Utroskap

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i snart 10 år. For ca 7 år siden skjedde det en episode hvor hun nesten gjorde det slutt med meg pga av en annen. Den gangen nektet hun først at det var en annen, og deretter sa hun at hun VAR betatt av en annen, men at det ikke hadde skjedd noe mellom dem.

Etter litt styr frem og tilbake fortsatte vi forholdet, og jeg valgte å tro henne på at det ikke hadde skjedd noe mellom dem.

For en tid tilbake (ca ett år) var jeg usikker på forholdet vårt, og i den sammenhengen kom vi inn på den gamle historien og hvordan vi taklet den. Da gjentok hun at det ikke skjedde noe mellom dem.

Etter dette fant jeg ved en tilfeldighet ut at det faktisk skjedde noe mer mellom de to den gangen. Jeg tviler ikke på at hun nå elsker bare meg, og at den andre ikke er inne i bildet på noen som helst måte, men jeg føler meg likevel på en måte lurt og bedratt. Det som skjedde den gangen kunne jeg sikkert kommet over, men jeg føler det så vondt at hun kan få seg til å lyve meg rett opp i ansiktet om noe slikt.

Nå er jeg usikker på om jeg bør ta opp dette igjen. Hun har sagt at hun ikke vil at vi skal snakke mer om det som skjedde den gangen. Hun var jo en god del yngre da, og som sagt tviler jeg egentlig ikke på følelsene hennes for meg i dag, men jeg føler at hun har tatt en avgjørelse om forholdet vårt som jeg strengt tatt burde få tatt del i, men som hun nekter meg fordi hun er redd for hvordan jeg vil reagere.

Noen som har opplevd lignende situasjoner, og evt har noen råd og komme med?

[Gjest Gjest]

La det ligge. Det kommer kun til å ødelegge forholdet dersom du gnager på det. Hva forventer du at hun skal gjøre? Hun har sagt at hun er lei for det, mer kan hun ikke gjøre. Ville du ønske å se henne ødelagt, liggende deprimert og ute av stand til å gjøre noe som helst? Eller at hun skal gå to skritt bak deg med bøyd nakke og helst i burka, resten av livet?

Get over it man.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

La det ligge. Det kommer kun til å ødelegge forholdet dersom du gnager på det. Hva forventer du at hun skal gjøre? Hun har sagt at hun er lei for det, mer kan hun ikke gjøre. Ville du ønske å se henne ødelagt, liggende deprimert og ute av stand til å gjøre noe som helst? Eller at hun skal gå to skritt bak deg med bøyd nakke og helst i burka, resten av livet?

Get over it man.

←

Du kan meget vel ha rett i at jeg bør la det ligge, men som jeg skrev så er det ikke først og fremst utroskapen i seg selv jeg er bekymret for nå. Det er følelsen av å ha blitt løyet til - enda jeg har konfrontert henne med det som viste seg å være sannheten - som er det jeg reagerer på. I tillegg til at hun er veldig tydelig på at hun synes at folk som er utro er det verste hun vet.

[Gjest Gjest]

Og HVA ønsker du å oppnå med å gnage spør jeg? HVA skal hun gjøre for at du skal stole på henne?

Skjære hodet av seg med skje?

Snakke om det på senga hver morgen?

Sverge med handa på bibelen?

Hvis du ikke kan legge det bak deg og stole på henne, så bør du gjøre det slutt. Flere valg finnes ikke.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg skjønner heller ikke hvor du vil hen. Jeg skjønner at det plager deg at du ble løyet til, tillitsbrudd etc.

Slik jeg ser det har du to valg

-leve med dama

-gå fra dama

Så er det et par ting som gjør meg nysgjerrig: ville du fremdeles vært sammen med henne om du hadde visst at hun var utro? Er det dette som gnager deg nå, at tidspunktet for å gå fra henne etter syv år blir merkelig, siden du først nå fant ut at hun løy?

Eller var det det at hun løy i seg selv som var ille, og du er sur fordi hun ikke fortalte sannheten.

Hvis du ikke takler utroskap, skjønner jeg godt at hun løy siden hun tydeligvis ville være sammen med deg. Hvis du hadde taklet utroskapen, men ikke at hun løy, så er spm om du burde ha vært tydeligere på hva du kan tilgi.

[Gjest Piper]

Og HVA ønsker du å oppnå med å gnage spør jeg? HVA skal hun gjøre for at du skal stole på henne?

Hvordan kan han stole på henne i det hele tatt, når hun har løyet for han i mange år?

Skjære hodet av seg med skje?

Svært så dramatsik du ble, er det noe som gnager deg?

Snakke om det på senga hver morgen?

Burde det ikke holde, at hun fortalte han sannheten med en gang? Da ville jo han fått være med å bestemme, om de skulle fortsette eller ikke. Eller mener du den ene skla kunne gjøre hva den vil, bare det ikek kommer frem før lenge etterpå?

Sverge med handa på bibelen?

Hun kan jo ikke sverge på bibelen, for hun har jo løyet. Eller forstår du ikke dette?

Damen har IKKE fortalt sannheten, så hva i dette forstår du ikke?

Hvis du ikke kan legge det bak deg og stole på henne, så bør du gjøre det slutt. Flere valg finnes ikke.

←

Så det blir hans jobb å legge det bak seg nå, og stole på henne fordi det er lenge siden? Hva med det hun har gjort, er det virkelig noe en bare skal overse?

For det første var hun utro, for det andre har hun løyet i mange år. Men i dine øyne er dette helt greit, fordi det hendte for mange år siden?

Til trådstarter:

Snakk med henne, for det er egentlig bare henne som kan forklare hvorfor hun valgte som hun gjorde. Jeg regner med det var fordi hun var redd for å miste deg, og det igjen viser jo at hun ønsker å være med deg.

Det er ikke dermed sagt det var riktig det hun gjorde, og du behøver nok tid til å komme over dette. Noen hun bør gi deg, for det er tross alt hennes feil at dere er i den situasjonen dere er i nå.

Det er også bar du som vet om dette er noe du kan leve videre med, for det er tross alt noe du bør leve med om du velger å bli hos henne.

Kan du stole på henne i dag, eller føler du at hun kanskje løy litt for lett?

Uansett så ville jeg snakke med henne, og forklart hva dette har gjort med deg. Så får dere ta det fra der, enten dere fortsetter eller om dere går hver deres vei.

[Gjest Piper]

Ja, jeg skjønner heller ikke hvor du vil hen. Jeg skjønner at det plager deg at du ble løyet til, tillitsbrudd etc.

Slik jeg ser det har du to valg

-leve med dama

-gå fra dama

Så er det et par ting som gjør meg nysgjerrig: ville du fremdeles vært sammen med henne om du hadde visst at hun var utro? Er det dette som gnager deg nå, at tidspunktet for å gå fra henne etter syv år blir merkelig, siden du først nå fant ut at hun løy?

Eller var det det at hun løy i seg selv som var ille, og du er sur fordi hun ikke fortalte sannheten.

Hvis du ikke takler utroskap, skjønner jeg godt at hun løy siden hun tydeligvis ville være sammen med deg. Hvis du hadde taklet utroskapen, men ikke at hun løy, så er spm om du burde ha vært tydeligere på hva du kan tilgi.

←

Så det er helt greit å lyge, fordi en vet at den andre ikke takler utroskap? hvordan kan du legge dette på han, for det er faktisk det du gjør. Han måtte vært tydeligere med hva han kunne tilgitt, for da kunne hun valgt å gjøre det han ville tilgi? Hører du selv hvor dumt dette er?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare si det til henne da, at du vet at det skjedde mer enn hun har innrømmet?

Du kan jo si at du er glad for at dere har et liv sammen men at det sårer litt å vite at hun ikke maktet å fortelle sannheten. Om du legger det frem slik at dine følelser og tanker er i fokus så blir det ikke et angrep på henne. "det er litt tungt å gi deg full tillit når jeg ikke har fått ærlighet fra deg, hadde vært fint om vi hadde pratet denne saken ferdig en gang for alle, slik at jeg slipper at tenke mer på det og kan konsentrere meg om det fine vi har sammen."

Ingen vil vel bli ført bak lyset og jeg forstår godt at du tenker på dette. Det kan jo være en fin mulighet til å vise henne at du makter å prate om det på en grei måte.

[Gjest Piper]

Kan du ikke bare si det til henne da, at du vet at det skjedde mer enn hun har innrømmet?

Du kan jo si at du er glad for at dere har et liv sammen men at det sårer litt å vite at hun ikke maktet å fortelle sannheten. Om du legger det frem slik at dine følelser og tanker er i fokus så blir det ikke et angrep på henne. "det er litt tungt å gi deg full tillit når jeg ikke har fått ærlighet fra deg, hadde vært fint om vi hadde pratet denne saken ferdig en gang for alle, slik at jeg slipper at tenke mer på det og kan konsentrere meg om det fine vi har sammen."

Ingen vil vel bli ført bak lyset og jeg forstår godt at du tenker på dette. Det kan jo være en fin mulighet til å vise henne at du makter å prate om det på en grei måte.

←

Så han skal ta hensyn til henne? Hvorfor det? Hvorfor skal ikke han få være forbanna? Selvfølgelig er det viktig at de snakker om det, men jeg syns virkelig ikke hun har fotjent at han skla ta hensyn til hennes følelser. Hun har da ikke gjort noe som tilsier at hun fortjener det, og derfor må han få lvo til å være skuffet, sinna, lei seg og alt annet som han måtte føle.

Men å ta hensyn til hennes følelser, det hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Spesielt ikke siden det er hennes feil at de er der de er nå. Får være måte på hvor "dum" mannen skal være.

[Abr@xas]

Jeg hadde uten tvil blitt både veldig såret og veldig rasende om det flere år senere ville kommet frem at kjæresten min hadde løyet meg rett opp i ansiktet den gang konfrontasjonen fant sted, i tillegg til at det ikke skal snakkes om.

Jeg hadde nok fått trøbbel med å kunne stole på mennesket igjen etter dette, for når løgnen har skjedd èn gang, og hun lever videre med dette i flere år uten å fortelle sannheten, da hadde jeg stilt spørsmålstegn ved om dette kunne ha skjedd flere ganger.

[Gjest Gjest]

Unskyld meg Piper, men sitter du på en jævla fasit her, ettersom du kakler som ei hurpe til alle som har svart?? Hva med å fortelle trådstarter hva DU mener er løsninga og gi fan i å sette deg til doms over alle som svarer i tråden!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, jeg skjønner heller ikke hvor du vil hen. Jeg skjønner at det plager deg at du ble løyet til, tillitsbrudd etc.

Slik jeg ser det har du to valg

-leve med dama

-gå fra dama

Så er det et par ting som gjør meg nysgjerrig: ville du fremdeles vært sammen med henne om du hadde visst at hun var utro? Er det dette som gnager deg nå, at tidspunktet for å gå fra henne etter syv år blir merkelig, siden du først nå fant ut at hun løy?

Eller var det det at hun løy i seg selv som var ille, og du er sur fordi hun ikke fortalte sannheten.

Hvis du ikke takler utroskap, skjønner jeg godt at hun løy siden hun tydeligvis ville være sammen med deg. Hvis du hadde taklet utroskapen, men ikke at hun løy, så er spm om du burde ha vært tydeligere på hva du kan tilgi.

←

Om jeg hadde fortsatt vært sammen med henne om hun hadde fortalt sannheten da? Det kan jeg selvsagt ikke vite, men jeg tror det. Den gangen var jeg til å begynne med rimelig sikker på at det hadde skjedd mer enn hun ville si, men jeg valgte etterhvert å tro på henne.

Det jeg plages med nå er at hun fortsatt lyver om det og i tillegg fordømmer utroskap så sterkt som hun gjør. Den gangen var hun ganske ung, så jeg dømmer henne ikke nå for det hun gjorde den gangen, men det gjør ikke godt at hun tydeligvis aldri har tenkt å fortelle meg om det som egentlig skjedde.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Så han skal ta hensyn til henne? Hvorfor det? Hvorfor skal ikke han få være forbanna? Selvfølgelig er det viktig at de snakker om det, men jeg syns virkelig ikke hun har fotjent at han skla ta hensyn til hennes følelser. Hun har da ikke gjort noe som tilsier at hun fortjener det, og derfor må han få lvo til å være skuffet, sinna, lei seg og alt annet som han måtte føle.

Men å ta hensyn til hennes følelser, det hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Spesielt ikke siden det er hennes feil at de er der de er nå. Får være måte på hvor "dum" mannen skal være.

←

Uansett hvor sint, såret eller skuffet jeg er, vil jeg komme til å ta hensyn til hennes følelser. Mulig jeg ikke burde gjøre det, men vi har hatt så mye bra sammen, og det er ikke slik at jeg forakter henne pga det hun har gjort. Det eneste jeg har å utsette på henne er i grunnen utroskapen den gangen, samt at hun ikke har fortalt meg sannheten. Det er selvsagt ille nok i seg selv, men det nullstiller ikke alt det som er bra mellom oss.

Synes også det er vanskelig å skulle ta det opp - både for min del og for hennes del.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Unskyld meg Piper, men sitter du på en jævla fasit her, ettersom du kakler som ei hurpe til alle som har svart??  Hva med å fortelle trådstarter hva DU mener er løsninga og gi fan i å sette deg til doms over alle som svarer i tråden!

←

Piper har da slett ikke satt seg til doms over de andre. Hun har argumentert imot en del av innleggene, i tillegg til at hun har kommet med konkrete råd. Jeg synes hennes svar har vært av de mest gjennomtenkte så langt (og det mener jeg ikke fordi hun er på "min side").

Hvis du skal slenge dritt synes jeg du skal registrere deg slik at du i det minste viser at du står for dine meninger.

[Gjest Piper]

Unskyld meg Piper, men sitter du på en jævla fasit her, ettersom du kakler som ei hurpe til alle som har svart??  Hva med å fortelle trådstarter hva DU mener er løsninga og gi fan i å sette deg til doms over alle som svarer i tråden!

←

Dette er et åpent diskusjonsforum, og da kan man diskutere alt som blir skrevet i alle trådene. Har du problemer med at jeg svarer på dine innlegg, da bør du ikke skrive her inne.

Jeg har svart trådstarter, men jeg har også stilt spørsmålstegn med visse svar trådstarter har fått. Og de spørsmålene syns jeg faktisk var berettighet. Om du ikke liker det, bør du kanskje ikke svare i et åpent diskusjonsforum.

[Gjest Bellatrix]

Jeg skjønner trådstarter godt. Det er sikkert vanskeligere å stole på henne når hun lyver om utroskapen enn det ville vært om hun var ærlig om den.

[Buster]

Helt klart at dette kan virke svært frustrerende for deg som er blitt løyet til. Jeg hadde nok hatt mine problemer om jeg hadde funnet ut at min kjære hadde løyet for meg gjennom mange år.

Derimot er det veldig viktig å se hva som er hva her. Din kjæreste fortalte deg oppriktig og ærlig og lovet deg at det ikke var noe mer som hadde skjedd, når dette viser seg å ikke stemme er dette direkte løgn og uakseptabelt. Spesielt siden dette er en episode som blir referert til og du spurte henne rett ut om dette.

Noe annet ville vært om hun hadde skjellett i skapet som hun ikke ville snakke om, og du kanskje spurte henne om noe som ikke er en enkelt episode eller tilfelle. Hvor hun svarte noe slikt som at " nei det har ikke vært noe mer eller annet".

Forskjellen her er for min del at hun har direkte prøvd å skjule noe som er viktig for deg eller deres forhold, tenker da på tillitten. At hun har løyet om en episode over mange år betyr ikke at hun har løyet om masse annet, men det er lett å få denne tanken over seg. Personlig ville jeg vært mye mer skeptisk til enkelte ting som hun hadde sagt i fremtiden, om hun da ikke kom med en passe grei forklaring på det hele.

Du kan derimot ikke kreve en forklaring på hvorfor hun har løyet for deg i alle disse år om du ikke er 99,9% sikker på at hun faktisk har løyet. Har du kun dine egne spekulasjoner å bygge på, ja da er det like greit at du holder kjeft. Dette fordi det garantert vil bli sett på fra hennes side at du er typen som aldri glemmer eller kan tilgi, og ville garantert bli svært irritert og skuffet over deg om hun faktisk er uskyldig i dine påstander.

Lykke til ønskes, men tenk deg godt om. Har hun løyet har du krav på å få servert sannheten, dette er det minste man kan forvente fra en man lever sammen med i forhold. Uten tillitt, åpenhet og ærlighet vil et forhold aldri kunne bli godt og lykkelig i lengden.

[Mossa]

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig. Og jeg kan ikke fatte og begripe at hun ikke lar deg få bli ferdig med saken. For å kunne bli ferdig med det må man for det første få en tilståelse (siden du tydeligvis vet at det har skjedd noe) og så må man få lov til å diskutere det...opp og ned i mente, hvis det er det som trengs for å få ting ut av systemet. Og tross alt er ikke det mye å forvente siden det tross alt er hun som har stt seg selv og deg i denne situasjonen!!

Det er ikke snakk om å aldri tilgi, la henne sverge ved bibelen, det er snakk om å få lov til å bearbeide hendelsen på sin egen måte og i sitt eget tempo. Å gå videre, og tilgi 100% kan man kun gjøre etter at man føler at man kan stole på partneren. Og at man føler at partneren virkelig lytter og forstår!