Mamma skal hjerteopereres

[Gjest Gjest nå]

Om ikke lenge skal mamma hjerteopereres. Prognosene er bra, og det er vist bare 5 av 1000 som ikke kommer seg gjennom en slik operasjon.

Men jeg er så utrolig redd for å miste henne. Jeg er i midten av 20-årene, så jeg er jo voksen og trenger ikke mamma lengre på den måten, men jeg er på ingen måte klar for å miste henne. Vi snakker sammen på telefonen nesten hver dag og trives i hverandres selskap. Jeg er så glad i henne og får så mye hjelp og støtte fra henne. Og nå er hun altså syk, noe hun aldri har vært før. Så lenge jeg kan huske har hun knapt nok vært forkjølet. Jeg har en så fryktelig dårlig følelse for denne operasjonen, jeg vet ikke hvorfor. Jeg drømmer om det om natten, om begravelsen hennes og i det hele tatt - jeg føler at jeg er på vei inn i en depresjon. Merker at jeg er kjempetrist for tiden. Jeg er bare så redd.

Det har nok noe med at jeg vet så lite om hva det er som egentlig skal skje. Legene har ikke helt oversikt over hva som er galt, og vi har i det hele tatt fått vite veldig lite. Jeg gruer meg sånn til den skumle operasjonsdagen.

Uff. Måtte bare få det ut. Har litt problemer med å snakke med sambo om dette siden faren hans døde på operasjonsbordet - noe som også skulle være en "rutinemessig" hjerteoperasjon.

[Usikker]

Som du sjøl sier - det går nok bra. Men jeg skjønner at du er redd

[Ann Mari]

Skjønner godt at du er redd, prøv å fokusere på den positive prognosen

Og du, man blir nok aldri for gammel for å behøve en mamma

[Knurr]

Jeg skjønner hvordan du har det! Mammaen min er også verdens beste - og selv om hun er frisk nå, så har jeg aldri vært så redd som jeg var de fire årene hun var syk. Hadde kronisk vondt i magen og alle mulige redsler.

Har ingenting jeg kan si så det hele blir "fikset", men jeg fant etterhvert ut at den eneste grunnen til at det gjør så vondt når du logisk sett "vet" at det kommer til å gå bra, er kjærlighet. Utrolig kjærlighet. Det hjalp meg en del å være oppmerksom på den totalt fraværende sammenhengen mellom logikk og følelser rundt sånne ting.

Og du blir vel ekstra redd på grunn av omstendighetene rundt faren til samboerns død, kan jeg tenke meg. Prøv å prate med han, eller ihvertfall få han til å skjønne hvordan du har det. Ikke alt trenger å bli snakket i hjel, det kan være veldig deilig å få lov til å gråte stille i noens armer også.

Lykke til, begge to!

[Amanlis]

Den redselen du føler er grusom, men det virker som om du skjønner at dette vil gå bra, og det er bra.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner igjen følelsen. Moren min ble operert for kreft for ikke så lenge siden, og dagen hun skulle opereres var jeg helt ødelagt, enda operasjonen vel er det minst skumle med hele sykdommen. Heldigvis virker operasjonen til mamma 100% vellykket, og følelsen når det har gått bra (og ikke minst prognosene etterpå er bra) er utrolig lettende. Da skjønner man både hvor mye denne personen betyr, og at livet er ganske skjørt. En vanskelig ting i ettertid har vært at jeg har blitt veldig fokusert på alle mulige tilfeldigheter og skjebner - dette er vel noe jeg må jobbe meg gjennom...

Du får bare stå på og holde ut ventetida, og så går det jo nesten helt garantert bra. Fokuser på de positive tingene og at du, og moren din, tross alt er heldige. Lykke til:-)

[Eponine]

Det er veldig lett å bli engstelig når et nært familiemedlem skal gjennomgå en alvorlig operasjon eller blir syke. Jeg tror de fleste av oss gjenkjenner den frykten, så du er ikke alene!

Men som du sier, så er det veldig sjeldent at det går dårlig. Og det skal nok gå bra skal du se!

[Gjest gjest1]

Hjerteoperasjoner er de gode på, dette går nok bra skal du se