som ikke kjenner deg, og som også har samme opplevelser og dermed kan forstå på en annen måte. Hvis du ikke forstår det, hvorfor gå inn på de sidene da? Slike spørsmål som du kommer med, er med på å kansje gjøre det mer tungt, ingen forståelse liksom, skjønner? ;)

Gjest Labellamia
Skrevet

Et nytt barn vil aldri erstatte det du mistet, det vil du alltid ha med deg i hjerte.

:klem:

Skrevet
Ja det er vondt å miste barn, men jeg lurer på hvorfor du går inn i et forum som heter vi som sørger og lurer på hvorfor de skriver om dette her? :forvirret:  Av og til kan det være deilig å lufte tankene og sorgen til noen som ikke kjenner deg, og som også har samme opplevelser og dermed kan forstå på en annen måte. Hvis du ikke forstår det, hvorfor gå inn på de sidene da? Slike spørsmål som du kommer med, er med på å kansje gjøre det mer tungt, ingen forståelse liksom, skjønner? ;)

Jeg gikk IKKE inn på forumet "Vi som sørger" Det stod på førstesiden. Der hvor det står forskjeliige temaer nedover. Så overskriften og klikka på den. Har ellers ikke gått inn på det forumet fordi jeg ikke har interesse for denslags tema. Det at jeg er inne her nå,er for å sjekke tilbakemld.

Skrevet
Jeg savner den lille som jeg hadde i magen. Jeg savner den så fælt!

Misten barnet mitt når den var 13 uker gammel. Plutselig var den ikke i magen mer...føler meg så tom...

Vil så gjerne ha et barn...kanskje litt av sorgen forsvinner?

Samboer vil vente noen år...vet ikke om jeg klarer det.  :cry:

:klem:

et lite råd fra meg, snakk med samboeren din om dette.. det er ikke alle mannfolk som forstår hvor vondt det er å miste et ufødt barn.. De tenker ikke alltid på at du faktisk går å bærer et liv inni deg..

lykke til.. og en stooooooooooooooor :klem::klem::klem::klem: fra meg..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...