gjorde noe jeg angret på uka før jeg giftet meg

[Gjest laban]

Til Terapi!

Du er noe av det mest stakkarslige menneske jeg har hørt klynke seg til respekt.... Mannen din tar ikke skade å vite av at du har vært utro?!

Talentløst å skrive noe sånt!

Det at du prøve å komme med angrep på andre som tar avstand fra det som har skjedd med å skrike ut om at vi er så prektige?, synd du ikke faller under denne kategorien, men under kategorien stakkarslige!

Jeg mener du er patetisk, og en taper!

Utroskap kan ikke forsvares! :evil:

Er vel ikke alle som klarer å være sosialt oppegående kansje?.

*Syns synd på mannen din jeg, som lever med noe som deg!* :evil:

[Karoline]

Terapi mente vel ikke at utroskap kunne forsvares - men forklares!

Til Milla: Hvis historien er sann, kan jeg godt forstå hvorfor hun som skrev innlegget ikke har skrevet noe senere - hun har jo (nesten) bare fått kjeft.

[Gjest Lottemor]

klarte ikke holde munn mer....

Hva hadde hun venntet seg?

Jeg har valgt å holde meg bort fra diskusjonen for jeg som andre har nevt hær ,er ikke så sikker på at det er et seriøst innleg....

Om det er fakt noe som ikke forundrer meg lengre,siden respekten for de rundt oss er blirr temmelig reduser det siste 10 året.....

Så må jeg si at det er en av de minst gjennomtenkte og barnslige handlingen jeg noen gang har vært boti.....

Og en mer umoden og respektløs person kan jeg ikke tro hat jeg har hørt om.

Nei no er det på tide at denne jenten er ærlig mot seg selv om mannen og for barnets del så tar hun konsikvensene som en voksen person,noe hun må bli når hun skal ha barn......

Bli voksen ta ansvar og stå for dine feil!!!!

ja så er det tøfft,men du har bare deg selv og takke....

Så bit sammen tenna og ta mote til deg og hev deg over feilen du har gjort......

Eneste måten du kan få selvrespekten tilbake....

[Anie]

Er det værre å være utro rett før sitt eget bryllupp, kontra det å være utro i det hele tatt :-?

Nei jeg forsvarer ikke det invild2 har gjort, men utroskap for meg er ueksitabelt uansett hvor og når det måtte ha hendt! Derfor kan jeg godt tro på at denne historien er sann, for dessverre så skjer utroskap

Til deg Invild2 som har kommet opp i denne situasjonen, snakk med din mann og fortell hva som er hendt. Hver ærlig uansett om du velger abort eller ei - Sannheten pleier uansett å komme en dag, og da er det bedre at han har fått vite av deg.

Forøvrig ønsker jeg deg lykke til!

[Skusla]

Om man er utro EN uke før sitt eget bryllup syntes jeg det er værre enn å være utro f.eks etter. Det som er ENDA værre er at hun planla det. Og hvorfor gifte seg når hun har ett godt øye til en annen???

Terapi skrev at hun har fått bedre selvtillit av å være utro; det er det mest kvalmende jeg har hørt.

Mannen sitter hjemme, aner fred og ingen fare og lurer på hvorfor kona er så godt humør og han GI HAN SÅ MASSE MER????

Utroskap har blitt tatt opp mange ganger her i forumet og jeg innser at det er en prosentandel som har vært eller tenker på å være utro. Men dette her tar kaka. :o

Som skrevet mange ganger før: Hva f... skal vi kunne RÅDE henne til?????? Hvordan kan vi HJELPE HENNE?????????? Hun har regelrett driti på draget og nå må hun ta konsekvensene av det. OM det blir snakk og sladder er det helt og holdent hennes egen feil. Men for barnets skyld, som har RETT på å vite hvem faren sin er så må hun si noe. Kan jo ikke gamble på at barnet er hans.. La alle tre leve på en løgn for evig og alltid.

Ja det er mye stress ang planlegging av bryllup, men skal det forsvare at hun i tillegg til planlegging av kjole, mat, blomster osv osv skal PLANLEGGE ett utroskap?? Kryss det av listen jeg må rekke FØR bryllupet liksom?????

Nei, skriver du inn slike innlegg Ingvild2 så må du regne med denne type respons. Det er få som støtter deg her, og en av de få er ei utro dame som FORSVARER utroskap... Foraktelig.

Skamme seg skulle dere BEGGE to..... :evil:

[Thea]

Wow, her var det jammen mange sinte damer :o

Det meste er vel sagt tror jeg

[Gjest Kinga]

Hakkekylling-tråd

[Susan]

Jeg har vanskelig for å tro at dette er sant :evil:

I tilfelle så har mannen din RETT på å vite hvilken sviker du er.

Så han kan få ta et valg.

Hva hvis barnet en gang ville trenge blodoverføring,Og han ikke er faren?

Hva gjør du da???

Da har du et problem, spørr`u meg.

Hva tenkte du da du sto oppe ved alteret, når du sa ja?

P.S Du har ikke svar på noen av innleggene her, hvorfor? Er det tull.

Hvis det er sant, så har du i grunnen villet det selv.

Hilsen ei som skal gifte seg på ærlig vis.

[Gjest tjodleif]

hei,

synes det er trist med alle som bare svarer for og fordømme deg. Ja jeg synes det du gjorde var fullstendig idiotisk, men det er jo ikke det du vil vite :-)

Jeg synes ikke du burde fortelle han det, det gjør ikke situasjonen bedre om han vet det. Det er en feig handling og fortelle det til han hvis du gjør det delvis for og lette din egen samvittighet.

Har du følelse for den andre fyren bør du tre ut av ekteskapet så fort som mulig, og finn på en eller annen årsak, men ikke fortell hva du har gjort, muligens får han vite det uansett fordi han kanskje vil fortsette kontakten med barnet og da kommer du i en ny problemstilling, men det er uansett i fremtiden.

Jeg tror ikke noe på at din man har rett til og vite det, hadde jeg vært i din manns situasjon tror jeg at jeg ville blitt glad jo mindre jeg visste. Det og få vite at du har vært utro en uke før dere giftet dere, kan ødelegge hans evne til og stole på jenter i mange tiår fremover, og er du glad i han bør du derfor holde dette for deg selv.

Ellers håper jeg du ordner opp og at det går bra for deg!

P.S. jeg har bare lest innleggene på den første siden, har litt annet og gjøre, så har du svart dem så vet jeg ikke det...

[Gjest har noen råd]

hvis du elsker din mann og vet at hist du forteller han det du har gjort, vil han gå fra deg.. må du bestemme deg.. beholde barnet og miste din mann. eller ta abort. og leve med det du har gjort... hvis du elsker han da????

[Englepus]

Du må ihvertfall ikke la noen gå rundt å tro at de er pappa uten å være det! Menn har da vel like mye rett til å vite hvem de er forelder til.

Det er jo du som bestemmer om du skal ta abort eller ei, men burde ikke den mannen som er faren få si sin mening om saken?

Vil du la barnet ditt vokse opp med feil pappa? Det å vite hvem som er de biologiske foreldrene er veldig viktig for de fleste.

Og så har du dette med barnebidrag hvis dere skulle gå fra hverandre.

[Madison]

[quote

Hva hvis barnet en gang ville trenge blodoverføring,Og han ikke er faren?

Hva gjør du da???

Da har du et problem, spørr`u meg.

Det med blodoverføring er et godt poeng synes jeg.

Ikke bare lurer du mannen din, du setter også et barn i fare.

Jeg virkelig hater folk som lurer andre på den måten!! (er det virkelig mulig å syns synd på en fordi en bare får negative bemerkninger på sånt!?)

Hva forventer man egentlig?

Det var hennes valg, ingen andres. Det må hun stå for.

[Gjest Anonymous]

Dette med blodoverføring - er det så viktig at blodet kommer fra en av foreldrene??..Trodde slike ting først og fremst gjaldt i forhold til organer, beinmarg, lunger osv..

Mirabella

[Gjest Anonymous]

å så dust det går an å bli da!!!!

Når du stod fremfor presten, eller advokaten eller hva det nå var, og lovet tro og kjærlighet til den som ved din side sto, hadde du god samvittighet da???? Hadde du god samvittighet helt til du oppdaget at du var gravid, og derfor så muligheten for at ditt sidesprang skulle avsløres. Har man RESPEKT for sin tilkommende, så gjør man ALDRI noe sånt! fy skam!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg spør igjen; kan noen svare meg på mitt spørsmål??

Siden dere er SÅ påståelige så kan det vel ikke være så vanskelig ....

"Dumme" Mirabella :o

[Gjest Anonymous]

Svar meg på en ting:Angrer du, eller synd du synd på deg selv?

ELLER HVA ER EGENTLIG PROBLEMET DITT?????????????

[moniq]

Mirabella: Problemet med blodoverføring er at det da kan komme frem at hennes mann ikke er far til barnet, hvis de har forskjellige blodtyper.

[Mirabella]

Mirabella: Problemet med blodoverføring er at det da kan komme frem  at hennes mann ikke er far til barnet, hvis de har forskjellige blodtyper.

Ok, det skjønte jeg. Bruker man alltid foreldrenes blod ved blodoverføring til barn? Det var egentlig det jeg ville vite.

Mirabella

[moniq]

Jeg tviler vel på at man alltid bruker foreldrenes blod ved blodoverføring til barn, men der skal jeg ikke uttale meg skråsikkert.

[Melian]

Dette med blodoverføring - er det så viktig at blodet kommer fra en av foreldrene??..Trodde slike ting først og fremst gjaldt i forhold til organer, beinmarg, lunger osv..

Mirabella

Litt komplisert, men her kommer det:

Ved blodoverføring kan man finne det ut, hvis du kan litt grunnleggende genetikk. Det handler om at det i noen tilfeller er ganske klart at du ikke kan være faren om du har blodtyper som ikke stemmer overens, mens noen gagner kan det være "skjult" om du har en annen far(spes. om fedrene har samme blodtype da!) Det handler om dominitive og recessive gener (om det sier deg noe). Man kan enkelt finne det ut ved å bare vite din egen og foreldres blodtype, men dette er ikke en "sikker" metode. Vil du vite blodtyper som ikke matcher får du sende meg en PM.

Ved organdonasjoner er det viktig at både blodtype og DNA og stemmer mest mulig overens; derfor er det best om det kommer fra nær familie. Ved å ta en DNA test får man med 99,93 % vite om hvem som er dine foreldre. Derfor er sjansjen meget stor for å finne det ut via donasjon, mindre om det trenger blod (da tenker man aktivt over blodtype)

Ops, nei; det er ikke vanlig å få blodoverføring fra foreldre; da må det være at foreldre må ha samme blodtype eller at foreldre har blodtype 0.