Fortvilet elskerinne

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt et forhold til en optatt mann... jeg har vært og er kjempeforelsket, men han har valgt å bli hos henne. Allikvevel har vi fortsatt forholdet.

Nå er jeg blitt gravid. JEg er kjempefortvilt og redd. Jeg vet ikke om jeg tør si det... men det må jeg jo, og en liten bit av meg ønsker å si det og, så fort som mulig. Han var redd for at det skulle skje, men jeg har jo gått på pillen, og forsikret han om at det ikke var noe å engste seg for. Hva skal jeg gjøre???

Jeg vet at samboeren hans og er gravid

Nå har jeg virkelig rota det til,. Er redd for at han blir forbanna og stenger meg ute... men nå trenger jeg han virkelig... men det spørs vel om han kommer til å være der. Og det spørs vel om vårt forhold er over nå Kanskje like greit... mne jeg har sånn følelser for han!!

Noen som har opplevd noe liknende?

[Gjest Gjest]

ta abort, og gi heretter f.. i opptatte menn.Makan til ville kvinnfolk her inne kjøp en dildo før dere finner den rette for dere.

[Gjest Gjest]

ta abort, og gi heretter f.. i opptatte menn.Makan til ville kvinnfolk her inne kjøp en dildo før dere finner den rette for dere.

←

Enig med deg. Blir så forbanna på sånne kvinnfolk. Også gravid attpåtil.

Nei,du får jaggu ta abort når du har stelt deg til sånn. Tenk på den andre dama,som også er gravid. Stakkars henne.

[Kosejenta]

Hyggelige gjester på denne tråden, gitt

←

Enig.Hva med fyren som har seg med begge og får dem gravide???Han har da like mye ansvar han.....(men det er en annen diskusjon)

Tror nok du må innstille deg på at det vil bli mye bråk, og at du må klare deg på egen hånd uansett hva du velger. Tenk deg godt om og gjør det som er riktig for deg.

Lykke til!!

[Buster]

Kjedelig situasjon du har rotet deg opp i, men jeg har ikke den største sympati for deg akkurat. Synes heller synd på barnet som eventuelt skulle komme til verden og en eller annen gang få vite hvordan det stod til, eller under hvilke forhold vedkommende ble "laget" til.

Synes selvfølgelig synd på deg pga de følelser og stress dette sikkert skaper for deg, kan tenke meg at dette er en svært ubehagelig situasjon å være i, men hvorfor holde på med en mann som har dame?

Leser litt på dette forumet fra tid til annen og blir overrasket over hvor mange som holder på med forbudte frukter om man vil kalle det for dette. Har selv venner som driver på slik, og jeg tror av alle de jeg kjenner så er det kun en som virkelig kan si i ettertid at dette har gitt vedkommende mer enn det har gjort vondt.

Råd er vanskelig å komme med i en situasjon som dette, men tror at du bør tenke deg veldig godt om og ikke gjøre noe forhastet. Du burde etter min mening i alle tilfeller si til denne mann at du er gravid. Det er ikke slik at du skal ta noen skyld på deg fordi du brukte pillen og ble gravid. Sex akten blir utført av to, og det er også begge to som må ta det fulle ansvar for resultatet av denne handlingen.

Håper og tror at dette vil være en lærdom for fremtiden, hold deg unna menn som er i forhold. Kanskje noen en gang vil ha et slikt forhold til akkurat din mann? Ønsker deg lykke til med dine valg, men synd at det måtte noe såpass allvorlig til som graviditet før øynene ble åpnet.

[Gjest Det går bra!]

Jeg har hatt et forhold til en optatt mann... jeg har vært og er kjempeforelsket, men han har valgt å bli hos henne. Allikvevel har vi fortsatt forholdet.

Nå er jeg blitt gravid. JEg er kjempefortvilt og redd. Jeg vet ikke om jeg tør si det... men det må jeg jo, og en liten bit av meg ønsker å si det og, så fort som mulig. Han var redd for at det skulle skje, men jeg har jo gått på pillen, og forsikret han om at det ikke var noe å engste seg for. Hva skal jeg gjøre???

Jeg vet at samboeren hans og er gravid

Nå har jeg virkelig rota det til,. Er redd for at han blir forbanna og stenger meg ute... men nå trenger jeg han virkelig... men det spørs vel om han kommer til å være der. Og det spørs vel om vårt forhold er over nå Kanskje like greit... mne jeg har sånn følelser for han!!

Noen som har opplevd noe liknende?

←

Du må selv bestemme hva du vil gjøre med dette. Først må du finne ut om du ønsker å beholde barnet, og det må du bestemme uavhengig av om det blir noe mer mellom deg og han eller ikke.

Jeg kjenner ei som var i en lignende situasjon som deg. Hun beholdte barnet, mannen brøt med henne, han og samboeren er fortsatt sammen, og min venninne har i dag en flott sønn på fire år. Han har ikke kontakt med faren, og det har heller ikke min venninne. Det går bra med dem likevel.

[Nabodama]

Tenk ihvertfall over hvordan situasjonen blir for barnet før du bestemmer deg for å beholde det.

-Vil barnet være uønsket av far?

-Vil far i det hele tatt ha noe med deg og barnet å gjøre hvis du bestemmer deg for å beholde det mot hans vilje? Du lager jo et helvete for ham på hjemmebane ved å beholde det (selv om det også var hans skyld, er det du som sitter ved makten og kan avgjøre hvordan livet hans blir framover)

-Du vet vel at du gjør situasjonen vanskelig og tung for hans samboer som også venter barn med ham....prøv å sett deg inn i hennes situasjon et lite øyeblikk

-Hvordan har du tenkt at evt samvær skal foregå? Forventer du at samboeren hans er villig til å ta barnet ditt inn i hjemmet deres, eller se barnet i det hele tatt? I så fall er hun en langt rausere person enn jeg ville vært. Eller tror du at han kan være sammen med barnet på andre måter? Og i så fall, hvilke?

Hvordan vil alt dette virke inn på barnet ettervhert som det blir eldre?

Du sier du trenger ham nå. Men vet du hva, det gjør hans samboer også! Og det er hun som har "førsteretten".

[Gjest nå ja]

Tenk ihvertfall over hvordan situasjonen blir for barnet før du bestemmer deg for å beholde det.

-Vil barnet være uønsket av far?

-Vil far i det hele tatt ha noe med deg og barnet å gjøre hvis du bestemmer deg for å beholde det mot hans vilje? Du lager jo et helvete for ham på hjemmebane ved å beholde det (selv om det også var hans skyld, er det du som sitter ved makten og kan avgjøre hvordan livet hans blir framover)

-Du vet vel at du gjør situasjonen vanskelig og tung for hans samboer som også venter barn med ham....prøv å sett deg inn i hennes situasjon et lite øyeblikk

-Hvordan har du tenkt at evt samvær skal foregå? Forventer du at samboeren hans er villig til å ta barnet ditt inn i hjemmet deres, eller se barnet i det hele tatt? I så fall er hun en langt rausere person enn jeg ville vært. Eller tror du at han kan være sammen med barnet på andre måter? Og i så fall, hvilke?

Hvordan vil alt dette virke inn på barnet ettervhert som det blir eldre?

Du sier du trenger ham nå. Men vet du hva, det gjør hans samboer også! Og det er hun som har "førsteretten".

←

Hva mener du at hun skal gjøre? Legg merke til at hun ikke har nevnt abortmulighet, det er det andre som legger opp til her - og mellom linjene dine kleser jeg at det er det også du mener er løsningen. Hvorfor det?

[Lemona]

Jeg er sterkt mot utroskap, og har aldri vært utro selv, men det er da personen som er i et forhold som har hovedansvaret her.

Trådstarter må jo tenke gjennom om hun ønsker å få barnet uavhengig av om barnefaren stiller opp eller ei. Ønsker hun å få barnet får hun informere far som har tre alternativer slik jeg ser det:

*Han kan velge å bryte, og ikke ha noe med barnet å gjøre.

*Han kan bryte, men ønske kontakt med barnet.

*Han kan forlate samboeren og velge trådstarter og deres barn.

Det kan jo også være at trådstarter er avhengig av fars reaksjon før hun bestemmer seg for hva hun vil. Eksempelvis at hun vil ha barnet hvis far kommer til å stille opp.

Barnefaren har i allefall ikke noen grunn til å bli forbannet. Fortvilet er greit, men forbanna nei. Dette har han vært med på å stelle i stand selv og får ta følgene av det. Den som derimot har grunn til å bli forbannet er jo hans samboer!

[Nabodama]

Hva mener du at hun skal gjøre? Legg merke til at hun ikke har nevnt abortmulighet, det er det andre som legger opp til her - og mellom linjene dine kleser jeg at det er det også du mener er løsningen. Hvorfor det?

←

Jeg mener hun også bør tenke over de vanskelige tingene før hun tar en beslutning.

Og dette er ting som vil komme opp.

Om hun tar abort eller vil beholde barnet, er helt opp til henne. Men det skader ikke å tenke litt fram i tid.

[India]

Hva feiler det dere damer som blir gravide med menn som har kone og barn???

Skjønner virkelig ikke hva dere tenker på?

tror dere virkelig at han forlater kone og barn og blir sammen med dere?? Hvis disse mennene hadde villet hatt noen andre enn sin kone hadde de gjort det slutt med sin kone og så funnet en ny. De hadde nok valgt noe annet enn løse kvinner som ikke bryr seg om menn er opptatt eller ikke, da vet de jo ikke hvor lenge de har dere før dere er i køya med en ny..

En gift / opptatt mann sier alltid til sine "ekstra kvinner" at forholdet er dårlig, de vil ut av forholdet.

Men skjønner dere at dette bare er noe de sier??

Hvorfor driver dere sånn? Hadde dere vært så spesielle hadde de vel gått fra sin kone etter første møte?

Har dere så dårlig selvbilde at dere må prøve å danke ut kona for å føle dere bra... men i de fleste tilfeller er det jo dere som blir lurt..

Hvorfor legge seg ned for opptatte menn? Er det fordi dere er redd for forhold og vet selv at det ikke blir noe langvarig og seriøst med en sånn mann??

Også attpåtil bli gravid!!! How low can you go

[Gjest Gjest]

ta abort, og gi heretter f.. i opptatte menn.Makan til ville kvinnfolk her inne kjøp en dildo før dere finner den rette for dere.

←

Enig med deg. Blir så forbanna på sånne kvinnfolk. Også gravid attpåtil.

Nei,du får jaggu ta abort når du har stelt deg til sånn. Tenk på den andre dama,som også er gravid. Stakkars henne.

←

Nå får dere skjærpe dere. Trådstarter er selvfølgelig ikke havnet i drømmesituasjonen, men skjedd er skjedd. Jeg unnskylder ikke utroskap, men nå er nå engang situasjonen blitt som den er, å den er umulig å få ugjort.

Ser at det kun er damen som kritiseres her. Hva med mannens ansvar? Det er jo han som først og fremst har ansvar for ikke å gå bak ryggen på konen sin, men det virker som om enkelte synes det er greit at han kan fraskrive seg det ansvaret.

Til trådstarter.

Lykke til med de valgene du tar. Uansett hva barnfar sier så er det fullt mulig å ta seg av barnet alene.

Jeg har ikke fått barn med en gift mann, men far til mitt barn har aldri villet stille opp for barnet sitt, å jeg har vært alene med omsorgen for barnet hele tiden. Å det er fullt mulig for deg å.

Tror nok du må regne med at det blir bråk, å at du blir en upopulær person, men det er ikke ditt problem.

[Gjest Piper]

Hva feiler det dere damer som blir gravide med menn som har kone og barn???

Skjønner virkelig ikke hva dere tenker på?

tror dere virkelig at han forlater kone og barn og blir sammen med dere?? Hvis disse mennene hadde villet hatt noen andre enn sin kone hadde de gjort det slutt med sin kone og så funnet en ny. De hadde nok valgt noe annet enn løse kvinner som ikke bryr seg om menn er opptatt eller ikke, da vet de jo ikke hvor lenge de har dere før dere er i køya med en ny..

En gift / opptatt mann sier alltid til sine "ekstra kvinner" at forholdet er dårlig, de vil ut av forholdet.

Men skjønner dere at dette bare er noe de sier??

Hvorfor driver dere sånn? Hadde dere vært så spesielle hadde de vel gått fra sin kone etter første møte?

Har dere så dårlig selvbilde at dere må prøve å danke ut kona for å føle dere bra... men i de fleste tilfeller er det jo dere som blir lurt..

Hvorfor legge seg ned for opptatte menn? Er det fordi dere er redd for forhold og vet selv at det ikke blir noe langvarig og seriøst med en sånn mann??

Også attpåtil bli gravid!!! How low can you go

     

←

Hjelp er det mulig å si så mye tåpelig? Hvilket ansvar har mannen i dette? Er det helt greit at han knuller rundt, bare så lenge han går hjem til konen igjen?

Det finnes også de mennene som har gått fra konen, det har jo flere her på KG bekreftet. Så det er nok ikke bare snakk fra alle.

Tror du virkelig det er en drømmesituasjon trådstarter har havnet opp i? Tror du ikke trådstarter har hatt følelser for denne mannen, og det er derfor hun har hatt problemer med å avslutte forholdet? Tror du virkelig trådstarter har planlagt å få barn med denne mannen? Og tror du virkelig P-piller, kondomer ol er 100% sikker?

Konen er tydeligvis ikke nok for han, og da velger han å finne seg en annen i stedet. Det er hans ansvar, for det er han som er i et forhold. Greit man har et moralsk ansvar, men å mer eller mindre legge alt over på elsekrinnen blir for dumt. For hadde denne mannen klart å styre pikken sin, ville de ikke vært i en slik situasjon. Det er han som har en partnere, og da er det han som også bærer det tyngste ansvaret. Hun ahr kanskje 1% moralskt ansvar, og det mener jeg helt seriøst.

Til trådstarter:

Tenk grundig igjennom hva du ønsker, men bruk masse tid på det. Det kan godt være barnet vil få det bra, men det kan også risikere å få store problemer. Alt avhenger av hvordan dere som foreldre løser denne situasjonen. Blir barnet en byrde for far, bør en kanskje vurdere om det beste er at de ikke har kontakt.

Uansett vil barnet før eller siden spørre, og da bør en også være så ærlig som mulig. Det er ikke dermed sagt at du må fortelle alt, men svare på det barnet lurer på. Et lite barn kommer nok ikke til å spørre rett ut om pappa var gift, men du kan risikere å få spørsmålet om hvorfor pappa ikke er interessert i å ha kontakt. Da bør du kanskje ikke si at han er gift, men legge det frem slik at det var han valg men det har ikke noe med barnet å gjøre.

Det er en tøff avgjørelse du skal ta, men du bør snakke med barnefaren også. Han må få lov til å si hva han mener, men det er du som skal ta den endelige avgjørelsen. Det er din kropp, og det er du som eventuelt skal bære frem barnet eller fjerne barnet. Tøft blir det uansett.

Ønsker deg lykke til, for det er nok ikke en drømmesituasjon du har havnet i.

[Gjest Gjest]

En venn av meg ble gravid etter en ONS mens hans samboer var gravid. Hun som ble gravid var gift, men med en fra Østen. Så da barnet kom og var lyshåret, kom reaksjonen. Da måtte hun opplyse hvem barnets far var...

Det ble ikke slutt mellom noen av parene pga dette, men det gikk par år før vennen min begynte med helgesamvær med barnet han hadde fått med hun som var gift.

Hans samboer og hennes mann trengte tid til å fordøye det som var skjedd.

Du må fortelle han at du er gravid. Hvilken støtte du vil få, vet du ikke, men ikke regn med at han vil ta opp samvær med barnet før det har gått minst par år.

Det er bare du som kan avgjøre hva du vil gjøre. Noen her sier at du besitter makten nå, men jeg ser ikke hvilken makt det er i å være uønsket gravid med en mann som er opptatt. Det er jo bare en fortvilet situasjon.

Jeg håper du har et nettverk rundt deg, hvis du velger å få barnet, som kan stille opp og støtte deg.

Det er ikke ditt ansvar om hans ekteskap går i oppløsning pga dette. Det ansvaret er hans.

Hva du skal fortelle barnet dersom barnefaren nekter all form for samvær, vet jeg ikke. Men det er vel andre som vet? Som har fått barn etter en ONS og som ikke aner hva barnefaren heter engang...

Sannheten er alltid den beste, men jeg vet ikke hva jeg ville fortalt et lite småbarn.

Kan du ikke lage en tråd på barn og famile og spørre der i tilfelle barnets far trekker seg unna ansvaret?

[Gjest Makan]

Hva feiler det dere damer som blir gravide med menn som har kone og barn???

Skjønner virkelig ikke hva dere tenker på?

tror dere virkelig at han forlater kone og barn og blir sammen med dere?? Hvis disse mennene hadde villet hatt noen andre enn sin kone hadde de gjort det slutt med sin kone og så funnet en ny. De hadde nok valgt noe annet enn løse kvinner som ikke bryr seg om menn er opptatt eller ikke, da vet de jo ikke hvor lenge de har dere før dere er i køya med en ny..

En gift / opptatt mann sier alltid til sine "ekstra kvinner" at forholdet er dårlig, de vil ut av forholdet.

Men skjønner dere at dette bare er noe de sier??

Hvorfor driver dere sånn? Hadde dere vært så spesielle hadde de vel gått fra sin kone etter første møte?

Har dere så dårlig selvbilde at dere må prøve å danke ut kona for å føle dere bra... men i de fleste tilfeller er det jo dere som blir lurt..

Hvorfor legge seg ned for opptatte menn? Er det fordi dere er redd for forhold og vet selv at det ikke blir noe langvarig og seriøst med en sånn mann??

Også attpåtil bli gravid!!! How low can you go

     

←

Det var da forferdelig mange sure oppstøt her? Det er vel noe av det bitreste jeg har lest, og egentlig er det jo synd på deg som skriver slikt. Jeg rekner med du selv har opplevd utroskap siden du er så enssporet pg fordømmende som du er her? Trådstarter trenger ikke slike sure oppgulp. Dette er bare tull. Ta ut agresjonen din innenfor ditt eget hjem istedet

[Gjest Tar utfordringen]

Sannheten er alltid den beste, men jeg vet ikke hva jeg ville fortalt et lite småbarn.

Kan du ikke lage en tråd på barn og famile og spørre der i tilfelle barnets far trekker seg unna ansvaret?

←

Jeg tar denne utfordringen på vegne av alle som lurer og legger den på "Barn og familie"

[Gjest Ikke imponert]

Hjelp er det mulig å si så mye tåpelig? Hvilket ansvar har mannen i dette? Er det helt greit at han knuller rundt, bare så lenge han går hjem til konen igjen?

Kanskje grunnen til at få har plassert ansvaret hos mannen er at det ikke er han som har bedt om råd her, og antakeligvis vil han ikke lese dette i det hele tatt.

Dessuten er det jo utrolig klønete at kvinner "klarer" å bli gravide med gifte elskere eller andre som potensielt ikke vil ha noe med barnet sitt å gjøre i det hele tatt. JA, prevensjon er både kvinnens og mannens ansvar, men det er da tross alt kvinner som må gå gravide og føde disse barna, og ikke å tenke litt lenger virker på meg ekstremt lite smart.

Vi gjør alle dumme ting iblant, men å gjøre slike "tabber" som får så store konsekvenser for så mange ( synes forøvrig mest synd på det ufødte barnet), klarer heldigvis de fleste av oss å unngå. Synes denne elskerinnen fortjener litt pepper for denne!

[Gjest Fortsatt ikke imponert]

Skjønner tankegangen din.

Men tror faktisk det finnes mange flere skjebner som er verre enn å være barnet til en elskerinne... de fleste barna har en helt normal oppvekst. Så du trenger ikke synes nevneverdig synd på dem

←

Vel, å vokse opp med en far som ikke ønsker å ha noe med en å gjøre og en mor som er så lite oppegående at hun havner i en slik situasjon i første omgang...spør du meg er ikke det et drømmeutgangspunkt i livet.

[Gjest Gjest]

Neivel.

Men heldigvis spør jeg ikke deg

Hva med barn som har foreldre i bitter skilsmissekonflikt? Barn av mødre med ONS? Barn i et dårlig ekteskap?

De har det kanskje verre. Eller bedre. Hvem vet, det det henger på er hoved-omsorgsgivers evne til å gi omsorg. Hvis barnet får sin naturlige trygghet, er de offisielle rammene mindre viktige. Selvsagt er det bra for barn å ha kontakt med sin far. Men om de ikke har det, så er de ikke alene- og de kommer sannsynligvis ikke til å savne noe de ikke har hatt.

←

Det er ikke alltid at ting i livet blir sånn som man hadde tenkt seg, å det er faktisk værre ting som kunne skjedd, som f.eks at barnet vokste opp i et hjem med misbruk og vold. Det vil prege og skade et barn.

Men i dagens samfunn så er familiesituasjone en helt annen enn den var for noen generasjoner siden, så jeg tror ikke trådstarters familiesituasjon vil bli noe værre enn mange andres.

[Gjest Gjest]

How low can you go?, spør du.

Vel, ikke fullt så lavt som trådstarters kjæreste, som presterer å gjøre to damer gravide samtidig, og det er faktisk HAN som skulle være tro i gode og onde dager... Men det spiller vel ingen rolle for deg, i og med at alt koker ned til at elskerinner enten har "dårlig selvfølelse" eller tror at vi er "spesielle"...

←

Det er alltid så lett å legge en enda større skyld på den parten som er i forholdet, for da blir liksom den single fritatt, for single står jo fritt til å gjøre hva som helst uten å ta hensyn til noen..

Liker ikke den holdningen!!

Nå var det heller ikke han som spurte her, så derfor får hun svarene. Han får nok litt pes han også uansett...

Synes mest synd på de to ungene. De blir jevnaldrende, kanskje havner de til og med i samme klasse...Den ene får bo sammen med pappa, den andre får ikke. Hvem trekker det lengste strået?

Men hva kan man gjøre? Vet ikke, abort er ikke nødvendigvis noe løsning heller.

Hvorfor skal den ene ha mer rett til å leve enn den andre?

Mange dype tanker her nå. Synes faktisk synd på dere alle nå, men aller mest konen hans. Antagelig fryder du deg litt også. Nå får du jo beholde en del av ham du også...

Sorry, men synes bare det er tragisk.

Hva du enn gjør, så bør det ikke skjules hvem som er barnets far, og faren må jo selvsagt også få vite det. Så får det bli hans problem hva han vil gjøre videre.